Eg driv og omset pgAdmin3 til norsk. I første omgang bokmål, kanskje nynorsk seinare dersom eg får tid.
pgAdmin er eit grafisk grensesnitt for administrering av PostgreSQL. Tidlegare versjonar er skrivne i Visual Basic. pgAdmin3 kjem i beta no slutten av juli og er omskriven til C++ og wxWindows. Det er den første versjonen som køyrer under unix.
Eg tenkte eg skulle prøva å få omsetjinga i tråd med det som var brukt i Skolelinux, men det var lite eller ingen databaseterminologi i fellesordlista.
Eg vil gjerne ha inspel på eit par omsetjingar/forslag til omsetjingar. Er desse i tråd med det som eventuelt elles er brukt? Bør ein i det heile omsetja alle desse? Medan ting som «tabell» og «indeks» er openbart like utrykka som blir brukt SQL, er «utløysar» relativt fjernt frå SQL-en pgAdmin er eit GUI for. (Lista er ei blanding av generelle databasetermar og PostgreSQL-ismer.)
Engelsk term Bokmål Evt. nynorsk
query spørring spørjing column kolonne row rad constraint skranke foreign key fremmednøkkel framandnøkkel primary key primærnøkkel uniqe constraint entydighetsskranke ? schema skjema aggregate aggregat sequence sekvens join join privileges privilegier privilegium trigger utløser utløysar trigger function utløserfunksjon utløysarfunksjon conversion konvertering cast typekonvertering check constraint ? view view?
Eg trur Oracle bruker «utsnitt» for view. Er dette ein term ein bør bruka? Eg synest ikkje er særleg treffande, og eg vil ikkje tru at mange vil finna «Opprett utsnitt» som eit logisk val for å laga eit VIEW. Er det greit å berre bruka «VIEW»? Eller kanskje visning/vising?
Er det nokon som har ein god term for «check constraint»?
«schema» som brukt over er SQL-skjema (~namerom), ikkje skjema som brukt i relasjonsmodellen.
«sequence» er PostgreSQL sitt namn på inkrementelle nøkkelgenerarotar.
On Fri, 2003-07-11 at 21:55, Brage Førland wrote:
Eg driv og omset pgAdmin3 til norsk. I første omgang bokmål, kanskje nynorsk seinare dersom eg får tid.
...
Eg vil gjerne ha inspel på eit par omsetjingar/forslag til omsetjingar. Er desse i tråd med det som eventuelt elles er brukt? Bør ein i det heile omsetja alle desse? Medan ting som «tabell» og «indeks» er openbart like utrykka som blir brukt SQL, er «utløysar» relativt fjernt frå SQL-en pgAdmin er eit GUI for. (Lista er ei blanding av generelle databasetermar og PostgreSQL-ismer.)
Jeg husker bare «trigger» fra kursene i databaseteori på Blindern. Er det oversatt i norske versjoner av andre databaser?
Engelsk term Bokmål Evt. nynorsk
...
constraint skranke
...
schema skjema aggregate aggregat
...
trigger utløser utløysar trigger function utløserfunksjon utløysarfunksjon
...
check constraint ? view view?
Eg trur Oracle bruker «utsnitt» for view. Er dette ein term ein bør bruka? Eg synest ikkje er særleg treffande, og eg vil ikkje tru at mange vil finna «Opprett utsnitt» som eit logisk val for å laga eit VIEW. Er det greit å berre bruka «VIEW»? Eller kanskje visning/vising?
Jeg liker «visning», som er en mer direkte oversettelse enn «utsnitt». Skjønt, et «view» er gjerne nettopp et utsnitt.
Er det nokon som har ein god term for «check constraint»?
«Sjekk skranker»? Jeg kjenner ikke noe annet ord på norsk som har den bestemte betydningen av «constraint» som brukes i databaseteori. Hvis du ikke har lært at «constraint» oversettes med «skranke» i databaseteori, så skal det godt gjøres å gjette det.
Brage Førland brage@zoo.uib.no skreiv i innlegget news:20030711215501.A77071@sisyfos.zoo.uib.no:
constraint skranke
Begrensninger/avgrensingar
uniqe constraint entydighetsskranke ?
