Noen kommentarer til http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.txt
account konto, konti i flertall (evt. kontoer)
Enten konti eller kontoer bør velges. Jeg tror det beste er å velge "kontoer".
allocate tildele, allokere, reservere
"Allokere" høres veldig ut som en anglisisme.
application program, applikation, anvendelse
"Applikation" skal ihvertfall skrives "applikasjon", men er uansett resultatet av et håndverk på norsk. Jeg foreslår å gå for "program" (og "anvendelse" der det er riktig).
append tilføje, legge til
På norsk er "tilføye" riktig stavemåte.
attribute attribut, egenskap, kennetegn
På norsk er "kjennetegn" riktig stavemåte.
backspace tilbaketast, tilbagerykk, rettetast, bak
"Tilbakerykk" vil være riktig stavemåte, men ordet virker konstruert. "Rettetast" virker som det beste valget.
brackets [] klammer, kantparanteser, kantede parenteser
Er ikke "firkantparentes" det mest brukte på norsk? Bør kun ha en oversettelse for å unngå misforståelser.
burn -v (svertning?) brenning
"Brenne" er infinitivsformen, som bør brukes som oppslagsord i ordlister.
byte(s) bitgruppe (=8 bits)
Ordet "byte" finnes i bokmålsordboka. Ingen grunn til ikke å bruke det.
checkbox avkryssningsboks, flueben
Ordet "flueben" tror jeg ikke noen vil forstå.
close lukk
"Lukke" er infitivsformen.
configuration oppsett, innstillinger, konfigurasjon
Jeg foreslår at "konfigurasjon" ikke brukes og at man anbefaler enten "oppsett" eller "innstillinger" for å få enhetlig språkdrakt. Hva brukes på nynorsk?
configure oppsett, innstillinger, (konfigurer)
Ditto.
copyright kopirettigheter, opphavsrett, enerett
"Copyright" er ikke "enerett". "Opphavsrett" tror jeg kan brukes, men forskjeller i amerikansk og europeisk lovgivning gjør dette til mer finjuss enn oversetting.
core dump programdump, kernedump
"Kjernedump" er rett norsk stavemåte.
cpu prosessor, sentralenhet
"Prosessor" tror jeg holder som oversettelse her.
curly brackets {} krøllparenteser, (tuborgklammer?)
"Tuborgklammer" tror jeg kun dansker vil forstå :-) "Krøllparentes" vil jo dessuten passe bra sammen med "firkantparentes".
decode avkode
Brukes ikke "dekode" på norsk? Det passer ihvertfall med "dekryptere" som kommer rett etter i lista.
deity error gudefejl (RPA-begreb)
Jeg vet ikke hva det betyr, men "gudefejl" er ihvertfall ikke norsk. Fjerne fra lista?
delegate (C#) (ut)delegere
"Utdelegere" er smør på flesk. "Delegere" holder.
delete fjern(e), slett(e)
"Slette" er vel et greit valg, men dette er også en tast.Kan "slettetast" brukes, i motsetning til "rettetast" for "backspace"?
diff-v Finn differanse
Hva med "finn forskjell"?
Disk Cache Lagerhurtigbuffer
Hva med "mellomlagrin på harddisk" eller noe slikt?
email brev, e-post, e-brev
Et ord bør velges for å få enhetlig språkbruk. Jeg foreslår "e-post". Som verb er det verre.
file descriptor fildeskriptor, filbeskriver
Jeg foreslår "fildeskriptor". Ettersom det er et _veldig_ teknisk begrep tror jeg det er lurt å holde seg så nær engelsk som mulig her (selv om anglisismer generelt er en dårlig ide).
fixed font / width fast skrift, skrivemaskin-skrift, fastbredde skrift(type)
Jeg er rimelig sikker på at typografer har et norsk ord på dette, men det kan fort finne på å være uforståelig for vanlige brukere.
flamewar mudderkastning
Dette har jeg aldri hørt om på norsk, men "flame" oversettes vel av og til med "flambering". Finnes denne strengen i KDE eller Gnome?
floating-point number kommatall
Virker konstruert. "Flyttall", som er foreslått for "floating point" burde kunne brukes, eventuelt "flyttall(s)verdi".
