Jeg har nettopp meldt inn mange nye ord i fellesordlista, de viktige endringene er:
Disse skulle tilsvare det vi ble enige om ang. Gimp :-)
airbrush: - sprøytepistol + luftpensel +
bucket fill: - flatefylling, (områdefylling) + flatefylling, fyll, (områdefylling)
+ clone -s + klon(ing)
+ clone -v + klone
+ crop and resize + beskjære eller endre st&oring;rrelse
+ design -v + lag ny, opprett e.l.
+ elliptical selection + ellipseutvalg
+ flip + speilvend
+ free selection + frihåndsutvalg
- fuzzy Select + fuzzy select(ion)
ink: - blekk, (som verktøy:) fyllepenn + blekk, (som verktøy:) penn
+ key modifier -s + se <a href="#modifikator_key">modifikator key
+ magnify + se <a href="#zoom">zoom</a>
+ measure + mål/måle
+ paintbrush + malepensel
- mønster, søkestreng + mønster(element), søkestreng
+ perspective + perspektiv
+ rectangular selection + rektangelutvalg
+ rotate + roter
+ sample merged + markeringsfletting
+ scale + skaler
+ scissors + saks [bildebehandling]
+ scrollback [mellomlager for skall] + rulleminne
+ select by colour + marker etter farge
- klippe + klippe, (bildebehandling:) forskyv
+ tool box + verktøykasse
- skalere, vise større/mindre + skalere, vise større/mindre, (bildebehandling:) lupe
Hei,
Jeg oversetter for tiden litt programvare via Rosetta i Launchpad.
Jeg ser at ordet «repository» oversettes med «arkiv» eller «kodelager» i fellesordlisten: http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.html
Men dette ordet brukes vanligvis i fri-programvare-sammenheng om en kilde hvor man laster ned eller henter pakker fra. Altså mener jeg at «pakkekilde» er en mye bedre oversettelse.
Andre norske ord som folk ofte bruker for «repository» på diskusjonsforum og lignende er: - Pakkebrønn - Pakkelager (- Repositoriet) (- Repoet)
Men jeg mener det hadde vært lurt å standardisere dette som pakkekilde. Fordi hverken arkiv eller kodelager er dekkende for funksjonen til et «repository» i programvaresammenheng. Dessuten klinger pakkekilde mye bedre enn de andre alternativene folk bruker.
Et programvarearkiv assosieres vanligvis med .zip-filer, .tar-filer og lignende. Kodelager kan være for eksempel «git/cvs/svn repository», men ikke vanlige binær-pakkekilder, slik som brukes av pakkebehandlerne.
Er det noen her som kan legge inn ordet pakkekilde i fellesordlisten?
Mvh, Håvar Nielsen
[Håvar Nielsen]
Men dette ordet brukes vanligvis i fri-programvare-sammenheng om en kilde hvor man laster ned eller henter pakker fra. Altså mener jeg at «pakkekilde» er en mye bedre oversettelse.
repository har flere bruksområder enn som pakkelager. CVS-repository og svn-repository er mye brukt, og der er det ikke et pakkelager men et kildekodearkiv. Lager synes jeg henspeiler på noe som ligger der midlertidig, mens i hvert fall når det gjelder versjonskontrollsystemer ikke er et midlertidig oppbevaringssted men derimot et permanent et. Da synes jeg personlig at arkiv stemmer bedre.
Men jeg mener det hadde vært lurt å standardisere dette som pakkekilde. Fordi hverken arkiv eller kodelager er dekkende for funksjonen til et «repository» i programvaresammenheng. Dessuten klinger pakkekilde mye bedre enn de andre alternativene folk bruker.
Her er jeg uenig, i og med at jeg faktisk bruker arkiv om repository. Se f.eks. URL:http://www.usit.uio.no/it/subversion/ for dokumentasjon der dette er gjort.
Vennlig hilsen,
Håvar Nielsen wrote:
Hei,
Hei! Ja, dette er rett sted å melde inn nye ord eller endringer til fellesordlista, velkommen! Fint om du er med på e-postlista i18n-no@lister.ping.uio.no da slipper vi å huske å sende deg en kopi. Lista har ikke veldig mye trafikk, men er veldig nyttig hvis du oversetter (fri) programvare, da det er her vi tar opp nettopp slike spørsmål som det du stiller nå :-)
Jeg oversetter for tiden litt programvare via Rosetta i Launchpad.
*buntu-oversetter altså?
Jeg ser at ordet «repository» oversettes med «arkiv» eller «kodelager» i fellesordlisten: http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.html
Det stemmer. Jeg ser ordet ble meldt inn slik det er nå i 2002: https://lister.ping.uio.no/pipermail/i18n-no/2002-July/000756.html
Vi tok da en gjennomgang av alle ordene på lista og veldig mye ble endret og lagt til, så ikke alle ordene ble diskutert like grundig, dette er ett av de ordene jeg ikke finner noen nærmere begrunnelse for.