Entydighetsbegrensning/eintydeavgrensing
aggregate aggregat
Microsoft brukar «mengde» («aggregate function» = «mengdefunksjon»).
sequence sekvens
Teller/teljar (viss eg har forstått kva dette er rett).
join join
Microsoft brukar «sammenføying / føye sammen». Eventuelt kan du kanskje bruka «forbindelse/samband»?
privileges privilegier privilegium
Tillatelse/løve.
view view?
Visning/vising.
Eg trur Oracle bruker «utsnitt» for view. Er dette ein term ein bør bruka?
Nei.
Eller kanskje visning/vising?
Ja.
Er det nokon som har ein god term for «check constraint»?
Kontroller avgrensingar.
On Sat, Jul 12, 2003 at 10:34:04AM +0200, Karl Ove Hufthammer wrote:
aggregate aggregat
Microsoft brukar «mengde» («aggregate function» = «mengdefunksjon»).
Ok. Eg er desverre ikkje velsigna med noko norsksnakkande microsoftprogramvare, men det høyrest greit ut om det er etablert bruk.
join join
Microsoft brukar «sammenføying / føye sammen». Eventuelt kan du kanskje bruka «forbindelse/samband»?
Join er såpass innarbeidd i databaseterminologien at eg synest kanskje den ikkje bør omsetjast. Er «sammenføying / føye sammen» brukt av andre enn Microsoft?
privileges privilegier privilegium
Tillatelse/løve.
Dersom ein ikkje omset det direkte trur eg kanskje rettar/rettigheter stemmer betre.
Er det nokon som har ein god term for «check constraint»?
Kontroller avgrensingar.
Eg meiner substantivet «check constraint». Dvs. ei avgrensing/skranke som sjekker ein verdi mot eit bolsk utrykk, td. om ein numerisk verdi er innanfor eit intervall.
Brage Førland brage@zoo.uib.no skreiv i innlegget news:20030712122041.A82422@sisyfos.zoo.uib.no:
join join
Microsoft brukar «sammenføying / føye sammen». Eventuelt kan du kanskje bruka «forbindelse/samband»?
Join er såpass innarbeidd i databaseterminologien at eg synest kanskje den ikkje bør omsetjast. Er «sammenføying / føye sammen» brukt av andre enn Microsoft?
Det er brukt i fleire norske databasebøker, inkludert læreverk i den vidaregåande skulen.
Eg synest iallfall ikkje det er akseptabelt å bruka det engelske ordet på norsk.
privileges privilegier privilegium
Tillatelse/løve.
Dersom ein ikkje omset det direkte trur eg kanskje rettar/rettigheter stemmer betre.
Det er vel «rettar» og ikkje «løyve» som er den direkte omsettinga. Men begge alternative er OK for min del.
Er det nokon som har ein god term for «check constraint»?
Kontroller avgrensingar.
Eg meiner substantivet «check constraint». Dvs. ei avgrensing/skranke som sjekker ein verdi mot eit bolsk utrykk, td. om ein numerisk verdi er innanfor eit intervall.
Korleis er dette forskjellig frå ei vanlig avgrensing. Kan du ikkje berre bruka «avgrensing» her då?
On Sat, Jul 12, 2003 at 12:57:26PM +0200, Karl Ove Hufthammer wrote:
Brage Førland brage@zoo.uib.no skreiv i innlegget news:20030712122041.A82422@sisyfos.zoo.uib.no:
Er det nokon som har ein god term for «check constraint»?
Kontroller avgrensingar.
Eg meiner substantivet «check constraint». Dvs. ei avgrensing/skranke som sjekker ein verdi mot eit bolsk utrykk, td. om ein numerisk verdi er innanfor eit intervall.
Korleis er dette forskjellig frå ei vanlig avgrensing. Kan du ikkje berre bruka «avgrensing» her då?
Det er ein bestemt type skranke/avgrensing. Dersom ein kallar både «constraint» og «check constraint» for «avgrensing» vil ein ikkje vita om ein meiner alle typar avgrensingar eller berre den typen.