Free Software Fritt program
Det er vanligere å si "fri programvare", som i "dette programmet er fri programvare" eller "vi bruker helst fri programvare".
garbage collector søppelbøtte, søppelmann
Dette blir feil, synes jeg. "Søppelbøtte" forbinder de fleste (i datasammenheng) med noe som brukes til å fjerne filer. "Søppelmann" er bedre, men virker også litt rart. Jeg har ikke noe vedlig godt forslag.
gateway adgangspunkt, utgang
Her må det med en oversettelse som kan brukes i sammenhengen "default gateway". Der vil jeg foreslå "(standard) ruter".
hack rettelse
Dette kan ikke stemme.
hard link hard lenke, fast henvisning
Fjern ihvertfall orddelingsfeilen.
hat notation hatnotation (^C)
"Hattnotasjon" i så fall, men jeg synes det ser rart ut.
image map kartbilde
Heller "bildekart".
initialization initialisering, oppstart, klargjøring
Jeg foreslår at "initialisering" fjernes, eller kun brukes i veldig tekniske sammenhenger.
journaling journaliserende, bokførende
"Journalførende" har jeg hørt brukt på norsk. Jeg foreslår det i stedet.
label etikett, etikette, markering
"Etikette" har med skikk og bruk å gjøre. Bør fjernes.
lead server hovedserver, (fører-tjener?)
"Hovedtjener" foreslår jeg.
literal tekstbasert
Dette tror jeg er feil tolkning av ordet. Jeg foreslår "bokstavelig", men er ikke helt sikker på om det er rett heller.
mail responder Postsvarer
Hva med "autosvarer"?
original oprinnelig
"Opprinnelig" er korrekt stavemåte.
password adgangskode, kodeord
"Passord" bør være eneste oversettelse her. De andre forslagene kan sikkert være nyttige i enkelte sammenhenger, men "passord" er innarbeidet på norsk.
preview smugtitt, eksempel (tekst),miniatyr (bilde),forhåndstitt,forhåndsvis(ning), vise utskrift (dokument i tekstbehandler),
Jeg foreslår å kun ha "forhåndsvisning" i ordlista.
recode omkode, rekode
"Rekode" høres for meg ut som en anglisisme.
recursion rekursion, -(iblant) løkke, -tilbakekomst
"Rekursjon" er riktig stavemåte.
screensaver pauseskjerm
"Skjermsparer" er vanlig å bruke.
scrollbar rullebjelke?
Denne er vanskelig. Er det noen som vet hva det kalles i Windows og Mac?
server server, tjener
Dette er et viktig ord, om vil dukke opp i mange sammenhenger. Det bør enhetlig. Jeg synes det virker som om "tjener" er i ferd med å bli et innarbeidet begrep på norsk.
web vev(en), nett(et)
Å oversette "web" med "nettet" tror jeg bare øker forvirringen om at "internett er web, web er internett". Jeg foreslår enten "vev" eller "web".
window manager vindushåndtering, vindusbehandling
Her er et substantiv oversatt med en verbform. "Vindushåndterer" høres riktig ut.
wordwrap (tekstombrekk?)
"Linjebryting"?
world wide web internett, verdensveven, (verdenswebbet, spindet,webbet, webben ?)
Ikke bruk "internett" her. Samme som for "web".
Det var det jeg fant ved ei kjapp gjennomlesing. Jeg så noen oversettelser til som hadde dansk rettskriving, dessuten en del vakling med bruk av fuge-s (se annen mail).
On 23 Apr 02, at 13:59, Gustav Foseid wrote:
Noen kommentarer til http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.txt
backspace tilbaketast, tilbagerykk, rettetast, bak
"Tilbakerykk" vil være riktig stavemåte, men ordet virker konstruert. "Rettetast" virker som det beste valget.
Tilbaketast. (Er også det ordet som er ført opp i Norsk dataordbok - jeg er klar over at den boka har svakheter, men den kan følges i dette tilfellet.)
brackets [] klammer, kantparanteser, kantede parenteser
Heter hakeparentes eller skarpe klammer på norsk.
byte(s) bitgruppe (=8 bits)
Ordet "byte" finnes i bokmålsordboka. Ingen grunn til ikke å bruke det.
byte er OK. Heter byte eller byter i flertall (normert i 1996).
checkbox avkryssningsboks, flueben
Ordet "flueben" tror jeg ikke noen vil forstå.
Avermerkingsrute eller avkryssingsrute. Bruker en formern "avkrysning", skal det være bare en s.
curly brackets {} krøllparenteser, (tuborgklammer?)
