På http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader5 står dei ei oversikt over kva ord og former me (ikkje) skal bruka i nynorskomsettingane våre, men denne er langt frå komplett. Her er forslag til nokre fleire ord, basert på faktisk inkonsekvente omsettingar i KDE.
Mine føretrekte variantar står før skråstreken. Eg trur ikkje dei kan seiast å vera for konservative.
mens/medan komma/koma, gammal/gamal, tømma/tøma (og generelt dobbel konsonant) veta/vita vert/blir framfor/framføre (me har alt «fornamn/førenamn») resurs/ressurs gje/gi derfor/difor bedt/bede mogleg/mogeleg/muleg (me har alt «unntak/unnatak») nyheiter/nyhende
«å gje / å gi» synest eg å hugsa sto i lista før, men me vart ikkje einige om éi form, so me tok det ut. Sjølv føretrekker eg «å gje», delvis fordi det er den forma eg brukar i talemålet, og delvis fordi eg synest «oppgjevne» hørest mykje betre enn «oppgidde».
I tillegg kunne eg godt tenka meg å endra oppføringa «mislukka» til «mislykka», samt «behandling» til «handsaming» (var denne siste nokon gong diskutert på lista?).
Eg vil òg fjerna oppføringa «igjen/att». I mange tekstar er «igjen» best, og i mange tekstar er «att» best. Det er unødvendig å setta ord opp mot kvarandre.
Ein annan ting som er *veldig* inkonsekvent i omsettingane, er endinga -er vs. -ar i verb (presens). For eksempel står det mange plassar «brukar» og mange plassar «bruker». Tilsvarande står det nokre plassar «spela» (preteritum) og nokre plassar «spelte».
Sjølv er eg ikkje heilt einig meg meg sjølv i kva eg føretrekker. Eg føretrekker for eksempel heilt klart verbet «brukar» men òg «spelte». Men me må velja éi av formene, og eg har til slutt falle ned på preferansen -er (i presens, slik at me altso får -te/-de i preteritum). Hovudgrunnen er det mykje brukte uttrykket
Klarte ikkje …
Det synest eg er mykje betre enn
Klara ikkje …
(som for meg ser ut som ein dialektskrivemåte av «Klarar ikkje» …)
Men eg har ikkje tenkt å gjera desse endringane utan tilbakemeldingar frå dei andre nynorskomsettarane. So kommenter forslag mine, og kom gjerne med nye sjølv. Når debatten har stilna, vil eg legga inn dei endringane me er einige om.
Hei. Eg kjem med mine synspunkt inn mellom det du har skrive. Vi kjem nok aldri til å vere heilt einige i alt, men så kjem vi då også vi som omset frå ulike stader i landet, og har dermed også ulike dialektar.
Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org skreiv:
Mine føretrekte variantar står før skråstreken. Eg trur ikkje dei kan seiast å vera for konservative.
mens/medan
Her føretrekk og skriv eg helst «medan».
komma/koma, gammal/gamal, tømma/tøma (og generelt dobbel konsonant)
Komma/koma: Faktisk står ingen av delane oppført som hovudform i ordlista. Gammal/gamal: «Gamal» er sideform, så denne er vel ingenting å diskutere. Tømma/tøma: «Tøma» er sideform.
veta/vita
Einig, «veta» er best.
vert/blir
Einig, likar best «å verta».
framfor/framføre (me har alt «fornamn/førenamn»)
Einig i «framfor».
resurs/ressurs
Eg har aldri sett den fyrste skrivemåten her før, og føretrekk «ressurs».
gje/gi
Ja til «gje».
derfor/difor
Brukar sjølv «difor».
bedt/bede
Brukar sjølv «bede».
mogleg/mogeleg/muleg (me har alt «unntak/unnatak»)
Einig i «mogleg», ja.
nyheiter/nyhende
Meiner «nyheiter» vert for munnleg, likar best «nyhende».
Sjølv føretrekker eg «å gje», delvis fordi det er den forma eg brukar i talemålet, og delvis fordi eg synest «oppgjevne» hørest mykje betre enn «oppgidde».