Brage Førland brage@sisyfos.zoo.uib.no skreiv i innlegget news:20030714095420.A93174@sisyfos.zoo.uib.no:
Korleis er dette forskjellig frå ei vanlig avgrensing. Kan du ikkje berre bruka «avgrensing» her då?
Det er ein bestemt type skranke/avgrensing. Dersom ein kallar både «constraint» og «check constraint» for «avgrensing» vil ein ikkje vita om ein meiner alle typar avgrensingar eller berre den typen.
Kva *er* «check constraint» for ei avgrensing då? Korleis er denne forskjellig frå / lik andre avgrensingar?
lørdag 12. juli 2003, 12:57, skrev Karl Ove Hufthammer:
Brage Førland brage@zoo.uib.no skreiv i innlegget
news:20030712122041.A82422@sisyfos.zoo.uib.no:
join join
Microsoft brukar «sammenføying / føye sammen». Eventuelt kan du kanskje bruka «forbindelse/samband»?
Join er såpass innarbeidd i databaseterminologien at eg synest kanskje den ikkje bør omsetjast. Er «sammenføying / føye sammen» brukt av andre enn Microsoft?
Det er brukt i fleire norske databasebøker, inkludert læreverk i den vidaregåande skulen.
Eg synest iallfall ikkje det er akseptabelt å bruka det engelske ordet på norsk.
Et ordet vi har brukt er «sammenslåing», vet ikke om det er aktuellt her.
mvh Axel
mandag 14. juli 2003, 10:10, skrev Axel Bojer:
lørdag 12. juli 2003, 12:57, skrev Karl Ove Hufthammer:
Brage Førland brage@zoo.uib.no skreiv i innlegget
news:20030712122041.A82422@sisyfos.zoo.uib.no:
join join
Microsoft brukar «sammenføying / føye sammen». Eventuelt kan du kanskje bruka «forbindelse/samband»?
Join er såpass innarbeidd i databaseterminologien at eg synest kanskje den ikkje bør omsetjast. Er «sammenføying / føye sammen» brukt av andre enn Microsoft?
Litt pirk: I ordboka står det sammenføyning! :-) Tror det er den rette formen. «føye sammen» er grei.
Det er brukt i fleire norske databasebøker, inkludert læreverk i den vidaregåande skulen.
Eg synest iallfall ikkje det er akseptabelt å bruka det engelske ordet på norsk.
Et ordet vi har brukt er «sammenslåing», vet ikke om det er aktuellt her.
mvh Axel
Men kanskje «sammenføyning» er bedre, forutsatt at det er det samme det er snakk om. Vårt ord gjaldt celler, dette gjelder vel oppføringer i databasen?
Måndag 14. juli 2003 10:16 skreiv Axel Bojer:
mandag 14. juli 2003, 10:10, skrev Axel Bojer:
Et ordet vi har brukt er «sammenslåing», vet ikke om det er aktuellt her.
Men kanskje «sammenføyning» er bedre, forutsatt at det er det samme det er snakk om. Vårt ord gjaldt celler, dette gjelder vel oppføringer i databasen?
OpenOffice.org har òg brukt «samanslåing» om databaseoperasjonen «join». Det er berre ei rett-fram-omsetjing som ikkje var så veldig gjennomtenkt. Me bør sikkert gå over til «samanføying», sidan det er etablert.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
mandag 14. juli 2003, 10:53, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
Måndag 14. juli 2003 10:16 skreiv Axel Bojer:
mandag 14. juli 2003, 10:10, skrev Axel Bojer:
Et ordet vi har brukt er «sammenslåing», vet ikke om det er aktuellt her.
Men kanskje «sammenføyning» er bedre, forutsatt at det er det samme det er snakk om. Vårt ord gjaldt celler, dette gjelder vel oppføringer i databasen?
OpenOffice.org har òg brukt «samanslåing» om databaseoperasjonen «join». Det er berre ei rett-fram-omsetjing som ikkje var så veldig gjennomtenkt. Me bør sikkert gå over til «samanføying», sidan det er etablert.