"Tuborgklammer" tror jeg kun dansker vil forstå :-) "Krøllparentes" vil jo dessuten passe bra sammen med "firkantparentes".
Klammeparentes eller klammer, eller sløyfeparentes. Jf. Norsk dataordbok eller Finn-Erik Vinje: Skriveregler.
delete fjern(e), slett(e)
"Slette" er vel et greit valg, men dette er også en tast.Kan "slettetast" brukes, i motsetning til "rettetast" for "backspace"?
Slette. Tasten heter slettetast. Jf. Norsk dataordbok etc. etc.
Disk Cache Lagerhurtigbuffer
Hva med "mellomlagrin på harddisk" eller noe slikt?
Det siste er bedre.
email brev, e-post, e-brev
e-post
Et ord bør velges for å få enhetlig språkbruk. Jeg foreslår "e-post". Som verb er det verre.
poste, sende e-post
Her ikke tid til mer akkurat nå.
Jon Grepstad
* Jon Grepstad GREPSTAD@sprakrad.no [020423 15:38]:
brackets [] klammer, kantparanteser, kantede parenteser
Heter hakeparentes eller skarpe klammer på norsk.
curly brackets {} krøllparenteser, (tuborgklammer?)
"Tuborgklammer" tror jeg kun dansker vil forstå :-) "Krøllparentes" vil jo dessuten passe bra sammen med "firkantparentes".
Klammeparentes eller klammer, eller sløyfeparentes. Jf. Norsk dataordbok eller Finn-Erik Vinje: Skriveregler.
Snedig. Elle jeg kjenner kaller [] for klammeparenteser og {} for krøllparenteser (evt. neseparenteser).
Eivind
Eivind Tagseth:
brackets []
Heter hakeparentes eller skarpe klammer på norsk.
curly brackets {}
Klammeparentes eller klammer, eller sløyfeparentes. Jf. Norsk dataordbok eller Finn-Erik Vinje: Skriveregler.
Snedig. Elle jeg kjenner kaller [] for klammeparenteser og {} for krøllparenteser (evt. neseparenteser).
Hvis klammeparentes brukes om _både_ {} og [] synes jeg ordet ikke er brukbart i en oversettelse. Jeg vil derfor sterkt gå inn for firkantparentes for [] og sløyfeparentes for {}.
Eivind Tagseth eivindt@multinet.no wrote in news:20020423155847.V2034@tagseth-trd.consultit.no:
Klammeparentes eller klammer, eller sløyfeparentes. Jf. Norsk dataordbok eller Finn-Erik Vinje: Skriveregler.
Snedig. Elle jeg kjenner kaller [] for klammeparenteser og {} for krøllparenteser (evt. neseparenteser).
Det gjer eg òg.
Gustav Foseid tok en grundig gjennomgang av lista, har føyd til noen komentarer (med avsnittsmellomrom) der det kanskje kan være plass for diskusjon. Elllers gitt beskjed om mindre endringer, som kanskje er in teressante, simple endringer hoppet jeg over.
tirsdag 23. april 2002, 13:59, skrev du :
Noen kommentarer til http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.txt
account konto, konti i flertall (evt. kontoer)
Enten konti eller kontoer bør velges. Jeg tror det beste er å velge "kontoer".
Greit for meg. Hva med dere andre?
allocate tildele, allokere, reservere
"Allokere" høres veldig ut som en anglisisme.
Stryker allokere. :-)
application program, applikation, anvendelse
"Applikation" skal ihvertfall skrives "applikasjon", men er uansett resultatet av et håndverk på norsk. Jeg foreslår å gå for "program" (og "anvendelse" der det er riktig).
Jeg er enig. Forøvrig vil vel kanskje noen mene man skal opprettholde forskjellen mellom program (selvstendig) og applikasjon (del-program). Eller?
append tilføje, legge til
På norsk er "tilføye" riktig stavemåte.
rettet
attribute attribut, egenskap, kennetegn
På norsk er "kjennetegn" riktig stavemåte.
... og attributt. Skal rette dette
backspace tilbaketast, tilbagerykk, rettetast, bak
(klipp...)
close configuration oppsett, innstillinger, konfigurasjon
Jeg foreslår at "konfigurasjon" ikke brukes og at man anbefaler enten "oppsett" eller "innstillinger" for å få enhetlig språkdrakt. configure oppsett, innstillinger, (konfigurer)
Ditto.
