----- Original Message ----- From: Knut Yrvin knuty@skolelinux.no
Jeg fikk rettet beløpet til 1 105 000 i første runde. I tillegg gikk jeg gjennom forholdstall som f.eks. at 1/3 var oversatt til at det nå er 1/5 som er oversatt osv.
Bra.
Det er no eitt problem: summen. 1,1 mill er det dobbelte av det vi søkte om sist. Problemet er ikkje å forklare at timetalet er dobla, her lagar thomas og/eller børre eit fint brev. Det er sjølvsagt flaut å gjere feil ("kva hadde skjedd viss vi hadde fått "ja", jo vi hadde kome springande etter ein halvmillion til"), men ved å fortelje om det får vi saka ut av verda.
Verre er det at summen blir 1,1. Og her oppfordrar eg folk med betre pengepsykologisk bakgrunn å seie noko. Vil denne summen vere så stor at vi får "nei" frå starten av? Problemet med han er at sjølve timetalet (813 timer + 50 % sjekk) ssv. er det mest realistiske vi har så langt, men timeprisen på 750,- framleis er henta frå ei anna verd enn vår. Marknadspris, ja, så for den summen Får Vi Jobben Gjort, men med eit avskrekkande resultat.
Bør vi mekke på noko for å få summen under 1,0 mill, slik at talet dermed ser litt kortare ut?
a. ved å endre timebeløpet? b. ved å ta ut ein vilkårleg del av timane og seie at "desse er dugnad"?
Synspunkt?
[Trond Trosterud]
Verre er det at summen blir 1,1. Og her oppfordrar eg folk med betre pengepsykologisk bakgrunn å seie noko. Vil denne summen vere så stor at vi får "nei" frå starten av? Problemet med han er at sjølve timetalet (813 timer + 50 % sjekk) ssv. er det mest realistiske vi har så langt, men timeprisen på 750,- framleis er henta frå ei anna verd enn vår. Marknadspris, ja, så for den summen Får Vi Jobben Gjort, men med eit avskrekkande resultat.
Bør vi mekke på noko for å få summen under 1,0 mill, slik at talet dermed ser litt kortare ut?
a. ved å endre timebeløpet? b. ved å ta ut ein vilkårleg del av timane og seie at "desse er dugnad"?
Synspunkt?
Jeg synes ingen av alternativene er gode. Vi bør ikke skjule prisen på arbeidet, og vi bør ikke legge skjul på hvor mye arbeide som faktisk må gjøres.
Det vi heller bør gjøre er å klargjøre at summen er totalen for alt arbeidet. Hvis vi får mindre, så blir det mindre gjort. Det bør antagelig også legges ved en kalkyle for hva som er nødvendige utgifter for i det hele tatt å komme igang (jeg antar litt administrasjon, og den tekniske tilpassingen samt noen basepakker), og hva som er variable utgifter. Dermed gis sametinget et valg om hvor mye de ønsker å støtte Skolelinux med, og de vet at det er også fornuft i å gi mindre en 1.1 mill hvis de synes det er ønskelig.
----- Original Message ----- From: Petter Reinholdtsen petter.reinholdtsen@usit.uio.no To: Trond Trosterud trond.trosterud@c2i.net Cc: Knut Yrvin knuty@skolelinux.no; i18n-no@lister.ping.uio.no Sent: Sunday, September 22, 2002 10:28 AM Subject: Re: [i18n-no] SV: [i18n-sme]Re: Svar fra Sametinget.
[Trond Trosterud]
a. ved å endre timebeløpet?
b. ved å ta ut ein vilkårleg del av timane og seie at "desse er dugnad"?
Synspunkt?
Jeg synes ingen av alternativene er gode. Vi bør ikke skjule prisen på arbeidet, og vi bør ikke legge skjul på hvor mye arbeide som faktisk må gjøres.
Det vi heller bør gjøre er å klargjøre at summen er totalen for alt arbeidet. Hvis vi får mindre, så blir det mindre gjort. Det bør antagelig også legges ved en kalkyle for hva som er nødvendige utgifter for i det hele tatt å komme igang (jeg antar litt administrasjon, og den tekniske tilpassingen samt noen basepakker), og hva som er variable utgifter. Dermed gis sametinget et valg om hvor mye de ønsker å støtte Skolelinux med, og de vet at det er også fornuft i å gi mindre en 1.1 mill hvis de synes det er ønskelig.
Petter sitt framlegg er godt. Alle bidrag til modulisering av søknaden (det er ikkje mange setningane som skal til) er velkomne.
Trond.
søndag 22 september 2002, 08:29, skrev Trond Trosterud:
Verre er det at summen blir 1,1. Og her oppfordrar eg folk med betre pengepsykologisk bakgrunn å seie noko. Vil denne summen vere så stor at vi får "nei" frå starten av?
