Noen som veit/hugsar kva kommandoord som er brukte på norsk (nb, nn) i programmeringsspråket Logo? LibreOffice inneheld ei enkel utgåve av Logo kalla LibreLogo. Dei fleste kommandoane er omsette, men ikkje alle.
I den norske omsetjinga (nn) held eg på å legga inn både engelske og norske kommandonamn, men får ikkje sjå om det verkar før ved neste oppdatering. I tilfelle kan brukarane velja det eine eller det andre, eller ei blanding.
Det er ikkje meininga å byrja ein diskusjon om programmering bør lærast med engelske eller norske kommandonamn, bare kva kommandoane bør heite på norsk.
Noen kommandoar som ikkje er omsette (Kvar linje er same kommandoen, men med ulike namn). PENJOINT / LINEJOINT (Samankoplinga av linjer. Moglege val: "rounded" ("avrunda"), "miter" ("skarp"), "bevel" ("skråkant") og "none" ("ingen"). Gjeldande norsk omsetjing i parentes). FONTCOLOR / TEXTCOLOR / TEXTCLOUR FONTSIZE / TEXTSIZE / TEXTHEIGHT UPRIGHT / NORMAL CLEARSCREEN /cs HIDETURTLE /ht / HIDEME (vis skjelpadda) SHOWTURTLE /st / SHOWME (gøym skjelpadda) POSITION / POS / SETPOS HEADING / SETHEADING / SETH (Set retninga skjelpadda skal peike mot) PICTURE / PIC REPCOUNT (Teljar i for- og whileløkker) INT (for integer, heiltal) SQRT (for square root, kvadratrot) TUPLE (konvertering til Python tuple (ei form for liste som ikkje kan forandrast)) SUB (for substitute, byte ut) FINDALL MAX IN / " (for inch, tomme) GRAY / GREY (fargen grå)
Sjølv om omsetjinga av noen av kommandoane ser innlysande ut, kjem eg ikkje med forslag i denne omgangen.
*Logo*: Programmeringa i Logo gjekk i utgangspunktet ut på å flytte ei «skjelpadde» rundt på golvet eller skjermen med ulike kommandoar. Difor er språket også kalla skjelpaddegrafikk ("turtle graphics"). Det er seinare utvida med andre funksjonar, men er framleis svært enkelt. Blei utvikla for å brukast i den første innføringa i programmering.
Kolbjørn Stuestøl
Eg er kanskje ikkje så god til å leita, men søk på Internett var utan resultat, difor spørsmålet her: Kva er fontweight (font weight) på norsk? Bruker typografane andre ord for dette? Skriftvekting? Kolbjørn Stuestøl
Styrkegrad er ett ord man kan bruke. Se artikkelen om fet skrift på typografi.no for et eksempel: http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=448&kID=69&...
- Sigmund Hansen
Den 09.01.2014 22:21, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Eg er kanskje ikkje så god til å leita, men søk på Internett var utan resultat, difor spørsmålet her: Kva er fontweight (font weight) på norsk? Bruker typografane andre ord for dette? Skriftvekting? Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Takker Var inne på den sida, men las tydelegvis ikkje nøy nok :-( Helsing Kolbjørn Stuestøl
Den 09.01.2014 22:37, skreiv lister@chickensoft.com:
Styrkegrad er ett ord man kan bruke. Se artikkelen om fet skrift på typografi.no for et eksempel: http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=448&kID=69&...
- Sigmund Hansen
Den 09.01.2014 22:21, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Eg er kanskje ikkje så god til å leita, men søk på Internett var utan resultat, difor spørsmålet her: Kva er fontweight (font weight) på norsk? Bruker typografane andre ord for dette? Skriftvekting? Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
De bruker også order fethetsgrad, så de er ikke helt konsekvente.
- Sigmund
Den 09.01.2014 22:54, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Takker Var inne på den sida, men las tydelegvis ikkje nøy nok :-( Helsing Kolbjørn Stuestøl
Den 09.01.2014 22:37, skreiv lister@chickensoft.com:
Styrkegrad er ett ord man kan bruke. Se artikkelen om fet skrift på typografi.no for et eksempel: http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=448&kID=69&...
- Sigmund Hansen
Den 09.01.2014 22:21, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Eg er kanskje ikkje så god til å leita, men søk på Internett var utan resultat, difor spørsmålet her: Kva er fontweight (font weight) på norsk? Bruker typografane andre ord for dette? Skriftvekting? Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Den 09. jan. 2014 17:29, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Noen som veit/hugsar kva kommandoord som er brukte på norsk (nb, nn) i programmeringsspråket Logo? LibreOffice inneheld ei enkel utgåve av Logo kalla LibreLogo. Dei fleste kommandoane er omsette, men ikkje alle.
Kan du ikke teste bokmålsversjonen og se?
I den norske omsetjinga (nn) held eg på å legga inn både engelske og norske kommandonamn, men får ikkje sjå om det verkar før ved neste oppdatering. I tilfelle kan brukarane velja det eine eller det andre, eller ei blanding.
Det er ikkje meininga å byrja ein diskusjon om programmering bør lærast med engelske eller norske kommandonamn, bare kva kommandoane bør heite på norsk.
Ja takk begge deler, så kan man velge :-)
Noen kommandoar som ikkje er omsette (Kvar linje er same kommandoen, men med ulike namn). PENJOINT / LINEJOINT (Samankoplinga av linjer. Moglege val: "rounded" ("avrunda"), "miter" ("skarp"), "bevel" ("skråkant") og "none" ("ingen"). Gjeldande norsk omsetjing i parentes).
Ingen innvendinger til dine forslag her :-)
FONTCOLOR / TEXTCOLOR / TEXTCLOUR
Skriftfarge, tekstfarge (TEXTCLOUR??)
FONTSIZE / TEXTSIZE / TEXTHEIGHT
Skriftstørrelse, tekststørrelse, skrifthøyde
UPRIGHT / NORMAL
Normal (tror ikke noe tilsvarende upright er i bruk på norsk om vanlig, ikke kursiv, tekst)
CLEARSCREEN /cs
Tøm skjermen
HIDETURTLE /ht / HIDEME (vis skjelpadda) SHOWTURTLE /st / SHOWME (gøym skjelpadda) POSITION / POS / SETPOS
Plassering
HEADING / SETHEADING / SETH (Set retninga skjelpadda skal peike mot)
Retning, velg retning.
PICTURE / PIC
Bilde
REPCOUNT (Teljar i for- og whileløkker)
Teller
INT (for integer, heiltal)
Heltall, ja :-)
SQRT (for square root, kvadratrot)
Jepp!