Da la jeg til i ordlista: <td>join</td> <td>sammenføyning (database-terminologi)</td>
mvh Axel
Brage Førland brage@zoo.uib.no skreiv i innlegget news:20030712122041.A82422@sisyfos.zoo.uib.no:
Eg meiner substantivet «check constraint». Dvs. ei avgrensing/skranke som sjekker ein verdi mot eit bolsk utrykk, td. om ein numerisk verdi er innanfor eit intervall.
Oversjå e-posten eg sendte tidligare. No ser eg kva dette er. Ein «check constraint» er rett og slett det som heiter «valideringsregel» i MS Access. Denne sjekker at verdien oppfyller visse (gjerne avanserte) krav *etter* inntasting, i motsetning til ei «inndatamaske», som avgrensar verdien *under* innskriving (slik at ein berre kan skriva eks. fire siffer, og ikkje bokstavar eller andre teikn, under inntasting av postnummer).
Eg synest «valideringsregel» er eit utmerka ord å bruka for «check constraint».
Forresten ser eg no at «sequence», viss eg har forstått det rett, er det som kallast «autonummer» i Access. Både «teljar» og «autonummer» er vel OK?
[Karl Ove Hufthammer]:
Eg synest «valideringsregel» er eit utmerka ord å bruka for «check constraint».
einig.
Forresten ser eg no at «sequence», viss eg har forstått det rett, er det som kallast «autonummer» i Access. Både «teljar» og «autonummer» er vel OK?
"autonummer" synest eg slett ikkje er OK. "teljar" er eit godt ord, og viss ein skal ha eit alternativ, synest eg det burde vere noko som ligg nærmare opp til SQL, altså "sekvens".
mandag 14. juli 2003, 23:14, skrev Kjetil Torgrim Homme:
[Karl Ove Hufthammer]:
Eg synest «valideringsregel» er eit utmerka ord å bruka for «check constraint».
einig.
«Constraint» er noe annet en «validation».
Substantivet «kontrollskranke» fra Brage Førland er en langt bedre faglig oversettelse av «check constraint» enn «valideringsregel». Dette fordi validering handler om formatkontroll. Skranker handler om forretningsregler i databasen. Det er forskjell på hvordan man behandler dato-opplysningen man legger inn i en database, og om dato-formatet er amerikansk eller norsk :-).
Skranke brukes om logiske fenomen hvor man f.eks. sjekker for ulikheter. Validering handler vanligvis om kvalitetsikring av programvare hvor man forsikrer seg om at resultatet er i samsvar med kravspesifikasjonen.
Nå har validerings-begrepet sneket seg inn i programmeringsbransjen ad omveier. Man bruker automatiske rutiner for godkjenning av HTML- eller XML-dokumenter. På den måten sjekker man at elektroniske dokumenter følger bestemte standarder. Dette kalles gjerne dokumentvalidering.
Også i databaseapplikasjoner har ordet validering sneket seg inn. Spesielt gjelder dette inn/ut-felter i brukergrensesnittet hvor dataene som legges inn må samsvare med typen til et rekke i en relasjonsdatabase. F.eks «passer brukergrensesnittet på» at man taster inn en dato i rett format, slik at dato-feltet i databasen kan motta verdien.
Denne form for formatvalidering er ikke det samme som den forretningsregelen som uttrykkes i relasjonslogikken i en database. Da heter det skranker. Skrankene bestemmer forretningsreglene. Valideringen bestemmer, og forhåpentligvis hjelper brukere til å forsikre seg om at man nå har tastet inn en dato, ikke f.eks. et pengebeløp.
Grunnen til at man feilaktig blander sammen skranker med valideringsregler er ofte manglende kompetanse hos utviklere, eller mangler i relasjonsdatabaseteknologien. Tidvis skyldes dette betydelige mangler i Microsoft sin Visual Basic-løsninger for databaser og MS Access. Det skyldes også IBM-kurs i DB2 hvor det var vanlig å ansette folk med ettårig økonomiutdanning, som siden ble sendt på databasekurs på IBM. Ja, det var slik for 10-15 år siden, og slike databaser er et rent helvete å programmere i mot (jeg har gjort det).