Rapporter fra tre fylker slår fast at det er millioner av kroner å spare hvert år på å bytte fri programvare. I Kommunal rapport står det:
Jessheim sparer 250.000 kr
Ifølge beregninger i Akershus kan en videregående skole i gjennomsnitt spare 50.000 kroner i året på reduserte lisenskostnader hvis elevene får OpenOffice. Til sammen kan fylkeskommunen spare 1,7 millioner kroner i året. Skiftes programvaren ut også på lærerværelset og i administrasjonen, blir besparelsene enda større.
Jessheim videregående skole har benyttet den engelske versjonen av OpenOffice i et par år. IT-ansvarlig Kjell Aarflot er meget fornøyd. I stedet for å oppgradere til ny versjon av Microsofts pakke, kommer skolen neste år til å installere det gratis programmet på 250 maskiner. Dermed sparer skolen rundt en kvart million kroner.
Grunnet de store besparelsene og faglig-pedagogiske evalueringer i positiv retning gjør nå tre fylker betydelig arbeide med oversetting av fri programvare til nynorsk og bokmål: http://www.openofficeorg.no/
Ved å satse på oversetting av fri programvare unngår man høye fremtidige kostnader ved leie av lukket programvare. Man kan doble levetiden på dagens dataustyr, og man halverer tiden som brukes til drift.
Noen spørsmål vi bør kunne svar på er:
1. Hvor mange datamaskiner brukes av samisktalende personer i dag? 2. Hva vil de måtte betale for å fortsette dagens løsning der man kjøper bokmålsoversatt Windows-programmer?
----- Original Message ----- From: Knut Yrvin knuty@skolelinux.no To: Trond Trosterud trond.trosterud@c2i.net; i18n-no@lister.ping.uio.no Sent: Sunday, September 22, 2002 12:16 PM Subject: Re: [i18n-no] SV: [i18n-sme]Re: Svar fra Sametinget.
søndag 22 september 2002, 08:29, skrev Trond Trosterud:
Verre er det at summen blir 1,1. Og her oppfordrar eg folk med betre pengepsykologisk bakgrunn å seie noko. Vil denne summen vere så stor at vi får "nei" frå starten av?
Rapporter fra tre fylker slår fast at det er millioner av kroner å
spare hvert år på å bytte fri programvare. (...) Ved å satse på oversetting av fri programvare unngår man høye fremtidige kostnader ved leie av lukket programvare. Man kan doble levetiden på dagens dataustyr, og man halverer tiden som brukes til drift.
Noen spørsmål vi bør kunne svar på er:
- Hvor mange datamaskiner brukes av samisktalende personer i dag?
- Hva vil de måtte betale for å fortsette dagens løsning der
man kjøper bokmålsoversatt Windows-programmer?
Desse reknestykka skil seg litt frå dei på norsk side, i og med at det kanskje er 15000 samiske databrukarar i Noreg, på 5000 private maskiner, + administrasjon av eit par språkkonsulentar i 5 kommunar og 2 fylkeskommunar + grunnskole for eit par tusen elevar. Ein del er det jo, men ikkje like mange som for norsk, for å seie det slik. Og vi er enno langt unna komplette løysingar. Men bevares, ein skilnad i vår samanheng er at vi har #den einaste# samiskspråklege versjonen (når vi får han), dessverre er dei vaksne meir van med norsk enn med samisk, så det er ungane vi må satse på. Altså: Ja, Knut, eg er samd med deg, men eg truru ikkje det økonomiske slår like hardt her, som stordriftsfordelane er så mykje mindre.
søndag 22 september 2002, 19:45, skrev Trond Trosterud:
i og med at det kanskje er 15000 samiske databrukarar i Noreg, på 5000 private maskiner, + administrasjon av eit par språkkonsulentar i 5 kommunar og 2 fylkeskommunar + grunnskole for eit par tusen elevar. Ein del er det jo, men ikkje like mange som for norsk, for å seie det slik.
Med andre ord koster alternativet minst: 20.000 ganger 1000 kroner = 20 millioner hvert år.
Da har jeg tatt tak i minimum skole-lisensbetingelser som gjelder fra sommeren 2002 etter at Microsoft endret avtalen med Staten midt i avtaleperioden.
