Hva syntes dere om forslaget i emne-feltet?
- K
On Sun, Jan 09, 2005 at 07:44:29PM +0100, Knut Yrvin wrote:
Hva syntes dere om forslaget i emne-feltet?
Altså, backend = bakstykke Jeg ser i ordlista at vi allerede har frontend = grenseflate
I utgangspunktet synes jeg oversettelsene burde ha den samme strukturen som på engelsk - altså samme stamme i ordet. I så måte kunne jo «bakstykke» og «framstykke» passe selvom jeg ikke synes det klinger så godt, men det gjør jo gjerne ikke ord første gang man hører dem...
Hans
Hva syntes dere om forslaget i emne-feltet?
Altså, backend = bakstykke Jeg ser i ordlista at vi allerede har frontend = grenseflate
I utgangspunktet synes jeg oversettelsene burde ha den samme strukturen som på engelsk - altså samme stamme i ordet. I så måte kunne jo «bakstykke» og «framstykke» passe selvom jeg ikke synes det klinger så godt, men det gjør jo gjerne ikke ord første gang man hører dem...
Då eg spurte om "database backend" for ei tid sidan vart svaret «databasemotor».
Åsmund Skjæveland aasmunds@student.matnat.uio.no skreiv i innlegget news:41E24729.3020708@fys.uio.no:
Då eg spurte om "database backend" for ei tid sidan vart svaret «databasemotor».
Ja, og eg synest dette er mykje betre enn «bakstykke». «Bakstykke» forstår eg ikkje, det er eit nytt, konstruert og uforståelig ord. «Motor» er derimot umiddelbart forståelig.
onsdag 12 januar 2005, 13:18, skrev Karl Ove Hufthammer:
Ja, og eg synest dette er mykje betre enn «bakstykke». «Bakstykke» forstår eg ikkje, det er eit nytt, konstruert og uforståelig ord.
Hva får deg til å konkludere så raskt?
Det er databasemotor som er det nykonstruerte ordet. "Bakstykke" er minst 13 ganger mer i bruk enn "databasemotor". I tillegg er begrepet databasemotor upresist og direkte galt i en rekke sammenheng hvor det er noe annet enn en database som samvirker med et klientprogram. F.eks. en e-postleser som knytter seg mot en e-posttjener kan ha et pop3-bakstykke, ikke en databasemotor. Begrepet bakstykke blir ofte brukt i forbindelse med våpen. Bakstykket kan inneholde en tennstift eller en mekanisme som fyrer ladningen i våpnet. På hånvåpen sitter tennstiften som regel i sluttstykket.
Uansett, bakstykke er et mye brukt ord, og mer generelt og tilpasningsdyktig i forhold til ordet databasemotor som jeg mener passer best på en helt bestemt type dataprogram.
http://www.svartkrutt.net/kamladr.php http://www.jegeren.com/hjemmelading/trykk/kammertrykk.htm
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=bakstykke&bokmaa... bakstykke -> 4900 på google Eksempel på bruk: http://www.foto.no/cgi-bin/nyheter/visnyhet.cgi?id=2731
Eksempel på bruk: databasemotor -> 360 på google http://itpro.no/art/4087.html
mvh Knut Yrvin
* Knut Yrvin knuty@skolelinux.no [2005-01-12 18:21:53 +0100]:
onsdag 12 januar 2005, 13:18, skrev Karl Ove Hufthammer:
Ja, og eg synest dette er mykje betre enn «bakstykke». «Bakstykke» forstår eg ikkje, det er eit nytt, konstruert og uforståelig ord.
Hva får deg til å konkludere så raskt?
Det er databasemotor som er det nykonstruerte ordet. "Bakstykke" er minst 13 ganger mer i bruk enn "databasemotor". I tillegg er begrepet databasemotor upresist og direkte galt i en rekke sammenheng hvor det er noe annet enn en database som samvirker med et klientprogram.