TUPLE (konvertering til Python tuple (ei form for liste som ikkje kan forandrast))
Fastliste? Nummererert liste? Jfr: http://en.wikipedia.org/wiki/Tuple
SUB (for substitute, byte ut)
eller erstatte på bokmål :-)
FINDALL
Finn alle (ev finnAlle eller finn_alle om mellomrom ikke er ok i kommandoer)
MAX
Høyeste/maksimalt/maks
IN / " (for inch, tomme) GRAY / GREY (fargen grå)
Jepp!
Sjølv om omsetjinga av noen av kommandoane ser innlysande ut, kjem eg ikkje med forslag i denne omgangen.
Jeg fant noen :-)
*Logo*: Programmeringa i Logo gjekk i utgangspunktet ut på å flytte ei «skjelpadde» rundt på golvet eller skjermen med ulike kommandoar. Difor er språket også kalla skjelpaddegrafikk ("turtle graphics"). Det er seinare utvida med andre funksjonar, men er framleis svært enkelt. Blei utvikla for å brukast i den første innføringa i programmering.
Kolbjørn Stuestøl
... og skilpadder er jo som vi vet raskere enn harer :-)
Mvh Axel
Torsdag 9. januar 2014 17.29.43 skrev Kolbjørn Stuestøl:
Noen som veit/hugsar kva kommandoord som er brukte på norsk (nb, nn) i programmeringsspråket Logo? LibreOffice inneheld ei enkel utgåve av Logo kalla LibreLogo. Dei fleste kommandoane er omsette, men ikkje alle.
I den norske omsetjinga (nn) held eg på å legga inn både engelske og norske kommandonamn, men får ikkje sjå om det verkar før ved neste oppdatering. I tilfelle kan brukarane velja det eine eller det andre, eller ei blanding.
Jeg skulle foreslå at du kikker på KTurtle-oversettelsen, men tok en kikk først selv. Jeg finner ikke alle kommandoene, så jeg vet ikke om det er noe godt tips. For eksempel finner jeg ikke "heading", men jeg finner "direction". Samme oversettelse (retning) kan sikkert brukes. Det er imidlertid litt merkelig, for syntakselementene bør jo være like hvis begge programmer implementerer språket. Alternativt er selve programmeringssyntaksen ikke en del av kturtle.po - men jeg fant ikke noen andre relevante filer heller. Enda verre alternativ er at (minst) ett av programmene har tatt seg noen friheter i forhold til syntaks for språket.
"fontcolor" finner jeg heller ikke, bare "fontsize" starter med "font".
Takk til Bjørn Steensrud og Sigmund Hansen I dei språka eg har tilgjengelege på omsetjingssida eg bruker, er det bare dansk, tysk og bokmål som har omsett "fontweigth", då til "skrifttykkelse", "schriftgewicht" og "Skrifttykkelse". (Resten brukar det engelske ordet).
Sidan det likevel ikkje er registrert noe norsk ord for fontweight, kan ein vel like gjerne bruke skrifttykkelse/skrifttjukkleik, eller kanskje skriftbreidde?
Helsing Kolbjørn
Den 09.01.2014 22:37, skreiv lister@chickensoft.com:
Styrkegrad er ett ord man kan bruke. Se artikkelen om fet skrift på typografi.no for et eksempel: http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=448&kID=69&...
- Sigmund Hansen
Den 09.01.2014 22:21, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Eg er kanskje ikkje så god til å leita, men søk på Internett var utan resultat, difor spørsmålet her: Kva er fontweight (font weight) på norsk? Bruker typografane andre ord for dette? Skriftvekting? Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Jeg tror tykkelse er bedre enn bredde. Bredde kan høres ut som en geviert (1em, quad på engelsk), altså bredden på en stor M, heller enn bredden på streken. Men det er min personlige mening.
- Sigmund
Den 10.01.2014 16:15, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Takk til Bjørn Steensrud og Sigmund Hansen I dei språka eg har tilgjengelege på omsetjingssida eg bruker, er det bare dansk, tysk og bokmål som har omsett "fontweigth", då til "skrifttykkelse", "schriftgewicht" og "Skrifttykkelse". (Resten brukar det engelske ordet).
Sidan det likevel ikkje er registrert noe norsk ord for fontweight, kan ein vel like gjerne bruke skrifttykkelse/skrifttjukkleik, eller kanskje skriftbreidde?
Helsing Kolbjørn
Den 09.01.2014 22:37, skreiv lister@chickensoft.com:
Styrkegrad er ett ord man kan bruke. Se artikkelen om fet skrift på typografi.no for et eksempel: http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=448&kID=69&...
- Sigmund Hansen
Den 09.01.2014 22:21, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Eg er kanskje ikkje så god til å leita, men søk på Internett var utan resultat, difor spørsmålet her: Kva er fontweight (font weight) på norsk? Bruker typografane andre ord for dette? Skriftvekting? Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Den 10.01.2014 18:14, skreiv lister@chickensoft.com:
Jeg tror tykkelse er bedre enn bredde. Bredde kan høres ut som en geviert (1em, quad på engelsk), altså bredden på en stor M, heller enn bredden på streken. Men det er min personlige mening.
Du har rett. Eg tenkte ikkje langt nok. Går for tykkelse/tjukkleik om ingen har innvendingar. Er i ferd med å lage til ei fullstendig liste over kommandoane i LibreLogo , engelsk - nynorsk - bokmål. Skal legge ut lista når ho er ferdig. Kolbjørn
- Sigmund
Den 10.01.2014 16:15, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Takk til Bjørn Steensrud og Sigmund Hansen I dei språka eg har tilgjengelege på omsetjingssida eg bruker, er det bare dansk, tysk og bokmål som har omsett "fontweigth", då til "skrifttykkelse", "schriftgewicht" og "Skrifttykkelse". (Resten brukar det engelske ordet).
Sidan det likevel ikkje er registrert noe norsk ord for fontweight, kan ein vel like gjerne bruke skrifttykkelse/skrifttjukkleik, eller kanskje skriftbreidde?
Helsing Kolbjørn
Den 09.01.2014 22:37, skreiv lister@chickensoft.com:
Styrkegrad er ett ord man kan bruke. Se artikkelen om fet skrift på typografi.no for et eksempel: http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=448&kID=69&...
- Sigmund Hansen
Den 09.01.2014 22:21, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Eg er kanskje ikkje så god til å leita, men søk på Internett var utan resultat, difor spørsmålet her: Kva er fontweight (font weight) på norsk? Bruker typografane andre ord for dette? Skriftvekting? Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Takkar for innspela. Kjende ikkje til KTurtle, Kjetil Kilhavn, men skal sjå om eg kan finna det.