Heilt klart!
I tillegg kunne eg godt tenka meg å endra oppføringa «mislukka» til «mislykka», samt «behandling» til «handsaming» (var denne siste nokon gong diskutert på lista?).
Ueinig i den fyrste, men einig i den siste. :-)
Eg vil òg fjerna oppføringa «igjen/att». I mange tekstar er «igjen» best, og i mange tekstar er «att» best. Det er unødvendig å setta ord opp mot kvarandre.
Einig med deg her.
Sjølv er eg ikkje heilt einig meg meg sjølv i kva eg føretrekker. Eg føretrekker for eksempel heilt klart verbet «brukar» men òg «spelte».
Heilt einig, akkurat same problemet her.
Men me må velja éi av formene, og eg har til slutt falle ned på preferansen -er (i presens, slik at me altso får -te/-de i preteritum).
Klarer ikkje heilt å vere einig med deg her, «bruker» er, saman med ord som «skole» noko av det verste eg ser i skriftleg nynorsk (sjølv om eg veit at det er heilt tillate). Er vi nøydde til å vera konsekvente mellom bøyingsformer på denne måten? Sjølv meiner eg nei, og at vi heller kan ta opp enkeltord. Ja, det er meir arbeid, men eg meiner det er verdt det.
Her er det eg føretrekk av dei tre du har nemnt her: å bruke – brukar – bruka – bruka å spele – spelar – spela – spela å klare – klarer – klarte – klart
So kommenter forslaga mine, og kom gjerne med nye sjølv.
Kjem ikkje på nokre fleire akkurat no, men eg lurer litt på dette med kløyvd infinitiv. Eg har aldri hatt bruk for å setje meg inn i det, og veit difor ikkje kva det er.
Frå nokre stader har eg fått inntrykk av at det er å bøye nokre substantiv med -a-infinitiv og nokre med -e. Frå andre stader igjen, har eg fått inntrykk av at kløyvd infinitiv er å bøye nokre substantiv som skal bøyast med -e-ending med -a-ending. Nokon som veit kva som er rett av desse? Dersom nr. 2, så må eg ærleg innrømme at eg ikkje har peiling på kva for ord som kan bøyast med -a og ikkje.
– Eirik U. Birkeland
Måndag 28. juli 2008 skreiv Eirik U. Birkeland:
komma/koma, gammal/gamal, tømma/tøma (og generelt dobbel konsonant)
Komma/koma: Faktisk står ingen av delane oppført som hovudform i ordlista.
Jo. Me har då dette verbet på nynorsk!
Gammal/gamal: «Gamal» er sideform, så denne er vel ingenting å diskutere. Tømma/tøma: «Tøma» er sideform.
Det var fint. Begge orda er brukt i omsettingane, og må altso uansett rettast. Men kva synest du om den generelle regelen å føretrekka dobbeltkonsonant i slike ord?
resurs/ressurs
Eg har aldri sett den fyrste skrivemåten her før, og føretrekk «ressurs».
Skrivemåten «resurs» var ikkje lovlig før, men eg føretrekker han heilt klart for nynorsk, då den logiske uttalen av «ressurs» hørest veldig østnorsk ut («øgrimsk», om du vil). Det same med «tunnel» vs. «tunell», for øvrig.
nyheiter/nyhende
Meiner «nyheiter» vert for munnleg, likar best «nyhende».
Eg synest munnlig språk er positivt. :)
Men me må velja éi av formene, og eg har til slutt falle ned på preferansen -er (i presens, slik at me altso får -te/-de i preteritum).
Klarer ikkje heilt å vere einig med deg her, «bruker» er, saman med ord som «skole» noko av det verste eg ser i skriftleg nynorsk (sjølv om eg veit at det er heilt tillate). Er vi nøydde til å vera konsekvente mellom bøyingsformer på denne måten? Sjølv meiner eg nei, og at vi heller kan ta opp enkeltord.