Men jeg synes, som Petter, at Arkiv absolutt kan fungere. Et nettarkiv kan man jo ha alt mulig i: Filmer, programmer, dokumenter osv.
Bokmålsordboka sier bl.a.:
(systematisk ordnet) samling av dokumenter, ting o l bildea-, filma-, platea- / har du sett i a-et? / legge brevet i a-et
Angående betydningen av repository: http://en.wikipedia.org/wiki/Repository lister opp mange.
Men dette ordet brukes vanligvis i fri-programvare-sammenheng om en kilde hvor man laster ned eller henter pakker fra. Altså mener jeg at «pakkekilde» er en mye bedre oversettelse.
Av de ordene du foreslår er iallfall dette det beste :-)
Andre norske ord som folk ofte bruker for «repository» på diskusjonsforum og lignende er:
- Pakkebrønn
Dette er iallfall en oversettelse jeg undrer meg over. Hva i all verden har brønner (reservoarer av vann) med dette å gjøre? Javel, overført betydning, men klinger ikke så bra i mine ører.
- Pakkelager
Som Petter skriver virker dette ordet noe statisk, så da er i så fall pakkekilde bedre.
(- Repositoriet) (- Repoet)
De to siste er iallfall håpløse, da de bare er dårlige engelske halvkopier (unødige fremmedord).
Men jeg mener det hadde vært lurt å standardisere dette som pakkekilde. Fordi hverken arkiv eller kodelager er dekkende for funksjonen til et «repository» i programvaresammenheng. Dessuten klinger pakkekilde mye bedre enn de andre alternativene folk bruker.
Et programvarearkiv assosieres vanligvis med .zip-filer, .tar-filer og lignende.
Nja, for meg er ikke zip-filer o.l arkiver, men pakker. Det er også det fellesordlista har å si om det :-P På engelsk derimot ...
Forøvrig ser jeg «archive» mangler i fellesordlista, så der kan vi jo diskutere hva vi vil ha inn :-)
Forslag:
Archive (om pakkefiler) pakke, (om alt annet) arkiv
Kodelager kan være for eksempel «git/cvs/svn repository», men ikke vanlige binær-pakkekilder, slik som brukes av pakkebehandlerne.
Er det noen her som kan legge inn ordet pakkekilde i fellesordlisten?
Ordet legges bare inn hvis alle er enige :-) Deltakerne på denne lista er oversettere av fri programvare, som du, og har vært med å forme lista til det den er :-D
Hilsen Axel
Søndag 30. september 2007, skrev Axel Bojer:
Jeg har nettopp meldt inn mange nye ord i fellesordlista, de viktige endringene er:
Jeg har forslag til oversettelse av nok et par ord innen samme fagområde:
color management -> fargestyring proof -> prøvetrykk
Begge synes alminnelig brukt på norsk - selvom «proof» også er observert i en del norske artikler.
Til «proof» finnes variantene «soft-proof» og «hard-proof». Det første er 'prøvetrykk' på skjerm og det andre på papir. Jeg kan ikke helt komme på greie, korte oversettelser av disse to, men jeg heller til «prøvetrykk på skjerm» og bare «prøvetrykk».
Andre forslag?
Disse skulle tilsvare det vi ble enige om ang. Gimp :-)
. . .
rotateroter
Jeg skal ikke protestere på en norm dere allerede er blitt enige om, men jeg er litt overrasket over at «roter» velges i stedet for «drei»/«dreie». . .-Bjørn
...
Bjørn Kvisli wrote:
Søndag 30. september 2007, skrev Axel Bojer:
Jeg har nettopp meldt inn mange nye ord i fellesordlista, de viktige endringene er:
Jeg har forslag til oversettelse av nok et par ord innen samme fagområde:
color management -> fargestyring proof -> prøvetrykk
Begge synes alminnelig brukt på norsk - selvom «proof» også er observert i en del norske artikler.
Til «proof» finnes variantene «soft-proof» og «hard-proof». Det første er 'prøvetrykk' på skjerm og det andre på papir. Jeg kan ikke helt komme på greie, korte oversettelser av disse to, men jeg heller til «prøvetrykk på skjerm» og bare «prøvetrykk».
Andre forslag?
Disse skulle tilsvare det vi ble enige om ang. Gimp :-)
. . .
rotateroterJeg skal ikke protestere på en norm dere allerede er blitt enige om, men jeg er litt overrasket over at «roter» velges i stedet for «drei»/«dreie».
«Dreie» er helt fint det :-)
Trenger vi rotere noen sted der dreie ikke passer? Hvis ikke bytter jeg ut :-) (I dette tilfelle er det forøvrig neppe noen problem om man bytter litt mellom de to ordene heller, så for variasjonens skyld kan vi oppføre begge om det er ønskelig.)