Enig!
(klipp...)
copyright kopirettigheter, opphavsrett, enerett
"Copyright" er ikke "enerett". "Opphavsrett" tror jeg kan brukes, men forskjeller i amerikansk og europeisk lovgivning gjør dette til mer finjuss enn oversetting.
...Men hva skal vi oversette dette med? Jeg synes opphavsrett lyder greit, med mindre dette med jussen skulle være viktig. Men det står jo i "om..." på alle programmer. Der burde vel opphavsrett duge? Enerett blir litt rart. Vet ikke helt med kopirettigheter....
(klipp...)
prosessor, sentralenhet
"Prosessor" tror jeg holder som oversettelse her.
Finner ikke "sentralenhet" i "mitt dataleksikon" heller. Går vi for "prosessor" bestandig?
(klipp...)
decode avkode
Brukes ikke "dekode" på norsk? Det passer ihvertfall med "dekryptere" som kommer rett etter i lista.
jo, det står i bokmålsordboka. Rettes!
deity error gudefejl (RPA-begreb)
Jeg vet ikke hva det betyr, men "gudefejl" er ihvertfall ikke norsk. Fjerne fra lista?
Greit (med mindre noen vet hva dette er -overtok den fra danskenes liste...) (klipp...)
diff-v Finn differanse
Hva med "finn forskjell"?
Begge deler duger for meg. Enn dere andre? Skal jeg føre opp begge former?
(klipp...)
file descriptor fildeskriptor, filbeskriver
Jeg foreslår "fildeskriptor". Ettersom det er et _veldig_ teknisk begrep tror jeg det er lurt å holde seg så nær engelsk som mulig her (selv om anglisismer generelt er en dårlig ide).
Andre forslag? (ingen av disse står i "mitt dataleksikon")
fixed font / width fast skrift, skrivemaskin-skrift, fastbredde skrift(type)
Jeg er rimelig sikker på at typografer har et norsk ord på dette, men det kan fort finne på å være uforståelig for vanlige brukere.
Vet noen dette? Forslag?
flamewar mudderkastning
Dette har jeg aldri hørt om på norsk, men "flame" oversettes vel av og til med "flambering". Finnes denne strengen i KDE eller Gnome?
Forslag?
floating-point number kommatall
Virker konstruert. "Flyttall", som er foreslått for "floating point" burde kunne brukes, eventuelt "flyttall(s)verdi".
Kommatall er da et godt norskt ord (mener vi sa det på skolen, men det står ikke i norsk bokmålsordbok), mens flyttall er mer for fagfolk (ikke så lett forståelig, fant det verken i norsk bokmålsordbok eller i fremmedordboka. Isåfall står det i en ordbok for matematikk). Jeg holder på kommatall.
(klipp...)
gateway adgangspunkt, utgang
Her må det med en oversettelse som kan brukes i sammenhengen "default gateway". Der vil jeg foreslå "(standard) ruter".
Er den antatt?
hack rettelse
Dette kan ikke stemme.
Nei, hva skal vi skrive?
hard link hard lenke, fast henvisning
Fjern ihvertfall orddelingsfeilen.
hvilken?
hat notation hatnotation (^C)
"Hattnotasjon" i så fall, men jeg synes det ser rart ut.
Noen bedre? (Finner ikke ordet noen steder, skal jeg stryke det?)
(klipp...)
initialization initialisering, oppstart, klargjøring
Jeg foreslår at "initialisering" fjernes, eller kun brukes i veldig tekniske sammenhenger.
Enig, sletter det.
journaling journaliserende, bokførende "Journalførende" har jeg hørt brukt på norsk. Jeg foreslår det i stedet.
Herman foreslo "loggførende" Hva velger vi?
(klipp...)
lead server hovedserver, (fører-tjener?)
"Hovedtjener" foreslår jeg.
Tjener/server.Hva er best? Jeg synes også tjener er best. Enn dere?
literal tekstbasert
Dette tror jeg er feil tolkning av ordet. Jeg foreslår "bokstavelig", men er ikke helt sikker på om det er rett heller.
Noen andre som vet?
mail responder Postsvarer
Hva med "autosvarer"?
Nei, da er postsvarer bedre (da sier man hva det svares på, ikke bare hvordan det skjer, at det skjer automatisk er temmelig oplagt).