Eg trudde me måtte det, men det ser ut til at eg tok feil. Språkrådet skriv i boka _Godt språk i lærebøker_ (side 80):
Presens på -ar er fast knytt til preteritum på -a, og vi godtek ikkje blanda bøying av typen brukar – har brukt. Vi rettar naturlegvis også vakling mellom a-bøying og e-bøying av det same verbet, men vi kan ikkje krevje at alle verb med valfri bøying skal gå anten som a-verb eller som e-verb.
Ja, det er meir arbeid, men eg meiner det er verdt det.
Ja, eg er ikkje ueinig i det. Bokmål har gjort noko liknande ang. kva ordet som er hokjønnsord.
Her er det eg føretrekk av dei tre du har nemnt her: å bruke – brukar – bruka – bruka å spele – spelar – spela – spela å klare – klarer – klarte – klart
Sjølv seier eg «spelte», men det er ikkje veldig viktig for meg.
Kjem ikkje på nokre fleire akkurat no, men eg lurer litt på dette med kløyvd infinitiv. Eg har aldri hatt bruk for å setje meg inn i det, og veit difor ikkje kva det er.
Då er det jo ikkje noko problem! ;-)
Uansett er kløyvd infinitiv sideform, og dermed heldigvis ikkje aktuelt for oss å bruka.
Frå nokre stader har eg fått inntrykk av at det er å bøye nokre substantiv med -a-infinitiv og nokre med -e. Frå andre stader igjen, har eg fått inntrykk av at kløyvd infinitiv er å bøye nokre substantiv som skal bøyast med -e-ending med -a-ending.
Du meiner verb, ikkje substantiv, reknar eg med. Sjå http://nn.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%B8yvd_infinitiv
Hei igjen.
Karl Ove Hufthammer skreiv:
Eirik U. Birkeland skreiv:
Komma/koma: Faktisk står ingen av delane oppført som hovudform i ordlista.
Jo. Me har då dette verbet på nynorsk!
Sjølvsagt har vi det. Beklagar misforståinga mellom meg og nettordlista. :) I dette tilfellet må eg då seie at eg likar best «kome».
Gammal/gamal: «Gamal» er sideform, så denne er vel ingenting å diskutere. Tømma/tøma: «Tøma» er sideform.
Det var fint. Begge orda er brukt i omsettingane, og må altso uansett rettast. Men kva synest du om den generelle regelen å føretrekka dobbeltkonsonant i slike ord?
Eg veit ikkje om eg vil gjere det til ein generell regel. Som sagt likar eg best kome, men også «gammal» og «tømma» (sjølv om desse er dei einaste hovudformene).
resurs/ressurs Eg har aldri sett den fyrste skrivemåten her før, og føretrekk «ressurs».
Skrivemåten «resurs» var ikkje lovlig før, men eg føretrekker han heilt klart for nynorsk, då den logiske uttalen av «ressurs» hørest veldig østnorsk ut («øgrimsk», om du vil). Det same med «tunnel» vs. «tunell», for øvrig.
:-) Ja, forstår kva du meiner, men samtidig er det jo ikkje slik at ein skriv t.d. «resspekt», sjølv om dette ville ha vore logisk ut frå «austnorsk uttale». Ein annan del av det som får meg til å mislike «resurs» er at det for meg, som aldri har sett det skrive slik, rett og slett ser ut som ein amatørmessig skrivefeil.
nyheiter/nyhende Meiner «nyheiter» vert for munnleg, likar best «nyhende».
Eg synest munnlig språk er positivt. :)
Ja, det gjer eg òg, men det høyrest ikkje så bra ut for meg som samtidig prøver å unngå anbeheitelsar.
Er vi nøydde til å vera konsekvente mellom bøyingsformer på denne måten? Sjølv meiner eg nei, og at vi heller kan ta opp enkeltord.
Eg trudde me måtte det, men det ser ut til at eg tok feil.
Flott! :-p
Sjølv seier eg «spelte», men det er ikkje veldig viktig for meg.
Ja, det gjer eg òg, men eg skriv heller «spela» i preteritum enn «speler» i presens.
