Selv synes jeg ordet «nisse» er en kolossalt skrekkelig oversettelse av «daemon», og jeg har testet ut uttrykket på andre personer, og det har stort sett utløst angst og depresjoner. Jeg foreslår man skriver «tjenerprogram», «tjenesteprogram» eller liknende, og heretter bruker «nisse» kun om overnaturlige vesener med rød topplue og langt skjegg.
Dog lurer jeg på hvordan i all verden noen kom på å bruke ordet «nisse»?
---------- Forwarded Message ---------- From: knuty@skolelinux.no To: commits@skolelinux.no
[...]
-#, fuzzy msgid "<p>The pppd daemon died unexpectedly!</p>" -msgstr "pppd-daemonen døde uventet!" +msgstr "<p>pppd-nissen døde uventet.</p>"
Morten Hustveit mortehu@student.matnat.uio.no skreiv i innlegget news:200207282103.16081@hest:
Selv synes jeg ordet «nisse» er en kolossalt skrekkelig oversettelse av «daemon», og jeg har testet ut uttrykket på andre personer, og det har stort sett utløst angst og depresjoner.
:)
Jeg foreslår man skriver «tjenerprogram», «tjenesteprogram» eller liknende,
Ein «daemon» er vel omtrent det Microsoft kallar «service»/«tjeneste» i sine nye program. «Teneste» er ei grei omsetjing, etter mi meining. (Men eigentlig likte eg «nisse» òg.)
og heretter bruker «nisse» kun om overnaturlige vesener med rød topplue og langt skjegg.
Eg føreslår å bruka «demon», ev. «djevel», om overnaturlige vesen med raud topphua og langt skjegg.
On Sun, 28 Jul 2002, Morten Hustveit wrote:
Selv synes jeg ordet «nisse» er en kolossalt skrekkelig oversettelse av «daemon», og jeg har testet ut uttrykket på andre personer, og det har stort sett utløst angst og depresjoner. Jeg foreslår man skriver «tjenerprogram», «tjenesteprogram» eller liknende, og heretter bruker «nisse» kun om overnaturlige vesener med rød topplue og langt skjegg.
Hmmm... Det kan nesten virke som «nisse» formidlet essensen helt riktig! ;-)
Dog lurer jeg på hvordan i all verden noen kom på å bruke ordet «nisse»?
Noen kjente det historiske opphavet til bruken av «daemon», og kom til at den norske analogien var «nisse». «Daemons» er små programmer som arbeider i det stille, og snapper opp filer og jobber mens du ser en annen vei. En lignende atferd hadde «småfolket» som folk trodde på før i tiden. Jeg synes det er forstemmende om oversettelsene skal strippe vekk alle kulturelle og historiske referanser. Metaforene blir så mye flatere av det.
I denne sammenhengen er «tjeneste» en metafor, det også.
On Sunday 28 July 2002 21:56, Herman Robak wrote:
Dog lurer jeg på hvordan i all verden noen kom på å bruke ordet «nisse»?
Noen kjente det historiske opphavet til bruken av «daemon», og kom til at den norske analogien var «nisse».
Fra foldoc:
daemon
<operating system> /day'mn/ or /dee'mn/ (From the mythological meaning, later rationalised as the acronym "Disk And Execution MONitor") A program that is not invoked explicitly, but lies dormant waiting for some condition(s) to occur. The idea is that the perpetrator of the condition need not be aware that a daemon is lurking (though often a program will commit an action only because it knows that it will implicitly invoke a daemon).
Når jeg hører ordet «nisse», tenker jeg enten på en kar som deler ut pakker, eller en tulling («Din nisse!»). Feilmeldinger om nisser som blir drept eller sender ugyldige pakker tror jeg ikke fungerer spesielt bra på norsk.
Jeg synes det er forstemmende om oversettelsene skal strippe vekk alle kulturelle og historiske referanser. Metaforene blir så mye flatere av det.