(klipp...)
"Passord" bør være eneste oversettelse her. De andre forslagene kan sikkert være nyttige i enkelte sammenhenger, men "passord" er innarbeidet på norsk.
Greit.Jeg skriver det.Eller vil noen ha alternativer her?
preview smugtitt, eksempel (tekst),miniatyr (bilde),forhåndstitt,forhåndsvis(ning), vise utskrift (dokument i tekstbehandler),
Jeg foreslår å kun ha "forhåndsvisning" i ordlista.
ditto
(klipp...) scrollbar rullebjelke?
Denne er vanskelig. Er det noen som vet hva det kalles i Windows og Mac?
Herman sa: rullefelt. Men på nynorsk har de prøvd seg med rullebjelke. Skal vi tilnærme de to, eller ...?
(klipp...)
web vev(en), nett(et)
Å oversette "web" med "nettet" tror jeg bare øker forvirringen om at "internett er web, web er internett". Jeg foreslår enten "vev" eller "web". world wide web internett, verdensveven, (verdenswebbet, spindet,webbet, webben ?)
Ikke bruk "internett" her. Samme som for "web".
Dette vet jeg ble diskutert, noen mente at nettet og veven i hverdagsspråket allikevel ikke skilles, slik at det for d fleste går ut på ett. Jeg mener også det. Hva skriver vi? Hva gjør vi?
window manager vindushåndtering, vindusbehandling
Her er et substantiv oversatt med en verbform. "Vindushåndterer" høres riktig ut.
Hva med vindusbehandler stryker vi den?
wordwrap (tekstombrekk?)
"Linjebryting"?
Fint. Retter det til det.
Det var det jeg fant ved ei kjapp gjennomlesing.
Kjempeflott, dette var til stor hjelp!
Jeg så noen oversettelser til som hadde dansk rettskriving,
Skal se om jeg finner hva du mener (de er lett å overse, forskjellene er små, dessuten hender det jo jeg leser dansk også... Meld gjerne dette også, om du gidder/har tid...)
Hilsen Axel
Tysdag 23. april 2002 21:35 skreiv Axel Bojer:
tirsdag 23. april 2002, 13:59, skrev du :
Noen kommentarer til http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.txt
account konto, konti i flertall (evt. kontoer)
Enten konti eller kontoer bør velges. Jeg tror det beste er å velge "kontoer".
Greit for meg. Hva med dere andre?
Heilt einig.
application program, applikation, anvendelse
"Applikation" skal ihvertfall skrives "applikasjon", men er uansett resultatet av et håndverk på norsk. Jeg foreslår å gå for "program" (og "anvendelse" der det er riktig).
Jeg er enig. Forøvrig vil vel kanskje noen mene man skal opprettholde forskjellen mellom program (selvstendig) og applikasjon (del-program). Eller?
«Applikasjon» er eit teknisk ord som berre bør brukast dersom skilnaden program/applikasjon er viktig. (Er det nokon gong viktig å få fram den skilnaden?)
configuration oppsett, innstillinger, konfigurasjon
Jeg foreslår at "konfigurasjon" ikke brukes og at man anbefaler enten "oppsett" eller "innstillinger" for å få enhetlig språkdrakt. configure oppsett, innstillinger, (konfigurer)
Ditto.
Enig!
På nynorsk har eg brukt: configuration - oppsett settings - innstillingar preferences - innstillingar
(KDE-programma brukar stort sett berre configuration/configure og settings.)
copyright kopirettigheter, opphavsrett, enerett
"Copyright" er ikke "enerett". "Opphavsrett" tror jeg kan brukes, men forskjeller i amerikansk og europeisk lovgivning gjør dette til mer finjuss enn oversetting.
...Men hva skal vi oversette dette med? Jeg synes opphavsrett lyder greit, med mindre dette med jussen skulle være viktig. Men det står jo i "om..." på alle programmer. Der burde vel opphavsrett duge? Enerett blir litt rart. Vet ikke helt med kopirettigheter....
Eg har alltid brukt «opphavsrett», men dei juridiske reglane er eg slett ikkje sikker på.
prosessor, sentralenhet
"Prosessor" tror jeg holder som oversettelse her.
Finner ikke "sentralenhet" i "mitt dataleksikon" heller. Går vi for "prosessor" bestandig?