Du meiner verb, ikkje substantiv, reknar eg med. Sjå http://nn.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%B8yvd_infinitiv
Ja, sjølvsagt gjer eg det. Veit ikkje heilt korleis eg greidde å bomme der. Har sett artikkelen på Nynorsk Wikipedia før, men likevel ikkje skjønt det. Men det ser altså ut til at det er det fyrste eg skreiv som er rett.
– Eirik U. Birkeland
Måndag 28. juli 2008 skreiv Eirik U. Birkeland:
:-) Ja, forstår kva du meiner, men samtidig er det jo ikkje slik at
ein skriv t.d. «resspekt», sjølv om dette ville ha vore logisk ut frå «austnorsk uttale». Ein annan del av det som får meg til å mislike «resurs» er at det for meg, som aldri har sett det skrive slik, rett og slett ser ut som ein amatørmessig skrivefeil.
Eg har no lagt til austnorskforma ( ;-) ) «ressurs» til MagicPO-ordlista for nynorsk. Alle former av «resurs» skal då automatisk endrast til «ressurs».
Eg har planar om å kjøra rettingane på alle KDE-omsettingane samtidig med maloppdateringane, men det er framleis nokre feil att i MagicPO som gjer at dette ikkje fungerer enno.
* Karl Ove Hufthammer (28.07.2008 21:03):
Mine føretrekte variantar står før skråstreken. Eg trur ikkje dei kan seiast å vera for konservative.
veta/vita
"vite" er mykje meir utbreidd enn "vete", "ikkje vite" gjev 7000 resultat på Google mot 397 for "ikkje vete".
vert/blir
Eg likar bli - blir - vart - vorte. Dette er rimeleg utbreidd og eit godt kompromiss.
resurs/ressurs
"Ressurs" er mykje meir utbreidd.
gje/gi derfor/difor bedt/bede
Det kjem til å kome ny rettskriving med tid og stunder. I eit tidlegare framlegg til ny rettskriving har det gått mot slik bøying som hovudform http://www.sprakrad.no/upload/KKD03ved.pdf:
be - ber - bad - bede
No er det uvisst kor mykje normalen blir stramma inn dersom skiljet mellom hovudformer og sideformer blir oppheva, men det er ikkje utenkjeleg at "bedd"/"bedt" går ut.
Ein annan ting som er *veldig* inkonsekvent i omsettingane, er endinga -er vs. -ar i verb (presens). For eksempel står det mange plassar «brukar» og mange plassar «bruker». Tilsvarande står det nokre plassar «spela» (preteritum) og nokre plassar «spelte».
Sjølv er eg ikkje heilt einig meg meg sjølv i kva eg føretrekker. Eg føretrekker for eksempel heilt klart verbet «brukar» men òg «spelte». Men me må velja éi av formene, og eg har til slutt falle ned på preferansen -er (i presens, slik at me altso får -te/-de i preteritum). Hovudgrunnen er det mykje brukte uttrykket
Klarte ikkje …
Det synest eg er mykje betre enn
Klara ikkje …
(som for meg ser ut som ein dialektskrivemåte av «Klarar ikkje» …)
Eg likar best såkalla blanda bøying:
bruke - brukar - brukte - brukt spele - spelar - spelte - spelt
Eg meiner å ha høyrt at slik bøying er rekna som sideform, men sidan alle einskildformer er hovudformer trur eg ein kan sleppe unna med det. Eg meiner òg at 2005-framlegget til ny normal utan sideformer godkjenner blanda bøying.
Erik
Erik Haugan:
vert/blir
Eg likar bli - blir - vart - vorte. Dette er rimeleg utbreidd og eit godt kompromiss.
«vert/blir»-saka var meir for å få ned «på papiret» den forma me alt brukar i nynorskomsettinga.
resurs/ressurs
"Ressurs" er mykje meir utbreidd.
Trulig fordi det var eineform lenge.
Det kjem til å kome ny rettskriving med tid og stunder. I eit tidlegare framlegg til ny rettskriving har det gått mot slik bøying som hovudform http://www.sprakrad.no/upload/KKD03ved.pdf:
be - ber - bad - bede
Men dette vart då òg forkasta av departementet.