Har lagt ut komplett liste over kommandonamn og meldingar på http://www.stuestoel.no/temp/LibreLogo-namn.php med nåverande namn (engelsk, bokmål og nynorsk) og forslag til endringar. Trur eg har fått med det meste, men kan sjølvsagt ha oversett noe.
Noen kommentarar:
Den 10.01.2014 00:00, skreiv Axel Bojer:
Den 09. jan. 2014 17:29, skrev Kolbjørn Stuestøl:
Noen som veit/hugsar kva kommandoord som er brukte på norsk (nb, nn) i programmeringsspråket Logo? LibreOffice inneheld ei enkel utgåve av Logo kalla LibreLogo. Dei fleste kommandoane er omsette, men ikkje alle.
Kan du ikke teste bokmålsversjonen og se?
Ved omsetjing har eg alltid oppe bokmål (og i tillegg også dansk, svensk og tysk) for å samordna kommandoane mest mogleg, men både programfilene og hjelpfilene er litt mangelfulle også på bokmål. Omsetjinga må ha gått litt fort føre seg (maskinelt?), for ho inneheld ein del lesefeil. T.d. er "while" omsett med "Hvit". (Eg har ikkje skrivetilgang til bokmålsfilene, så noen andre må retta feila der). Sjå nettsida eg viser til ovanfor.
I den norske omsetjinga (nn) held eg på å legga inn både engelske og norske kommandonamn, men får ikkje sjå om det verkar før ved neste oppdatering. I tilfelle kan brukarane velja det eine eller det andre, eller ei blanding.
Det er ikkje meininga å byrja ein diskusjon om programmering bør lærast med engelske eller norske kommandonamn, bare kva kommandoane bør heite på norsk.
Ja takk begge deler, så kan man velge :-)
Noen kommandoar som ikkje er omsette (Kvar linje er same kommandoen, men med ulike namn). PENJOINT / LINEJOINT (Samankoplinga av linjer. Moglege val: "rounded" ("avrunda"), "miter" ("skarp"), "bevel" ("skråkant") og "none" ("ingen"). (Gjeldande norsk omsetjing i parentes).
Ingen innvendinger til dine forslag her :-)
Ikkje meg som skal ha æra for omsetjingane. Er omsette frå før. Kva med PENJOINT/LINEJOINT? Tysk: STIFTÜBERGANG LINJEKOPLING?
FONTCOLOR / TEXTCOLOR / TEXTCLOUR
Skriftfarge, tekstfarge (TEXTCLOUR??)
Sorry. Skrivefeil frå mi side.( LibreLogo har forresten både engelsk US og UK i originalen).
FONTSIZE / TEXTSIZE / TEXTHEIGHT
Skriftstørrelse, tekststørrelse, skrifthøyde
UPRIGHT / NORMAL
Normal (tror ikke noe tilsvarende upright er i bruk på norsk om vanlig, ikke kursiv, tekst)
Fint. Då bruker eg bare NORMAL.
CLEARSCREEN /cs
Tøm skjermen
HIDETURTLE /ht / HIDEME (vis skjelpadda) SHOWTURTLE /st / SHOWME (gøym skjelpadda)
Kva med dei to ovanfor? Samansettingar med skjelpadde blir for lange etter mitt syn. Kva med GØYMMEG / SKJULMEG?
POSITION / POS / SETPOS
Plassering
HEADING / SETHEADING / SETH (Set retninga skjelpadda skal peike mot)
Retning, velg retning.
Ja, det er jo det kommandoen blir brukt til. Snu skjelpadda mot eitt eller anna punkt. Kanskje nok bare med RETNING?
PICTURE / PIC
Bilde
REPCOUNT (Teljar i for- og whileløkker)
Teller
INT (for integer, heiltal)
Heltall, ja :-)
SQRT (for square root, kvadratrot)
Jepp!
Eg har brukt KVROT i andre samanhengar ser eg i oppslagslista mi. Reknar det litt enklare i bruk enn KVADRATROT.
TUPLE (konvertering til Python tuple (ei form for liste som ikkje kan forandrast))
Fastliste? Nummererert liste? Jfr: http://en.wikipedia.org/wiki/Tuple
Hadde i utgangspunktet tenkt å bruke TUPLE ut frå tankegangen at det i dette tilfellet viser til programmering i Python. Fann i ei diskusjonsliste (hugsar ikkje kva for ei) forslaget «tuppel» (føreslått av deg, Axel). Har det slått gjennom? Kan eventuelt legge inn TUPPEL | TUPLE.
SUB (for substitute, byte ut)
eller erstatte på bokmål :-)
Ja
FINDALL
Finn alle (ev finnAlle eller finn_alle om mellomrom ikke er ok i kommandoer)
Mellomrom OK. Kommandoane skil ikkje mellom små og store bokstavar, FINNALLE, FinnAlle o.l. går fint, men også FINN ALLE. Bokmål har FINNALT.
MAX
Høyeste/maksimalt/maks
IN / " (for inch, tomme)
Bokmål: TOMMER / "
GRAY / GREY (fargen grå)
Jepp!
Sjølv om omsetjinga av noen av kommandoane ser innlysande ut, kjem eg ikkje med forslag i denne omgangen.
Jeg fant noen :-)
"Forslaga" mine var eigentleg ei forklaring på kva funksjonen gjer, men ikkje så dumt at kommandoen er beskrivande.
*Logo*: Programmeringa i Logo gjekk i utgangspunktet ut på å flytte ei «skjelpadde» rundt på golvet eller skjermen med ulike kommandoar. Difor er språket også kalla skjelpaddegrafikk ("turtle graphics"). Det er seinare utvida med andre funksjonar, men er framleis svært enkelt. Blei utvikla for å brukast i den første innføringa i programmering.
Kolbjørn Stuestøl
... og skilpadder er jo som vi vet raskere enn harer :-)
;-)
Ser at eg gløymde PENCAP. Bestemmer forma på linjeavslutninga. Rund, firkanta eller ingen. LINJESLUTT, LINJEENDE, PENNESPISS, PENNESPLITT (for den som hugsar slike) eller noe heilt anna?