Jeg synes at det er trist om programmene i Skolelinux skal gjøres uforståelige fordi oversetterene innfører nye ikke-åpenbare metaforer. Det finnes dog forståelige metaforer, som for eksempel drap av programmer. De som ikke har hørt metaforen før (gjerne MS Windows-brukere), vil nok forstå det alikevel, ettersom de allerede er vant til at programmer kræsjer eller henger seg.
Hvorfor ikke bruke det norske ordet demon? Det likner på det engelske ordet (slik at de som er vandt til det engelske ordet kjenner seg igjen) og ordet selv har omtrent samme betydning.
Arne
----- Original Message ----- From: "Morten Hustveit" mortehu@student.matnat.uio.no To: i18n-no@lister.ping.uio.no Sent: Monday, July 29, 2002 12:21 AM Subject: [i18n-no] Re: [i18n-nb] «Nisse» som oversettelse for «daemon»
On Sunday 28 July 2002 21:56, Herman Robak wrote:
Dog lurer jeg på hvordan i all verden noen kom på å bruke ordet «nisse»?
Noen kjente det historiske opphavet til bruken av «daemon», og kom til at den norske analogien var «nisse».
Fra foldoc:
daemon
<operating system> /day'mn/ or /dee'mn/ (From the mythological meaning, later rationalised as the acronym "Disk And Execution MONitor") A program that is not invoked explicitly, but lies dormant waiting for some condition(s) to occur. The idea is that the perpetrator of the condition need not be aware that a daemon is lurking (though often a program will commit an action only because it knows that it will implicitly invoke a daemon).
Når jeg hører ordet «nisse», tenker jeg enten på en kar som deler ut pakker, eller en tulling («Din nisse!»). Feilmeldinger om nisser som blir drept eller sender ugyldige pakker tror jeg ikke fungerer spesielt bra på norsk.
Jeg synes det er forstemmende om oversettelsene skal strippe vekk alle kulturelle og historiske referanser. Metaforene blir så mye flatere av det.
Jeg synes at det er trist om programmene i Skolelinux skal gjøres uforståelige fordi oversetterene innfører nye ikke-åpenbare metaforer. Det finnes dog forståelige metaforer, som for eksempel drap av programmer. De som ikke har hørt metaforen før (gjerne MS Windows-brukere), vil nok forstå det alikevel, ettersom de allerede er vant til at programmer kræsjer eller henger seg.
_______________________________________________ i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
mandag 29. juli 2002, 01:31, skrev Arne Christian Hårseth : l Hvorfor ikke bruke det norske ordet demon? l Det likner på det engelske ordet (slik at de som er vandt til det engelske l ordet kjenner seg igjen) og ordet selv har omtrent samme betydning.
Her i Openoffice.org-programmene har vi (kanskje i mangel av noe bedre) bare brukt daemon; det ser sært og fremmed ut, men for de fleste nybegynnere *er* kanskje en daemon det ... (Uten at dette er noe avgjørende argument fra min side imot andre løsninger) ...