Elles, viss ein skal synast at statistikk for søkemotorar skal avgjera dette. Eit søk etter «ikkje "har bedt"» på alltheweb.com gjev 72 400 treff, mens eit søk etter «ikkje "har bede"» gjev berre 21 200 treff. Men slik «statistikk» frå søkemotorar er notorisk upålitlig, og bør ikkje brukast.
Eg likar best såkalla blanda bøying:
bruke - brukar - brukte - brukt spele - spelar - spelte - spelt
Eg meiner å ha høyrt at slik bøying er rekna som sideform,
Ei slik bøying kan ikkje brukast, jf. Språkrådets bok lærebokspråk.
Eg meiner òg at 2005-framlegget til ny normal utan sideformer godkjenner blanda bøying.
Me må venta til ein ny normal faktisk føreligg før me eventuelt kan ta i bruk endringane i normalen.
Karl Ove Hufthammer:
På http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader5 står dei ei oversikt over kva ord og former me (ikkje) skal bruka i nynorskomsettingane våre, men denne er langt frå komplett.
Eg har no lagt til nokre av endringane (dei me var nokolunde einige om) i retningslinjene:
be ikkje bede (men eg la ikkje til noko om bede vs. bedt) framfor ikkje framføre gje ikkje gi mogleg ikkje mogeleg/muleg nyheiter ikkje nyhende ressurs ikkje resurs (sjølv om eg sjølv føretrekker resurs) verta ikkje bli
I tillegg tok eg vekk oppføringa «igjen/att».
Eg skreiv ingenting om mens/medan, komma/koma eller difor/derfor. Eg endra heller ikkje mislukka til mislykka. Men viss me (dvs. de) absolutt vil ha mislukka, bør me vel endra oppføringa skyva/skuva til skuva/skyva?
For problemet -ar/-er og -de/te, skreiv eg inn dei følgjande avsnitta. Merk spesielt at me no konsekvent brukar «blanda bøying» for «å bruka» i KDE, men brukar automatisk «søk og byt ut» på filene før dei vert sende inn til KDE. (Det er ikkje lov å bruka blanda bøying, men kanskje vert det det i neste nynorsknormal?) «Å bruka» er for øvrig det einaste ordet me har blanda bøying på. Er det andre me bør ha det på («å klara», kanskje?)
Som grunnregel brukar me -ar-forma i presens av verb der me kan velja mellom -ar og -er. Me skriv for eksempel «brukar» i staden for «bruker». Men me har følgjande unntak frå grunnregelen (lista vert truleg utvida seinare [tips til utvidingar?]):
å klara – klarer – klarte
Hovudgrunnen er setninga «Klarte ikkje [utføra handling]», som dukkar opp veldig ofte i omsettingane våre. Denne synest me vil verka altfor rar med -ar-endinga, som medfører preteritumsforma «Klara ikkje [utføra handling]».
I omsettingsfilene til KDE har me òg ei anna endring, som kan sjå ut til å bryta med norma. Me brukar -ar-ending for verbet «å bruka», men bøyer det «å bruka – brukar – brukte – har brukt». Det same gjeld den tilhøyrande adjektivforma. Me skriv for eksempel «Dette er mykje brukte program» i staden for «Dette er mykje bruka program». Men slapp av: Orda «brukt» og «brukte» vert automatisk og maskinelt retta til «bruka» før innsending til KDE, slik at alle brukarane får rett form. Grunnen til at me gjer dette, er at det har vore snakk om at neste nynorsknormal frå Språkrådet, som forhåpentligvis er klar våren 2009, kan komma til å godta slik blanda bøying. Blanda bøying er veldig utbreidd både i talemålet og i skriftspråket (der det vert rekna som feil), og viss endringa går gjennom, vert me veldig glade, og vil slutta å byta ut «brukt» og «brukte» med «bruka»!
Nokre verb har valfri -de/-te i preteritum (og tilhørande former), eksempelvis «å styra», som bøyest «å styra – styrer – styrde» eller «å styra – styrer – styrte». Her brukar me i grunnregelen endinga -de. Me skriv altso «innstillinga overstyrde …» og «innstillinga vart overstyrd». Men merk at inkjekjønn må ha -te her. Det heiter altso «valet overstyrte …» og «valet vart overstyrt».