Eg veit ikkje kor utbreidd programmering i Logo er nå. Det var ein del brukt i grunnskolen til på slutten av 1980-åra. Då ofte med ei mekanisk skjelpadde som køyrde rundt på golvet. Sjølv har eg ikkje brukt dette språket sidan Commodore 64 sine glansdagar, og hugsar faktisk ikkje kva språk vi programmerte i. Trur det var norsk. Helsing Kolbjørn
Mvh Axel
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Nå er heile LibreLogo i LibreOffice 4.1 og 4.2 omsett til nynorsk. Sidan det ikkje kom så mange innlegg om forslaga mine i http://www.stuestoel.no/temp/LibreLogo-namn.php, har eg brukt dei (stort sett) slik dei står der. Også hjelp for LibreLogo er omsett, men denne kjem ikkje med før i neste oppdatering.
Oppsettet er laga slik at både norkse og engelske ord kan brukast i den norske versjonen. I tillegg er det for fleire kommandoar tatt med kortversjon og ord som er/har vore i bruk i andre Logo-versjonar så langt eg kjenner dei. For eksempel er HØGRE, SNU HØGRE, HG, RIGHT ulike, gyldige namn på den same kommandoen.
Eg reknar ikkje arbeidet som ferdig, så eg tar gjerne i mot innspel. Det er på ingen måte for seint å gjere endringar om ønskjeleg. Versjon 4.2.0.3, som eg brukar i dette arbeidet, er vel ikkje i bruk av så mange førebels. Truleg heller ikkje mange som brukar Logo eller veit om at Logo finst i LibreOffice.
Sender til denne lista fordi eg reknar med at ordbruken i LibreLogo bør/må samordnast på nb og nn.
Helsing Kolbjørn Stuestøl
Du har rettigheter i bokmålsprosjektet, så kom med forslag. Vi trenger uansett flere folk til disse jobbene ettersom to er for få på et slikt prosjekt.
2014-01-27 Kolbjørn Stuestøl kolbjoern@stuestoel.no
Nå er heile LibreLogo i LibreOffice 4.1 og 4.2 omsett til nynorsk. Sidan det ikkje kom så mange innlegg om forslaga mine i http://www.stuestoel.no/temp/LibreLogo-namn.php, har eg brukt dei (stort sett) slik dei står der. Også hjelp for LibreLogo er omsett, men denne kjem ikkje med før i neste oppdatering.
Oppsettet er laga slik at både norkse og engelske ord kan brukast i den norske versjonen. I tillegg er det for fleire kommandoar tatt med kortversjon og ord som er/har vore i bruk i andre Logo-versjonar så langt eg kjenner dei. For eksempel er HØGRE, SNU HØGRE, HG, RIGHT ulike, gyldige namn på den same kommandoen.
Eg reknar ikkje arbeidet som ferdig, så eg tar gjerne i mot innspel. Det er på ingen måte for seint å gjere endringar om ønskjeleg. Versjon 4.2.0.3, som eg brukar i dette arbeidet, er vel ikkje i bruk av så mange førebels. Truleg heller ikkje mange som brukar Logo eller veit om at Logo finst i LibreOffice.
Sender til denne lista fordi eg reknar med at ordbruken i LibreLogo bør/må samordnast på nb og nn.
Helsing Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Den 28.01.2014 02:01, skreiv Olav Dahlum:
Du har rettigheter i bokmålsprosjektet, så kom med forslag. Vi trenger uansett flere folk til disse jobbene ettersom to er for få på et slikt prosjekt.
Ja, skulle gjerne vore fleire som ville setje om både bokmål og nynorsk. Ser at for versjon 4.2 er det akkurat nå i UI (sjølve LibreOffice) 1555 ord for nynorsk og 1282 ord for bokmål som ikkje er omsette av 97 314 ord, så der er det nokså bra. For hjelpfilene er det derimot 132 529 ord (nn) og 115 540 ord (nb) som ikkje er omsette av 437 838 ord. Som samanlikning: Hjelpfilene er 100 % omsette for dansk og nesten 100 % for svensk.
Omsetjina er som oftast ikkje så vanskeleg, men det krev ein del tid.
Skal setje inn forslaga for bokmål ein av dei næraste dagane. Elles er det råd å setje opp Pootle med nynorsk som eit av «Altaernative Source Languages» for at den nynorske omsetjinga, dersom ho finst, skal bli synleg på skjermen.
Helsing Kolbjørn
2014-01-27 Kolbjørn Stuestøl <kolbjoern@stuestoel.no mailto:kolbjoern@stuestoel.no>
Nå er heile LibreLogo i LibreOffice 4.1 og 4.2 omsett til nynorsk. Sidan det ikkje kom så mange innlegg om forslaga mine i http://www.stuestoel.no/temp/LibreLogo-namn.php, har eg brukt dei (stort sett) slik dei står der. Også hjelp for LibreLogo er omsett, men denne kjem ikkje med før i neste oppdatering. Oppsettet er laga slik at både norkse og engelske ord kan brukast i den norske versjonen. I tillegg er det for fleire kommandoar tatt med kortversjon og ord som er/har vore i bruk i andre Logo-versjonar så langt eg kjenner dei. For eksempel er HØGRE, SNU HØGRE, HG, RIGHT ulike, gyldige namn på den same kommandoen. Eg reknar ikkje arbeidet som ferdig, så eg tar gjerne i mot innspel. Det er på ingen måte for seint å gjere endringar om ønskjeleg. Versjon 4.2.0.3, som eg brukar i dette arbeidet, er vel ikkje i bruk av så mange førebels. Truleg heller ikkje mange som brukar Logo eller veit om at Logo finst i LibreOffice. Sender til denne lista fordi eg reknar med at ordbruken i LibreLogo bør/må samordnast på nb og nn. Helsing Kolbjørn Stuestøl _______________________________________________ i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no <mailto:i18n-no@lister.ping.uio.no> https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no-- Olav Dahlum
PGP key ID: 0xCADFA17C
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Den 28.01.2014 02:01, skreiv Olav Dahlum:
Du har rettigheter i bokmålsprosjektet, så kom med forslag. Vi trenger uansett flere folk til disse jobbene ettersom to er for få på et slikt prosjekt.
I Pootle server kan eg laste opp filer på ulike måtar. Ein av dei er «Add all new translations as suggestions». Kan eg bruke den innstillinga for å laste opp forslaga mine utan å øydeleggja eksisterande filer/arbeid? I tilfelle ja, vil det vera forholdsvis enkelt å omsetje Logo-filene mine til bokmål og laste dei opp som forslag.
Pootle server er ein grei måte å omsetje på, men innlastinga går tidvis svært sakte, både pga. (forholdsvis) tregt (10 Mb/s) Internett hos meg og fordi Pootle-tenaren ofte treng mykje tid. Difor omset eg helst på nedlasta po-filer.