Axel
l Arne l l ----- Original Message ----- l From: "Morten Hustveit" mortehu@student.matnat.uio.no l To: i18n-no@lister.ping.uio.no l Sent: Monday, July 29, 2002 12:21 AM l Subject: [i18n-no] Re: [i18n-nb] «Nisse» som oversettelse for «daemon» l l l On Sunday 28 July 2002 21:56, Herman Robak wrote: l l > > Dog lurer jeg på hvordan i all verden noen kom på å bruke ordet «nisse»? l > l > Noen kjente det historiske opphavet til bruken av «daemon», og kom l > til at den norske analogien var «nisse». l l Fra foldoc: l l daemon l l <operating system> /day'mn/ or /dee'mn/ (From the mythological l meaning, later rationalised as the acronym "Disk And Execution l MONitor") A program that is not invoked explicitly, but lies l dormant waiting for some condition(s) to occur. The idea is l that the perpetrator of the condition need not be aware that a l daemon is lurking (though often a program will commit an l action only because it knows that it will implicitly invoke a l daemon). l l Når jeg hører ordet «nisse», tenker jeg enten på en kar som deler ut pakker, l eller en tulling («Din nisse!»). Feilmeldinger om nisser som blir drept l eller sender ugyldige pakker tror jeg ikke fungerer spesielt bra på norsk. l l > Jeg synes det er forstemmende om oversettelsene skal strippe vekk alle l > kulturelle og historiske referanser. Metaforene blir så mye flatere l > av det. l l Jeg synes at det er trist om programmene i Skolelinux skal gjøres l uforståelige l fordi oversetterene innfører nye ikke-åpenbare metaforer. Det finnes dog l forståelige metaforer, som for eksempel drap av programmer. De som ikke har l hørt metaforen før (gjerne MS Windows-brukere), vil nok forstå det alikevel, l ettersom de allerede er vant til at programmer kræsjer eller henger seg. l l _______________________________________________ l i18n-no mailing list l i18n-no@lister.ping.uio.no l https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no l l l l l _______________________________________________ l i18n-no mailing list l i18n-no@lister.ping.uio.no l https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no l l
mandag 29 juli 2002, 09:38, skrev Axel Bojer:
Her i Openoffice.org-programmene har vi (kanskje i mangel av noe bedre) bare brukt daemon; det ser sært og fremmed ut, men for de fleste nybegynnere *er* kanskje en daemon det ... (Uten at dette er noe avgjørende argument fra min side imot andre løsninger) ...
Daemon er også et utrykk for en person som jobbe som en hest (a demon for work, works like a daemon). Samtidig opererer man i det skjulte. Nisser gjør akkurat det mente hermanr@ifi.uio.no (Message-ID: Pine.GSO.4.21.0112031019040.16310-100000@einn.ifi.uio.no Mon Dec 03 10:22:55 2001).
Det var oppe en rekke andre forslag før mange sluttet seg til begrepet nisse. For å nevne noen: hest, ånd, maur osv.
Demoner har ikke helt den samme betydningen på norsk selv om akronymet senere er rasjonalisert til `Disk And Execution MONitor'.
Nisse er på en måte lang mer koseslig begrep og har en norsk klang og forstålig funksjonalitet.
On Monday 29 July 2002 11:03, Knut Yrvin wrote:
Det var oppe en rekke andre forslag før mange sluttet seg til begrepet nisse. For å nevne noen: hest, ånd, maur osv.
Hvorfor må man nødvendigvis bruke en metafor?
Nisse er på en måte lang mer koseslig begrep og har en norsk klang og forstålig funksjonalitet.
Jeg synes at det er irrelevant om ordet er koselig eller klinger norsk, så lenge det bringer frykt og avsky mot Skolelinux-prosjektet (etter at jeg prøvde ut ordet på en IRC-kanal, #linux.no, ble det utlevert ganske kraftig hets mot oversetterene).
On Mon, 29 Jul 2002, Morten Hustveit wrote:
On Monday 29 July 2002 11:03, Knut Yrvin wrote:
Nisse er på en måte lang mer koseslig begrep og har en norsk klang og forstålig funksjonalitet.
Jeg synes at det er irrelevant om ordet er koselig eller klinger norsk, så lenge det bringer frykt og avsky mot Skolelinux-prosjektet (etter at jeg prøvde ut ordet på en IRC-kanal, #linux.no, ble det utlevert ganske kraftig hets mot oversetterene).
Dét ville jeg ikke tatt så tungt. Hvor representative er folket på #linux.no for vår målgruppe, _lærerne_?
On Monday 29 July 2002 11:03, Knut Yrvin wrote:
Nisse er på en måte lang mer koseslig begrep og har en norsk klang og forstålig funksjonalitet.