Elles, viss du er i tvil om bøyinga av eit ord, er det berre å bruka skriptet «ordbanken.sh» i mappa «i18n/skript» i SVN. Dette gjer det lett å slå opp alle formene av eit grunnord, og viser resultatet i ein oversiktlig, fargekode tabell.
Karl Ove Hufthammer:
Eg skreiv ingenting om mens/medan, komma/koma eller difor/derfor. Eg endra heller ikkje mislukka til mislykka. Men viss me (dvs. de) absolutt vil ha mislukka, bør me vel endra oppføringa skyva/skuva til skuva/skyva?
Elles er det òg ein ting som er verdt å merka seg *om* me skulle standardisera på «difor» (sjølv brukar og føretrekker eg som sagt «derfor»): Me må då endra formene «dessverre» og «dess». Språkrådet skriv:
Kva gjer vi der det er etymologisk samband mellom ord på tvers av tyding og funksjon? Det kjem an på kva ord det er tale om. Skriv ein difor, bør ein òg skrive diverre (ikkje dessverre) og di (ikkje dess) framføre komparativ i saman- likningar som di fleire kokkar, di meir søl). Her kan vi jamne ut med raudpenn eller blyant. Derimot bør vi ikkje krevje at forfattaren anten kombinerer kvifor med difor eller korfor med derfor (vi kan eventuelt rå til utjamning), for her er avstanden i tyding, funksjon og ordstoff større.
* Karl Ove Hufthammer (05.08.2008 22:12):
For problemet -ar/-er og -de/te, skreiv eg inn dei følgjande avsnitta. Merk spesielt at me no konsekvent brukar «blanda bøying» for «å bruka» i KDE, men brukar automatisk «søk og byt ut» på filene før dei vert sende inn til KDE. (Det er ikkje lov å bruka blanda bøying, men kanskje vert det det i neste nynorsknormal?) «Å bruka» er for øvrig det einaste ordet me har blanda bøying på. Er det andre me bør ha det på («å klara», kanskje?)
Lista over ord som har blanda bøying i nynorsk.org-normalen følgjer. Sidan intensjonen er at nynorsk.org skal følgje læreboknormalen, vurderer eg å leggje desse i dvale ved å bruke -er i presens inntil vidare. Mange av desse orda er lite frekvente, ikkje minst i dataprogram. Desse er vel dei mest aktuelle: bruke, klare (forklare), leike, like, skape, spare, spele, tale (betale), tape, tvile. Under følgjer den komplette lista, utan samansette ord:
Erik
ane ape bake bile bruke bruse buse dale dreise fike file gane gape gise glane gnise gruse hale heise huse håpe ise jule jåle kile kise klare klore knise koke kose kraule kruse kule leike like luke lòse lóse mane mine ose peise prise rane rape rope rose seise sile skape skjøne skråle skrøne skåle slepe slipe smake smeise sneise snuse sope spare speile spele stane stile stole stråle suse svare tale tape tine tvile ule vræle åle
Fredag 8. august 2008 skreiv Erik Haugan:
Lista over ord som har blanda bøying i nynorsk.org-normalen følgjer. Sidan intensjonen er at nynorsk.org skal følgje læreboknormalen, vurderer eg å leggje desse i dvale ved å bruke -er i presens inntil vidare. Mange av desse orda er lite frekvente, ikkje minst i dataprogram. Desse er vel dei mest aktuelle: bruke, klare (forklare), leike, like, skape, spare, spele, tale (betale), tape, tvile. Under følgjer den komplette lista, utan samansette ord:
Takk for lista. Det ser ut til at me (nynorskomsettarane av KDE) kan leva med konsekvent «-ar»-ending for dei verba der dette er valfritt, med unntak av «å klara». I tillegg skriv me «brukt(e)» i omsettingane, men dette vert automatisk retta til «bruka» ved innsending til KDE. Eg har oppdatert retningslinjene på http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html med informasjon om alt dette.