Med Linux får man i tillegg nynorsk og bokmålsoversatt programvare blant annet i regi av flere fylker: www.openofficeorg.no
- Knut
----- Original Message ----- From: Knut Yrvin knuty@skolelinux.no To: i18n-no@lister.ping.uio.no Cc: Trond Trosterud trond.trosterud@c2i.net Sent: Sunday, September 22, 2002 8:18 PM Subject: Re: SV: [i18n-no] SV: [i18n-sme]Re: Svar fra Sametinget.
søndag 22 september 2002, 19:45, skrev Trond Trosterud:
i og med at det kanskje er 15000 samiske databrukarar i Noreg, på 5000 private maskiner, + administrasjon av eit par språkkonsulentar i 5 kommunar og 2 fylkeskommunar + grunnskole for eit par tusen elevar. Ein del er det jo, men ikkje like mange som for norsk, for å seie det slik.
Med andre ord koster alternativet minst:
20.000 ganger 1000 kroner = 20 millioner hvert år.
Nei, nei. 5000 private maskiner som aldri betaler eit øre i lisenspengar, ut over det dei betalte då dei kjøpte maskina.
Den eventuelle lisensen går til skolemaskinene for ca. 2000 elevar + til admin av 5 kommunar + ein del spesialfunksjonar hos 2 fylkeskommunar + ganse mange statlege etatar. Men altså berre for dei som har XP, og det er nok ikkje mange skolar på lenge enno. I alle fall er dette utgifter som er spreidd, og dei vi ber om pengar frå tenkjer ikkje på kollektiv sparing av denne typen, dei tenkjer berre på sitt eige budsjett, dessverre.
I alle fall vil det vere språklege og ikkje økonomiske argument som veg tyngst, vil eg tru.
Med Linux får man i tillegg nynorsk og bokmålsoversatt
programvare blant annet i regi av flere fylker: www.openofficeorg.no
Det er jo sant, men bm har dei altså allereie frå MS.
Såm som sagt, program på samisk og full kontroll over eiga lokalisering er det vi må framheve i samisk samanheng.
Trond.
mandag 23 september 2002, 21:32, skrev Trond Trosterud:
Nei, nei. 5000 private maskiner som aldri betaler eit øre i lisenspengar, ut over det dei betalte då dei kjøpte maskina.
Og hvor har du dette fra?
- Knut
mandag 23 september 2002, 21:32, skrev Trond Trosterud:
Nei, nei. 5000 private maskiner som aldri betaler eit øre i lisenspengar, ut over det dei betalte då dei kjøpte maskina.
Måndag 23 september 2002 22:48 skreiv Knut Yrvin:
Og hvor har du dette fra?
Før var det slik at de absolutt fleste betaler lisenspenger til Microsoft en eneste gang. Betaling skjer ved kjøp av ny datamaskin. Det er ikke så mange som kjøpte Office-lisenser da man piratkopierer. I følge BSA (Business Software Aliance) er rundt 35% av programvaren piratkopiert.
Som et svar på dette har Microsoft lagt om hele sitt lisensprogram for privatpersoner og bedriftskunder. Lisensprogrammet ble introdusert 25 oktober 2001 ved lansering av Windows XP.
Det nye er nøkkelregistrering og produktovervåkning med innebygde brukersperrer. Man må registrere "sitt" eksemplar av Windows over Internett eller via telefon for å kunne bruke systemet. Det er bygd inn foreldelsesmekanismer i Windows XP. Legger man til en sentral datamaskindel som mer minne eller ny harddisk telles Windows ned. Etter 8 nedtellinger slutter Windows å virke normalt. Man kan _ikke_ overføre sitt eksemplar på sin datamaskin til nye eiere. Produktovervåkningen og brukersperrene er også bygd inn i Office XP.
Hva betyr dette for vanlige brukere.
1. Din bruk av Windows XP overvåkes. 2. Du kan ikke låne bort ditt eksemplar av Windows, enten det er Office eller operativsystemet. Installerer en venn ditt eksemplar slutter din datamaskin å virke. 3. Dataprogrammet foreldes. 4. Microsoft kan deaktivisere ditt system om de har mistanke om ikke legitim installasjon. 5. Sensitive persondata lagres på uforsvarlig vis.
Lagringen av persondata på Microsoft-måten er ulovlig fastslår Den føderale handelskommisjonen i USA. amerikansk lov. Microsoft har inngått forlik med kommisjonen. Systemet er avviklet i sin nåværende form, og man tillater full offentlig gjennomgang av eksisterende og framtidige systemer.
Kort sagt. Vanlig brukere må betale minst 4000 kroner pr. datamaskin ved bruk av Office. Det gis skolerabatter. Selv med disse rabattene koster snart fire kontorprogram halvparten av hva det koster å kjøpe ny datamaskin. Selv med skolerabatter koster det skolene opp til 45% av læremiddelbudsjettet å kjøpe programvare fra Microsoft.
Kilder: http://developer.skolelinux.no/info/rapporter/forprosjekt/node7.html#SECTION... http://theregister.co.uk/content/archive/26590.html http://www.ftc.gov/opa/2002/08/microsoft.htm
- Knut