Hvordan kan det være forståelig? Det høres helt pling ut spør du meg.
Jeg synes at det er irrelevant om ordet er koselig eller klinger norsk,
så
lenge det bringer frykt og avsky mot Skolelinux-prosjektet (etter at jeg prøvde ut ordet på en IRC-kanal, #linux.no, ble det utlevert ganske
kraftig
hets mot oversetterene).
Dét ville jeg ikke tatt så tungt. Hvor representative er folket på #linux.no for vår målgruppe, _lærerne_?
Med valg av "nisse" føler jeg at det antydes noe om inteligensnivået til lærerne. Selv om dette er et skolelinux-prosjekt er det da mange andre som kan dra nytte av det! Jeg fikk ingen tilbakemelding på mitt forslag om "demon"?
Arne
tirsdag 30 juli 2002, 00:19, skrev Arne Christian Hårseth:
Jeg fikk ingen tilbakemelding på mitt forslag om "demon"?
At ordet 'nisse' høres rart ut betyr ikke at forslaget sier noe om intelligensnivået til lærerne, like lite som ordet 'demon' beskriver hva vi skulle mene om lærere.
Argumentet for å bruke nisse framfor demon er at ordet er positivt og det uttrykker hva slags type program man snakker om. Demoner i norsk betydning gjør betydelig ugang. Dette er i motsetning til det engelske begrepet der 'deamon' også har en positiv klang (a person who is part mortal and part god, One's genius; a tutelary spirit or internal voice; as, the demon of Socrates. [Often written d[ae]mon.]).
:-) Knut
tir, 2002-07-30 kl. 00:54 skrev Knut Yrvin:
Argumentet for å bruke nisse framfor demon er at ordet er positivt og det uttrykker hva slags type program man snakker om. Demoner i norsk betydning gjør betydelig ugang. Dette er i motsetning til det engelske begrepet der 'deamon' også har en positiv klang (a person who is part mortal and part god, One's genius; a tutelary spirit or internal voice; as, the demon of Socrates. [Often written d[ae]mon.]).
Eg må eigenleg ikkje svara på noko her i det heile, før at han der Petter Reinholdtsen har meldt meg inn i heile greia. Det har til no ikkje vart fleire enn 4 veker fram til nå, so eg lyt smørja meg in med tolmod.
Ingen her som har nemnt "draug". "Nisse" fanken: han er "draug" som daemon heiter.
Helsing,
Tonni,
Mangeåreg Unix person.
On 31 Jul 2002, Tony Earnshaw wrote:
Ingen her som har nemnt "draug". "Nisse" fanken: han er "draug" som daemon heiter.
Det ble nevnt litt før at «nisse» førte til angstanfall hos brukere, har du tenkt å skremme vettet av dem helt? :-)
Det nissen gjør på en gard gjør «nissene» på systemet: jobber stille og usett i bakgrunnen og holder det i gang. Av og til kan de straffe deg om du ikke steller godt med dem -
Helsing,
Hei Tonni, lenge siden sist ..
Tonni,
Mangeåreg Unix person.
- og katteperson, samt noe så uvanlig som en engelskmann som skriver et nynorsk langt, langt bedre enn de fleste bokmålsbrukere. Folkens, Tonni er en ressurs for prosjektet, ta vel i mot ham
Bjørn
Det var oppe en rekke andre forslag før mange sluttet seg til begrepet nisse. For å nevne noen: hest, ånd, maur osv.
Demoner har ikke helt den samme betydningen på norsk selv om akronymet senere er rasjonalisert til `Disk And Execution MONitor'.
Nisse er på en måte lang mer koseslig begrep og har en norsk klang og forstålig funksjonalitet.
Fant en beskrivelse her: http://www.multicians.org/mgd.html
"A beneficent spirit. A process, not associated with a human operator..."
nisse er et fint ord :-)
roy