Helsing Kolbjørn Stuestøl
Ja, ved å gjøre det på den måten får jeg dette som forslag i oversikten.
Jeg jobber hovedsaklig frakoblet på grunn av tregheten i Pootle osv. Linja her er ikke noe raskere enn din, så det er uvesentlig.
2014-02-06 Kolbjørn Stuestøl kolbjoern@stuestoel.no:
Den 28.01.2014 02:01, skreiv Olav Dahlum:
Du har rettigheter i bokmålsprosjektet, så kom med forslag. Vi trenger uansett flere folk til disse jobbene ettersom to er for få på et slikt prosjekt.
I Pootle server kan eg laste opp filer på ulike måtar. Ein av dei er «Add all new translations as suggestions». Kan eg bruke den innstillinga for å laste opp forslaga mine utan å øydeleggja eksisterande filer/arbeid? I tilfelle ja, vil det vera forholdsvis enkelt å omsetje Logo-filene mine til bokmål og laste dei opp som forslag.
Pootle server er ein grei måte å omsetje på, men innlastinga går tidvis svært sakte, både pga. (forholdsvis) tregt (10 Mb/s) Internett hos meg og fordi Pootle-tenaren ofte treng mykje tid. Difor omset eg helst på nedlasta po-filer.
Helsing Kolbjørn Stuestøl
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
Finst det eintydige norske omsetjingar av 1: array 2: subrutine som kan brukast i hjelp for BASIC i LibreOffice?
Førebels har eg brukt tabell med array i parentes der eg finn det nødvendig. For subrutine har eg brukt subrutine. Tykkjer «underrutine» verkar kunstig her. Men språk er stort sett vanar, så …
Eigentleg er vel dette ikkje noe stort problem i og med at dei truleg få som bruker BASIC i LibreOffice, er vane med både array og subrutine.
Helsing Kolbjørn Stuestøl
On Sat, 2014-02-08 at 18:46 +0100, Kolbjørn Stuestøl wrote:
Finst det eintydige norske omsetjingar av 1: array 2: subrutine som kan brukast i hjelp for BASIC i LibreOffice?
då eg lærte BASIC i 1983, kalla vi arrays for "matriser". veit ikkje om det vil vere meir forståeleg...
Førebels har eg brukt tabell med array i parentes der eg finn det nødvendig. For subrutine har eg brukt subrutine. Tykkjer «underrutine» verkar kunstig her. Men språk er stort sett vanar, så …
Eigentleg er vel dette ikkje noe stort problem i og med at dei truleg få som bruker BASIC i LibreOffice, er vane med både array og subrutine.
det trur eg også.
Den 11.02.2014 12:30, skreiv Kjetil Torgrim Homme:
On Sat, 2014-02-08 at 18:46 +0100, Kolbjørn Stuestøl wrote:
Finst det eintydige norske omsetjingar av 1: array 2: subrutine som kan brukast i hjelp for BASIC i LibreOffice?
då eg lærte BASIC i 1983, kalla vi arrays for "matriser". veit ikkje om det vil vere meir forståeleg...
Treng ein matematikar eller programmerar til å løyse dette. Er det skilnad på tabell og matrise i BASIC (eller andre programmeringsspråk)?
Dei stadane eg finn "array" omsett til norsk, finn eg både tabell og matrise, men også at ein tabell kan innehalde matriser. I BASIC er det råd å ha tabell i tabell, så det er kanskje det som er meint?
Har i ettertid også funne "delrutine" for "subrutine", men har ikkje endra omsetjinga mi av den grunn. Bruker "subrutine".
Kolbjørn Stuestøl
Førebels har eg brukt tabell med array i parentes der eg finn det nødvendig. For subrutine har eg brukt subrutine. Tykkjer «underrutine» verkar kunstig her. Men språk er stort sett vanar, så …
Eigentleg er vel dette ikkje noe stort problem i og med at dei truleg få som bruker BASIC i LibreOffice, er vane med både array og subrutine.
det trur eg også.
2014-02-11 17:20 GMT+01:00 Kolbjørn Stuestøl kolbjoern@stuestoel.no:
Er det skilnad på tabell og matrise i BASIC (eller andre programmeringsspråk)?
I statistikkprogrammeringsspråket R (http://www.r-project.org) er array og matrise forskjellige ting. Jeg synes matrise blir feil oversettelse av array, for meg impliserer en matrise (nøyaktig) to dimensjoner, og det har ikke nødvendigvis en tabell.
la. den 08. 02. 2014 klokka 18.46 (+0100) skreiv Kolbjørn Stuestøl:
Finst det eintydige norske omsetjingar av 1: array 2: subrutine som kan brukast i hjelp for BASIC i LibreOffice?
Det skal godt gjerast, då det ikkje finst eintydige definisjonar av kva eit «array» er på *engelsk*! :) Varierer jo litt frå programmeringsspråk til programmeringsspråk, sjølv om grunnkonseptet er nokolunde greitt/likt.
Så vidt eg veit, vert «arrays» gjerne kalla «matriser» på norsk. Meiner òg det har vore brukt i bøker, om for eksempel om Java-programmering. Bør òg vera rimeleg uproblematisk å snakka om n-dimensjonale matriser. Kor mange dimensjonar kan for øvrig desse datastrukturane ha i LibreOffice?
Når det gjeld god terminologi, er dette veldig kontekstavhengig. I nokre samanhengar kan tabell vera ei OK omsetting for «array», mens i LibreOffice har ein andre ting som vert kalla tabellar, så denne omsettinga er automatisk diskvalifisert. Løvdal nemnte R. Her har me endå fleire nærliggande omgrep og datastrukturar, og ein skil mellom matrix, array, vector og table (og fleire andre tabell-liknande strukturar me ikkje treng gå inn på her). Her er «matrise» diskvalifisert som omsetting for «array» – men bra for «matrix». Og «vector» vert sjølvsagt «vektor». Som ein kuriositet kan eg nemna at i R er ei matrise eit spesialtilfelle av ein vektor, mens i matematikken er det jo som kjent omvendt! Eg har for øvrig omsett R til nynorsk, og då endte eg opp med matrise, array, vektor og tabell. Her var det rett og slett ikkje noko brukbart norsk ord for «array». Men så lenge det ikkje finst noko som heiter «matrise» i LibreOffice Basic, synest eg «matrise» er ei god omsetting av «array» der.
«Subroutine» må nok bli «subrutine». «Delrutine» eller «underrutine» er jo *rett*, og litt «meir norsk», men det er vel svært få som brukar desse orda? Har iallfall inntrykk av at «subrutine» er rimeleg etablert. Og prefikset sub- vert jo også brukt i andre norske ord, utan at orda vert oppfatta som fremmandsord for det (eksempelvis snakkar me jo om subarktiske strøk).