Her har du nok misforstått litt. Evt. har jeg gjort det. Forslaget går ikke på å oversette «backend» med «databasemotor», men å bruke «motor» for «backend».
F.eks. en e-postleser som knytter seg mot en e-posttjener kan ha et pop3-bakstykke, ikke en databasemotor.
Nei, det er _selvsagt_ ikke en databasemotor, men e-posttjeneren har en pop3-motor.
Uansett, bakstykke er et mye brukt ord, og mer generelt og tilpasningsdyktig i forhold til ordet databasemotor som jeg mener passer best på en helt bestemt type dataprogram.
Øh... ja. Men «bakstykke» er et ord jeg aldri har hørt brukt i IT-verdenen, mens motor er ofte brukt, og kan oversettes direkte i engelske ord der de bruker «engine» (som i «layout engine»).
bakstykke -> 4900 på google databasemotor -> 360 på google
databasebakstykke -> 0 på google motor -> 1900000 (begrenset til norske sider)
Eivind
onsdag 12 januar 2005, 19:06, skrev Eivind Tagseth:
Nei, det er _selvsagt_ ikke en databasemotor, men e-posttjeneren har en pop3-motor.
I mine øyne kan dette oppfattes som historieløst, fordi det er tjeneren som er motoren, ikke den delen av et klient-tjener-system som knytter løsningen sammen på klientsiden.
The Free On-line Dictionary of Computing (19 Sep 2003) [foldoc]
back-end
<programming> Any software performing either the final stage in a process, or a task not apparent to the user. A common usage is in a compiler. A compiler's back-end generates machine language and performs optimisations specific to the machine's architecture.
The term can also be used in the context of network applications. E.g. "The back-end of the system handles socket protocols".
Contrast front end.
- K
* Knut Yrvin knuty@skolelinux.no [2005-01-12 20:21:09 +0100]:
onsdag 12 januar 2005, 19:06, skrev Eivind Tagseth:
Nei, det er _selvsagt_ ikke en databasemotor, men e-posttjeneren har en pop3-motor.
I mine øyne kan dette oppfattes som historieløst, fordi det er tjeneren som er motoren, ikke den delen av et klient-tjener-system som knytter løsningen sammen på klientsiden.
<programming> Any software performing either the final stage in a process, or a task not apparent to the user. A common usage is in a compiler. A compiler's back-end generates machine language and performs optimisations specific to the machine's architecture.
Med denne definisjonen er jeg forsåvidt enig. MySQL er en databasemotor, mens MySQL kan bruke innodb som tabell-bakstykke.
Eivind
onsdag 12. januar 2005, 22:47, skrev Eivind Tagseth:
- Knut Yrvin knuty@skolelinux.no [2005-01-12 20:21:09 +0100]:
onsdag 12 januar 2005, 19:06, skrev Eivind Tagseth:
Nei, det er _selvsagt_ ikke en databasemotor, men e-posttjeneren har en pop3-motor.
I mine øyne kan dette oppfattes som historieløst, fordi det er tjeneren som er motoren, ikke den delen av et klient-tjener-system som knytter løsningen sammen på klientsiden.
<programming> Any software performing either the final stage in a process, or a task not apparent to the user. A common usage is in a compiler. A compiler's back-end generates machine language and performs optimisations specific to the machine's architecture.
Med denne definisjonen er jeg forsåvidt enig. MySQL er en databasemotor, mens MySQL kan bruke innodb som tabell-bakstykke.
Vil det si at alle er enige om at vi bruker backend = bakstykke?
-Axel
On Fri, 2005-01-14 at 14:50, Axel Bojer wrote:
onsdag 12. januar 2005, 22:47, skrev Eivind Tagseth:
...
Med denne definisjonen er jeg forsåvidt enig. MySQL er en databasemotor, mens MySQL kan bruke innodb som tabell-bakstykke.
Vil det si at alle er enige om at vi bruker backend = bakstykke?