Det bør nevens at Microsoft har avviklet løsninger som Visual Basic og MS Access hvor det mangler en skikkelig 3-lagsmodell. Teknologien er kastet og fullstendig erstattet med .NET-teknologien. Problemet der er at man kan kortslutte unntakshåndteringen, men det er en helt annen historie :-)
mvh Knut Yrvin
Kilde: www.dict.org
constraint
<programming, mathematics> A Boolean relation, often an equality or ineqality relation, between the values of one or more variables (often two). E.g. x>3 is a constraint on x. constraint satisfaction is the process of assigning values to variables so that all constraints are true.
validation
The stage in the software life-cycle at the end of the development process where software is evaluated to ensure that it complies with the requirements.
[Knut Yrvin]:
Substantivet «kontrollskranke» fra Brage Førland er en langt bedre faglig oversettelse av «check constraint» enn «valideringsregel». Dette fordi validering handler om formatkontroll.
[Nynorskordboka]: | | validere | ´re v2 gjere el. vere gyldig .
i PostgreSQL har ein fem typar constraints/skrankar:
* NOT NULL * UNIQUE * PRIMARY KEY * REFERENCES (== framandnøkkel) * CHECK
CHECK er den heilt klart mest generelle. ein kan ha CHECK på radnivå eller tabellnivå. på radnivå er det gjerne reine inndatasjekkar, slik som
kjonn CHAR(1) CHECK (kjonn IN ('M','K')),
på tabellnivå er det oftare forretningslogikk som vert lagt inn.
eg synest ikkje "kontrollskranke" er noko spesielt godt ord, men eg kan vere med på at det problematisk at ein har "framandnøkkelskranke" men "valideringsregel".
tirsdag 15. juli 2003, 01:53, skrev Kjetil Torgrim Homme:
på radnivå er det gjerne reine inndatasjekkar, slik som
kjonn CHAR(1) CHECK (kjonn IN ('M','K')),på tabellnivå er det oftare forretningslogikk som vert lagt inn.
Du har et godt poeng her. Som du skriver så skjer ofte sjekk av inndata på radnivå. Dette gjøres selv om «inndata-sjekking» burde skje nærmest mulig brukergrensesnittet (noe få følger selv om man aldri så mye anbefaler «Design by contract»[1]).
eg synest ikkje "kontrollskranke" er noko spesielt godt ord, men eg kan vere med på at det problematisk at ein har "framandnøkkelskranke" men "valideringsregel".
Ja, vi snakker om skranker her. Ja man kan «missbruke» skranker for å sjekke inndata. At det finnes grensetilfeller var Gerhard Skagestein[2] inne på i sine forelesninger rundt bruk av begrepet skranker. Ordet skranke skal heller ikke brukes i utide som du også impliserer. Man kaller det fremmednøkkel uten ordet skranke på slutten selv om fremmednøkkel er en skranke :-)
Ja, jeg ser at kontrollskranke kan brukes som en valideringsregel, men jeg ser også av andre eksempler[3] at det ikke brukes slik. Derfor kan begrepet valideringsregel være for snevert fordi det kun handler om typesjekking hvor «skrankeeffekten» går tapt. Ved å kalle en skranke med «valideringseffekt» for kontrollskranke burde man være i mål selv om det er et rart ord ;-).
- Knut
[1] http://www.wikipedia.org/wiki/Design_by_contract [2] http://heim.ifi.uio.no/~gerhard/ [3] http://www.ems-hitech.com/pgmanager/docs.phtml?docID=170
[Brage Førland]:
Eg driv og omset pgAdmin3 til norsk. I første omgang bokmål, kanskje nynorsk seinare dersom eg får tid.
mi erfaring er at ein får best språk om ein omset til nynorsk fyrst.
constraint skranke
eg synest du skal halde på "skranke" som trass alt er ein godt etablert term. "avgrensing" er diffust og kan tyde så mykje rart.