Onsdag 12. februar 2014 22.33.45 skrev Karl Ove Hufthammer:
Det kaller jeg et grundig svar. En fryd å lese :-)
Takker for fyldig svar. Mykje interessant stoff her.
Den 12.02.2014 22:33, skreiv Karl Ove Hufthammer:
la. den 08. 02. 2014 klokka 18.46 (+0100) skreiv Kolbjørn Stuestøl:
Finst det eintydige norske omsetjingar av 1: array 2: subrutine som kan brukast i hjelp for BASIC i LibreOffice?
Det skal godt gjerast, då det ikkje finst eintydige definisjonar av kva eit «array» er på *engelsk*! :) Varierer jo litt frå programmeringsspråk til programmeringsspråk, sjølv om grunnkonseptet er nokolunde greitt/likt.
Så vidt eg veit, vert «arrays» gjerne kalla «matriser» på norsk. Meiner òg det har vore brukt i bøker, om for eksempel om Java-programmering. Bør òg vera rimeleg uproblematisk å snakka om n-dimensjonale matriser. Kor mange dimensjonar kan for øvrig desse datastrukturane ha i LibreOffice?
Eg har ikkje brukt BASIC noe særleg, og har aldri brukt LibreOffice Basic. Måtte bare setje meg litt inn i det for å kunna setje om hjelpteksten.
I LO Basic kan "arrays" kan ha så mange dimensjonar datamaskinen har plass til. Det ser også ut til at dei kan innehalde alle datatypane som finst i BASIC, også i blanding.
DIM tabell (2,10) tabell (1,2) = "tekst" tabell (1,1) = 10
går i alle fall fint. Også å skifte mellom ulike varianttypar i eitt og same element. Eg har ikkje funne andre former for arrays i LO Basic.
Når det gjeld god terminologi, er dette veldig kontekstavhengig. I nokre samanhengar kan tabell vera ei OK omsetting for «array», mens i LibreOffice har ein andre ting som vert kalla tabellar, så denne omsettinga er automatisk diskvalifisert. Løvdal nemnte R. Her har me endå fleire nærliggande omgrep og datastrukturar, og ein skil mellom matrix, array, vector og table (og fleire andre tabell-liknande strukturar me ikkje treng gå inn på her). Her er «matrise» diskvalifisert som omsetting for «array» – men bra for «matrix». Og «vector» vert sjølvsagt «vektor». Som ein kuriositet kan eg nemna at i R er ei matrise eit spesialtilfelle av ein vektor, mens i matematikken er det jo som kjent omvendt! Eg har for øvrig omsett R til nynorsk, og då endte eg opp med matrise, array, vektor og tabell. Her var det rett og slett ikkje noko brukbart norsk ord for «array». Men så lenge det ikkje finst noko som heiter «matrise» i LibreOffice Basic, synest eg «matrise» er ei god omsetting av «array» der.
Den einaste staden eg finn ordet «matrix» i LibreOffice er i ein hjelptekst til LO Calc: «…like this for a 5 x 2 matrix array: ={1;2;3;4;5|6;7;8;9;10} [… changing the seperators …] ={1,2,3,4,5;6,7,8,9,10}».
I LibreOffice er både "table" og "array" brukt, men eg har førebels ikkje funne ut om det er noen skilnad på dei. Kan sjå ut som "tables" helst er brukt om tabellar som kan setjast inn i skrivne dokument, altså ein- eller todimensjonale tabellar eller lister. I LO Basic fann eg "table" bare i "Table of Contents".
Dersom ei matrise alltid er todimensjonal, meiner eg "array" i LO Basic bør omsetjast med "tabell" sidan "arrays" kan innehalde svært mange dimensjonar. I praksis er det her eigentleg snakk om éin type tabellar, ikkje tabellar i mange variantar. Elles har eg i grunnen ikkje noe bastant meining her.
«Subroutine» må nok bli «subrutine». «Delrutine» eller «underrutine» er jo *rett*, og litt «meir norsk», men det er vel svært få som brukar desse orda? Har iallfall inntrykk av at «subrutine» er rimeleg etablert. Og prefikset sub- vert jo også brukt i andre norske ord, utan at orda vert oppfatta som fremmandsord for det (eksempelvis snakkar me jo om subarktiske strøk).
Einig. Noe for Fellesordlista? Helsing Kolbjørn Stuestøl
Torsdag 13. februar 2014 23.35.03 skrev Kolbjørn Stuestøl:
Dersom ei matrise alltid er todimensjonal, meiner eg "array" i LO Basic bør omsetjast med "tabell" sidan "arrays" kan innehalde svært mange dimensjonar. I praksis er det her eigentleg snakk om éin type tabellar, ikkje tabellar i mange variantar. Elles har eg i grunnen ikkje noe bastant meining her.
Matriser er alltid todimensjonale (lærte noe nytt av denne diskusjonen jeg, eventuelt lærte om igjen noe jeg hadde glemt). Ifølge wikipedia er tensor ordet for generalisering til flere dimensjoner (1D: vektor; 2D: matrise, 3+D: tensor)
"It is possible to consider matrices with infinitely many columns and rows. Another extension are tensors, which can be seen as higher-dimensional arrays of numbers, as opposed to vectors, which can often be realised as sequences of numbers, while matrices are rectangular or two-dimensional array of numbers"
Tensorartikkelen er ikke oversatt til bokmål, men http://nn.wikipedia.org/wiki/Tensor :-)
Jeg kan ikke huske å ha hørt begrepet tensor før, men så har jeg da også bare 4,5 års universitetsutdanning innen elektronikk - ikke matematikk ;-) Likevel er jeg stor tilhenger av å bruke eksisterende begrep (jf. skrivere som vi har hatt siden middelalderen, mens printere er noe som har kommet inn med den moderne analfabetismen). Det skader ikke at folk lærer et nytt ord mens de leser en hjelpetekst, synes jeg.
Siden målgruppen neppe bare er matematikere kan det likevel være lurt å ha med en forklaring, dvs. bruke tensor og så forklare dette som «tabell som kan ha 1, 2 eller flere dimensjoner». Eventuelt omvendt; bruke «tabell» eller «n- dimensjonal tabell» og legge til «tensor (matematikk)» eller noe i den dur - alt etter hvor mye plass du har og hvor mange ganger du skal bruke begrepet.