Fotografer vil bli få merkelige assosiasjoner.
Jeg forbinder bakstykke med et ekstra filmmagasin til studiokameraet, eller et baklokk som kan skrive tekst (dato etc.) på filmen.
«Bakstykke» som en logisk enhet og ikke en fysisk enhet er et ganske langt tankesprang for meg.
Knut Yrvin knuty@skolelinux.no skreiv i innlegget news:200501121821.53815.knuty@skolelinux.no:
onsdag 12 januar 2005, 13:18, skrev Karl Ove Hufthammer:
Ja, og eg synest dette er mykje betre enn «bakstykke». «Bakstykke» forstår eg ikkje, det er eit nytt, konstruert og uforståelig ord.
Hva får deg til å konkludere så raskt?
Det er databasemotor som er det nykonstruerte ordet. "Bakstykke" er minst 13 ganger mer i bruk enn "databasemotor".
Etter det eg kan sjå av lenkjene dine, har du ikkje nemnt eit einaste eksempel der «bakstykke» er brukt i dataprogramsamanheng.
For øvrig var det «motor» eg generelt anbefalte (dette sto i den eine linja mi du ikkje siterte). «Databasemotor» kan me bruka når det er snakk om ein «database backend», mens xxx-motor (eller omskrivingar) kan me bruka i dei fleste andre samanhenger. Og det finst sikkert backend-uttrykk der heilt andre omgrep heller bør brukast.
Begrepet bakstykke blir ofte brukt i forbindelse med våpen. Bakstykket kan inneholde en tennstift eller en mekanisme som fyrer ladningen i våpnet. På hånvåpen sitter tennstiften som regel i sluttstykket.
Heldigvis er det sjeldan me omsett våpenterminologi i fri programvare. Om me skulle komma til å gjera dette, skal me sjølvsagt ikkje bruka «databasemotor» om bakstykket på eit våpen! (Dette heiter for øvrig heiter «breech(ing)» på engelsk.)
bakstykke -> 4900 på google
Eg får berre 381 treff på Google, mot 214 for «databasemotor» (reelt sett er òg dette berre estimat frå Google si sida).
Det vil seia at folk har laga 150 fleire sider om handvåpen og kameraer enn om databasemotorar. Eg ser ikkje at korleis du kan meine dette skal bety at «bakstykke» er eit godt ord for omsetting av «backend»-ar i ymse typar dataprogram.
onsdag 12 januar 2005, 19:07, skrev Karl Ove Hufthammer:
Etter det eg kan sjå av lenkjene dine, har du ikkje nemnt eit einaste eksempel der «bakstykke» er brukt i dataprogramsamanheng.
Hvilke andre sammenheng enn database er det motor blir brukt i data?
- K
Knut Yrvin knuty@skolelinux.no skreiv i innlegget news:200501122018.58321.knuty@skolelinux.no:
onsdag 12 januar 2005, 19:07, skrev Karl Ove Hufthammer:
Etter det eg kan sjå av lenkjene dine, har du ikkje nemnt eit einaste eksempel der «bakstykke» er brukt i dataprogramsamanheng.
Hvilke andre sammenheng enn database er det motor blir brukt i data?
Endinga -motor kan fint brukast i dei fleste tilfella ein brukar «backend» på engelsk. Eksempel (nokre av desse er òg i bruk):
Renderingsmotor[1], stavekontrollmotor, prosesseringsmotor, reknemotor, løysingsmotor ...
[1] Eg ville kalla dette «oppteikningsmotor».
fredag 14 januar 2005, 16:24, skrev Karl Ove Hufthammer:
Renderingsmotor[1], stavekontrollmotor, prosesseringsmotor, reknemotor, løysingsmotor ...
Dette er eksempler på selve tjenesten, ikke eksempler på mekanismen som binder sammen et klientprogram, og en tjeneste ...