Hilsen Axel
Axel Bojer wrote:
Bjørn Kvisli wrote:
Søndag 30. september 2007, skrev Axel Bojer:
Jeg har nettopp meldt inn mange nye ord i fellesordlista, de viktige endringene er:
Jeg har forslag til oversettelse av nok et par ord innen samme fagområde:
color management -> fargestyring
Fargehåndtering har jeg kalt det i Scribus, det er altså mitt forslag :-)
proof -> prøvetrykk
ok, men vi må ha med flere betydninger:
proof bevis, [trykkeprogrammer] prøvetrykk
er et minimum, flere?
Begge synes alminnelig brukt på norsk - selvom «proof» også er observert i en del norske artikler.
Til «proof» finnes variantene «soft-proof» og «hard-proof». Det første er 'prøvetrykk' på skjerm og det andre på papir. Jeg kan ikke helt komme på greie, korte oversettelser av disse to, men jeg heller til «prøvetrykk på skjerm» og bare «prøvetrykk».
Man trykker ikke på skjerm :-) Forhåndsvisning (av trykk) kanskje? Alle andre programmer bruker «Forhåndsvisning» om det man skjer på skjermen før det havner på papiret, så egentlig mener jeg det bør holde. I Scribus innebærer dette gjerne at man lager en pdf-fil som man ser på. Dette kunne man da kalt en prøvefil e.l. Vet ikke hva programmet ditt gjør :-)
Hvilket program er dette, forøvrig?
Hilsen Axel
Fredag 9. november 2007, skrev Axel Bojer:
Axel Bojer wrote:
. .
color management -> fargestyring
Fargehåndtering har jeg kalt det i Scribus, det er altså mitt forslag :-)
Jeg må si jeg liker fargestyring bedre. Sammenhengen dette brukes i er redigering av digitale bilder med såkalte ICC-profiler. Fargestyring er også oppslagsordet norsk Wikipedia bruker. Hvis du googler «fargestyring icc» og «fargehåndtering icc» ser du at det første langt mer alminnlig.
proof -> prøvetrykk
ok, men vi må ha med flere betydninger:
proof bevis, [trykkeprogrammer] prøvetrykk
er et minimum, flere?
Man trykker ikke på skjerm :-)
Forhåndsvisning (av trykk) kanskje? Alle andre programmer bruker «Forhåndsvisning» om det man skjer på skjermen før det havner på papiret, så egentlig mener jeg det bør holde. I Scribus innebærer dette gjerne at man lager en pdf-fil som man ser på. Dette kunne man da kalt en prøvefil e.l. Vet ikke hva programmet ditt gjør :-)
Sant nok, man trykker ikke noe på en skjerm. Jeg får finne noe annet for soft-proof, muligens kan forhåndsvisning brukes til dette også.
Hvilket program er dette, forøvrig?
Det er digiKam
-Hilsen Bjørn
Hilsen Axel
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Bjørn Kvisli wrote:
Fredag 9. november 2007, skrev Axel Bojer:
Axel Bojer wrote:
. .
color management -> fargestyring
Fargehåndtering har jeg kalt det i Scribus, det er altså mitt forslag :-)
Jeg må si jeg liker fargestyring bedre. Sammenhengen dette brukes i er redigering av digitale bilder med såkalte ICC-profiler.
Jeg vet :-)
Fargestyring er også oppslagsordet norsk Wikipedia bruker. Hvis du googler «fargestyring icc» og «fargehåndtering icc» ser du at det første langt mer alminnlig.
Jo, du har rett i det -- jeg tror jeg hentet mitt ord fra Adobe og en del andre programmer med fargestyring, men ok, jeg ser fargestyring kan være like bra, la oss holde på det, da (så må jeg endre litt :-/ )
proof -> prøvetrykk
ok, men vi må ha med flere betydninger:
proof bevis, [trykkeprogrammer] prøvetrykk
er et minimum, flere?
Man trykker ikke på skjerm :-)
Forhåndsvisning (av trykk) kanskje? Alle andre programmer bruker «Forhåndsvisning» om det man skjer på skjermen før det havner på papiret, så egentlig mener jeg det bør holde. I Scribus innebærer dette gjerne at man lager en pdf-fil som man ser på. Dette kunne man da kalt en prøvefil e.l. Vet ikke hva programmet ditt gjør :-)
Sant nok, man trykker ikke noe på en skjerm. Jeg får finne noe annet for soft-proof, muligens kan forhåndsvisning brukes til dette også.
Ja, jeg mener forhåndsvisning bør holde :-)
Hvilket program er dette, forøvrig?
Det er digiKam
Ok.
Hilsen Axel