Wikipedia inneholder mye interessant. Det kan se ut til at det engelske table tilsvarer todimensjonal tabell, mens array er det generelle begrepet for en systematisk oppstilling av elementer - jf ordet arrangement. På norsk bruker vi vel ordet tabell - jeg tror ikke vi bør begynne å oversette array med arrangement i forbindelse med programmering :-)
«Subroutine» må nok bli «subrutine». «Delrutine» eller «underrutine» er jo *rett*, og litt «meir norsk», men det er vel svært få som brukar desse orda? Har iallfall inntrykk av at «subrutine» er rimeleg etablert. Og prefikset sub- vert jo også brukt i andre norske ord, utan at orda vert oppfatta som fremmandsord for det (eksempelvis snakkar me jo om subarktiske strøk).
Einig. Noe for Fellesordlista?
Hvorfor kaller vi det ikke bare «rutine»? Jeg bruker selv subrutine, men det skyldes bare innlæring, og det skulle ikke forundre meg om begrepet stammer fra den gang dinosaurer (stormaskiner) «vandret» på jorden.
Et godt argument (synes jeg) *for* å kalle det subrutine er at det på et vis er et egennavn, og slike oversetter vi jo normalt ikke med mindre det finnes historiske eller andre gode grunner til det (jeg mener det er en stund siden jeg så eller hørte Ny York brukt i media, men vi bruker fortsatt norske navn på de fleste land og mange byer - ikke minst de som bruker andre alfabet).
At det kalles subrutine er definert av programmeringsspråket, for i SAP ABAP kalles det «form», og i Pascal kalles det vel «procedure» hvis jeg ikke husker feil fra grunnkurset på NTH - men det er jo akkurat den samme mekanismen. SAP ABAP (og andre språk har jo flere navn for samme mekanisme, avhengig av kontekst). I SAP ABAP er form en rutine som kan kalles innen samme program (eventuelt fra annet program hvis man i kallet også angir hvilket program som inneholder rutinen) - altså har den unikt navn innen hovedprogrammet. En funksjonsmodul er en rutine som kan kalles fra et hvilket som helst program eller annen rutine - altså har den et unikt navn globalt i systemet. En (skjerm)modul kan kalles innen samme program og har unikt navn innen hovedprogrammet, men en skjermmodul og en form kan ha samme navn siden de kalles med hvert sitt prefiks. En klassemetode er i SAP som i mange andre språk en rutine i en klasse, og hvor den kan kalles fra avhenger av om definisjonen angir at den er offentlig (public), synlig for klassen og underklasser (protected) eller privat (private). For å «toppa heile driden» har SAP en gammel kvasiobjektorientering med objekter og metoder som egentlig er subrutiner men ved hjelp av makroer og mange skitne triks faktisk fungerer bra som substitutt for ekte objektorientering. Den tror jeg vi ser bort fra her :-)
Huff, det ble en litt lengre avsporing enn jeg hadde tenkt. På tide å logge seg på jobb!
Helsing Kolbjørn Stuestøl
Her var det svært mykje interessant. Eg treng nok litt tid på å fordøya alt, både i dette og tidlegare innlegg.
«Tensor» hugsa eg faktisk då du nemnde det, men ikkje definisjonen. Truleg frå ein eller annan programsamanheng. (Eg er heller ikkje matematikar). Kanskje vi kan bruke det ordet i staden for liste?
Du har vel også rett i at subrutine er ei vanesak. Eg kjenner ikkje alle programmeringsspråka, men hugsar GOSUB frå BASIC i dinosaurtida :-). Kanskje difor subrutine er knytt til BASIC? Men det er jo språket i BASIC dette handlar om. Ja, Pascal, og andre, bruker "procedure" og "function" på eigendefinerte programbitar. Einaste staden eg kan hugsa å ha sett omgrepet subrutine utanom i BASIC, er i programmeringsspråket Logo.
Kolbjørn Stuestøl
Den 14.02.2014 09:46, skreiv Kjetil Kilhavn:
Torsdag 13. februar 2014 23.35.03 skrev Kolbjørn Stuestøl:
Dersom ei matrise alltid er todimensjonal, meiner eg "array" i LO Basic bør omsetjast med "tabell" sidan "arrays" kan innehalde svært mange dimensjonar. I praksis er det her eigentleg snakk om éin type tabellar, ikkje tabellar i mange variantar. Elles har eg i grunnen ikkje noe bastant meining her.
Matriser er alltid todimensjonale (lærte noe nytt av denne diskusjonen jeg, eventuelt lærte om igjen noe jeg hadde glemt). Ifølge wikipedia er tensor ordet for generalisering til flere dimensjoner (1D: vektor; 2D: matrise, 3+D: tensor)
"It is possible to consider matrices with infinitely many columns and rows. Another extension are tensors, which can be seen as higher-dimensional arrays of numbers, as opposed to vectors, which can often be realised as sequences of numbers, while matrices are rectangular or two-dimensional array of numbers"
Tensorartikkelen er ikke oversatt til bokmål, men http://nn.wikipedia.org/wiki/Tensor :-)
Jeg kan ikke huske å ha hørt begrepet tensor før, men så har jeg da også bare 4,5 års universitetsutdanning innen elektronikk - ikke matematikk ;-) Likevel er jeg stor tilhenger av å bruke eksisterende begrep (jf. skrivere som vi har hatt siden middelalderen, mens printere er noe som har kommet inn med den moderne analfabetismen). Det skader ikke at folk lærer et nytt ord mens de leser en hjelpetekst, synes jeg.
Siden målgruppen neppe bare er matematikere kan det likevel være lurt å ha med en forklaring, dvs. bruke tensor og så forklare dette som «tabell som kan ha 1, 2 eller flere dimensjoner». Eventuelt omvendt; bruke «tabell» eller «n- dimensjonal tabell» og legge til «tensor (matematikk)» eller noe i den dur - alt etter hvor mye plass du har og hvor mange ganger du skal bruke begrepet.
Wikipedia inneholder mye interessant. Det kan se ut til at det engelske table tilsvarer todimensjonal tabell, mens array er det generelle begrepet for en systematisk oppstilling av elementer - jf ordet arrangement. På norsk bruker vi vel ordet tabell - jeg tror ikke vi bør begynne å oversette array med arrangement i forbindelse med programmering :-)
«Subroutine» må nok bli «subrutine». «Delrutine» eller «underrutine» er jo *rett*, og litt «meir norsk», men det er vel svært få som brukar desse orda? Har iallfall inntrykk av at «subrutine» er rimeleg etablert. Og prefikset sub- vert jo også brukt i andre norske ord, utan at orda vert oppfatta som fremmandsord for det (eksempelvis snakkar me jo om subarktiske strøk).