- K
* Knut Yrvin knuty@skolelinux.no [2005-01-14 16:43:35 +0100]:
fredag 14 januar 2005, 16:24, skrev Karl Ove Hufthammer:
Renderingsmotor[1], stavekontrollmotor, prosesseringsmotor, reknemotor, løysingsmotor ...
Dette er eksempler på selve tjenesten, ikke eksempler på mekanismen som binder sammen et klientprogram, og en tjeneste ...
Nei, nettopp. Det har jeg også innsett. En renderingsmotor kan ha flere rendering backends (tegnebakstykker?) som f.eks. gif, png, svg osv, men disse er jo ikke selve motoren.
Enchant (http://www.abisource.com/enchant/) er for eksempel et stavekontroll- bibliotek som bruker bakstykker som aspell og ispell for å utføre selve stavekontrollen. Sett fra brukeren av Enchant er Enchant stavekontrollmotoren, mens ispell og aspell er bakstykker. Sett fra ispell/aspell er selvsagt _de_ stavekontrollmotoren.
Eivind
fredag 14 januar 2005, 17:03, skrev Eivind Tagseth:
Enchant (http://www.abisource.com/enchant/) er for eksempel et stavekontroll- bibliotek som bruker bakstykker som aspell og ispell for å utføre selve stavekontrollen. Sett fra brukeren av Enchant er Enchant stavekontrollmotoren, mens ispell og aspell er bakstykker.
Hvis du snur dette til å være logisk riktig, er det ispell/aspell som er stavemotoren, og enchant som er bakstykket til sluttbrukerapplikasjonen - og forstykket til ispell/aspell ...
Altså er enchante bakstykket sett fra applikasjonen ...
- Knut
onsdag 12 januar 2005, 19:07, skrev Karl Ove Hufthammer:
Eg får berre 381 treff på Google, mot 214 for «databasemotor»
En databasemotor oppfatter jeg som selve databasesystemet, eller databasetjeneren om du vil. Den delen som kobler klientprogrammet til databasen, som f.eks. ODBC eller JDBC, er det jeg beskriver som bakstykke. I forhold til databasemotoren er JDBC eller ODBC et frontstykke.
http://en.wikipedia.org/wiki/Database_engine http://en.wikipedia.org/wiki/Back-end http://en.wikipedia.org/wiki/Front-end
Jeg er redd for at man gjør en omnavning av hva som faktisk skjer ved å kalle bakenden av en klient-applikasjon for motor, når man egentlig snakker om at programgrensesnitt mot en databasemotor ...
- K
On Wed, 2005-01-12 at 20:29 +0100, Knut Yrvin wrote:
onsdag 12 januar 2005, 19:07, skrev Karl Ove Hufthammer:
Eg får berre 381 treff på Google, mot 214 for «databasemotor»
En databasemotor oppfatter jeg som selve databasesystemet, eller databasetjeneren om du vil. Den delen som kobler klientprogrammet til databasen, som f.eks. ODBC eller JDBC, er det jeg beskriver som bakstykke. I forhold til databasemotoren er JDBC eller ODBC et frontstykke.
eg er einig. mange ulike typar applikasjonar kan ha eit MySQL-bakstykke, det vil seie at dei lagrar og/eller slår opp sine data i ein MySQL-database. poenget er at bakstykket kan byttast ut med eit anna, t.d. eit LDAP-bakstykke, om du heller vil bruke det. mellom applikasjonen og bakstykket må ein ha eit grensesnitt som tillet slike utbyttingar, og bakstykket har ansvaret for å omforme dette grensesnittet til det motoren snakkar.
du kan ikkje kalle desse bakstykka for motorar, for det impliserer at applikasjonen sjølv inneheld motoren. Exim har eit LDAP-bakstykke, men inneheld ikkje ein LDAP-motor.
mandag 10 januar 2005, 09:48, skrev Hans F. Nordhaug:
Altså, backend = bakstykke
Her står det backend -> motor: http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.html
Jeg mener dette aktualiserer backend -> bakstykke ...
- K