Einig. Noe for Fellesordlista?
Hvorfor kaller vi det ikke bare «rutine»? Jeg bruker selv subrutine, men det skyldes bare innlæring, og det skulle ikke forundre meg om begrepet stammer fra den gang dinosaurer (stormaskiner) «vandret» på jorden.
Et godt argument (synes jeg) *for* å kalle det subrutine er at det på et vis er et egennavn, og slike oversetter vi jo normalt ikke med mindre det finnes historiske eller andre gode grunner til det (jeg mener det er en stund siden jeg så eller hørte Ny York brukt i media, men vi bruker fortsatt norske navn på de fleste land og mange byer - ikke minst de som bruker andre alfabet).
At det kalles subrutine er definert av programmeringsspråket, for i SAP ABAP kalles det «form», og i Pascal kalles det vel «procedure» hvis jeg ikke husker feil fra grunnkurset på NTH - men det er jo akkurat den samme mekanismen. SAP ABAP (og andre språk har jo flere navn for samme mekanisme, avhengig av kontekst). I SAP ABAP er form en rutine som kan kalles innen samme program (eventuelt fra annet program hvis man i kallet også angir hvilket program som inneholder rutinen) - altså har den unikt navn innen hovedprogrammet. En funksjonsmodul er en rutine som kan kalles fra et hvilket som helst program eller annen rutine - altså har den et unikt navn globalt i systemet. En (skjerm)modul kan kalles innen samme program og har unikt navn innen hovedprogrammet, men en skjermmodul og en form kan ha samme navn siden de kalles med hvert sitt prefiks. En klassemetode er i SAP som i mange andre språk en rutine i en klasse, og hvor den kan kalles fra avhenger av om definisjonen angir at den er offentlig (public), synlig for klassen og underklasser (protected) eller privat (private). For å «toppa heile driden» har SAP en gammel kvasiobjektorientering med objekter og metoder som egentlig er subrutiner men ved hjelp av makroer og mange skitne triks faktisk fungerer bra som substitutt for ekte objektorientering. Den tror jeg vi ser bort fra her :-)
Huff, det ble en litt lengre avsporing enn jeg hadde tenkt. På tide å logge seg på jobb!
Helsing Kolbjørn Stuestøl
Om tabell er diskvalifisert av di det allereie vert nytta i LibreOffice, så er òg matrise det, i LO Math og i formlar i LO Calc.
Men både omgrepa vert vel berre nytta indirekte i LO Basic. Altså berre når ein handsamar objekta i LO. Mvh Thomas Nygreen
2014-02-12 22:33 GMT+01:00 Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org:
la. den 08. 02. 2014 klokka 18.46 (+0100) skreiv Kolbjørn Stuestøl:
Finst det eintydige norske omsetjingar av 1: array 2: subrutine som kan brukast i hjelp for BASIC i LibreOffice?
Det skal godt gjerast, då det ikkje finst eintydige definisjonar av kva eit <<array>> er på *engelsk*! :) Varierer jo litt frå programmeringsspråk til programmeringsspråk, sjølv om grunnkonseptet er nokolunde greitt/likt.
Så vidt eg veit, vert <<arrays>> gjerne kalla <<matriser>> på norsk. Meiner òg det har vore brukt i bøker, om for eksempel om Java-programmering. Bør òg vera rimeleg uproblematisk å snakka om n-dimensjonale matriser. Kor mange dimensjonar kan for øvrig desse datastrukturane ha i LibreOffice?
Når det gjeld god terminologi, er dette veldig kontekstavhengig. I nokre samanhengar kan tabell vera ei OK omsetting for <<array>>, mens i LibreOffice har ein andre ting som vert kalla tabellar, så denne omsettinga er automatisk diskvalifisert. Løvdal nemnte R. Her har me endå fleire nærliggande omgrep og datastrukturar, og ein skil mellom matrix, array, vector og table (og fleire andre tabell-liknande strukturar me ikkje treng gå inn på her). Her er <<matrise>> diskvalifisert som omsetting for <<array>> - men bra for <<matrix>>. Og <<vector>> vert sjølvsagt <<vektor>>. Som ein kuriositet kan eg nemna at i R er ei matrise eit spesialtilfelle av ein vektor, mens i matematikken er det jo som kjent omvendt! Eg har for øvrig omsett R til nynorsk, og då endte eg opp med matrise, array, vektor og tabell. Her var det rett og slett ikkje noko brukbart norsk ord for <<array>>. Men så lenge det ikkje finst noko som heiter <<matrise>> i LibreOffice Basic, synest eg <<matrise>> er ei god omsetting av <<array>> der.
<<Subroutine>> må nok bli <<subrutine>>. <<Delrutine>> eller <<underrutine>> er jo *rett*, og litt <<meir norsk>>, men det er vel svært få som brukar desse orda? Har iallfall inntrykk av at <<subrutine>> er rimeleg etablert. Og prefikset sub- vert jo også brukt i andre norske ord, utan at orda vert oppfatta som fremmandsord for det (eksempelvis snakkar me jo om subarktiske strøk).
-- Karl Ove Hufthammer http://huftis.org/ Jabber: karl@huftis.org
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
16. februar 2014 kl. 17.21 skrev Kolbjørn Stuestøl kolbjoern@stuestoel.no:
Her var det svært mykje interessant. Eg treng nok litt tid på å fordøya alt, både i dette og tidlegare innlegg.
«Tensor» hugsa eg faktisk då du nemnde det, men ikkje definisjonen. Truleg frå ein eller annan programsamanheng. (Eg er heller ikkje matematikar). Kanskje vi kan bruke det ordet i staden for liste?
Eg ville nok ikkje nytta tensor utanom i den matematiske tydinga, altså n-dimensjonale geometriske objekt. Ei liste med generisk innhaldstype ville eg kalla ei liste, enkelt og greit. Er innhaldstypen begrensa til tal, kan ein kalle det ein tuppel (definisjon: ordna mengde).
Torsdag 13. februar 2014 23.35.03 skrev Kolbjørn Stuestøl:
Wikipedia inneholder mye interessant. Det kan se ut til at det engelske table tilsvarer todimensjonal tabell, mens array er det generelle begrepet for en systematisk oppstilling av elementer - jf ordet arrangement. På norsk bruker vi vel ordet tabell - jeg tror ikke vi bør begynne å oversette array med arrangement i forbindelse med programmering :-)
Tabell er ein etablert oversetting for array. http://no.wikipedia.org/wiki/Tabell_%28datastruktur%29
-thomas