Ja.
flamewar mudderkastning
Dette har jeg aldri hørt om på norsk, men "flame" oversettes vel av og til med "flambering". Finnes denne strengen i KDE eller Gnome?
Det kunne han gjort, men eg fann han ikkje. Hjelpeteksten til KNode er elles nokså omfattande ;-)
floating-point number kommatall
Virker konstruert. "Flyttall", som er foreslått for "floating point" burde kunne brukes, eventuelt "flyttall(s)verdi".
Kommatall er da et godt norskt ord (mener vi sa det på skolen, men det står ikke i norsk bokmålsordbok), mens flyttall er mer for fagfolk (ikke så lett forståelig, fant det verken i norsk bokmålsordbok eller i fremmedordboka. Isåfall står det i en ordbok for matematikk). Jeg holder på kommatall.
Me kalte det alltid «desimaltal», men i datateknisk samanheng er jo det heller nemninga på titalssystemet. (Til forskjell frå t.d. binære eller heksadesimale tal.) «Flyttal» kan nok berre brukast i tekniske samanhengar.
lead server hovedserver, (fører-tjener?)
"Hovedtjener" foreslår jeg.
Tjener/server.Hva er best? Jeg synes også tjener er best. Enn dere?
Ja.
scrollbar rullebjelke?
Denne er vanskelig. Er det noen som vet hva det kalles i Windows og Mac?
Herman sa: rullefelt. Men på nynorsk har de prøvd seg med rullebjelke. Skal vi tilnærme de to, eller ...?
Rullebjelke? Det har ikkje eg brukt iallfall. Rullefelt er vel det norske ordet.
web vev(en), nett(et)
Å oversette "web" med "nettet" tror jeg bare øker forvirringen om at "internett er web, web er internett". Jeg foreslår enten "vev" eller "web". world wide web internett, verdensveven, (verdenswebbet, spindet,webbet, webben ?)
Ikke bruk "internett" her. Samme som for "web".
Dette vet jeg ble diskutert, noen mente at nettet og veven i hverdagsspråket allikevel ikke skilles, slik at det for d fleste går ut på ett. Jeg mener også det. Hva skriver vi? Hva gjør vi?
Eg ville brukt «nett» i ein del samansette ord, som «nettside», «nettstad» osv. I praksis tyder «vev» og «nett» ofte det same, men me bør kanskje bruka «vev» når det er fare for samanblanding.
window manager vindushåndtering, vindusbehandling
Her er et substantiv oversatt med en verbform. "Vindushåndterer" høres riktig ut.
Hva med vindusbehandler stryker vi den?
Det kan me godt.
Det var det jeg fant ved ei kjapp gjennomlesing.
Kjempeflott, dette var til stor hjelp!
Ja, dette vert etter kvart ein fin ressurs!
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
On 23 Apr 02, at 22:13, Gaute Hvoslef Kvalnes wrote:
scrollbar rullebjelke?
Denne er vanskelig. Er det noen som vet hva det kalles i Windows og Mac?
Herman sa: rullefelt. Men på nynorsk har de prøvd seg med rullebjelke. Skal vi tilnærme de to, eller ...?
Rullebjelke? Det har ikkje eg brukt iallfall. Rullefelt er vel det norske ordet.
Dei to orda som er i bruk, er rullefelt og rullesjakt. Språkrådet legg dei orda ut om ikkje så lenge i ein ny versjon av "På godt norsk" på nettsidene våre. For meg er rullefelt det naturlege ordet.
Vi arbeider elles også med ein sterkt utvida versjon av den vesle dataordlista som no ligg på nettstaden vår.
web vev(en), nett(et)
Å oversette "web" med "nettet" tror jeg bare øker forvirringen om at "internett er web, web er internett". Jeg foreslår enten "vev" eller "web".
Einig.
world wide web internett, verdensveven, (verdenswebbet, spindet,webbet, webben ?)
Ikke bruk "internett" her. Samme som for "web".
Eg vil foreslå Verdsveven, som blir brukt i offentlege dokument ein del og i lærebøker. Det er nok mindre i bruk munnleg.
Jon Grepstad
Jon Grepstad informasjonsrådgjevar / Information Adviser Norsk språkråd / The Norwegian Language Council Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo Tlf./Phone (+ 47) 24 14 03 56 Sentralbord/Switchboard (+ 47) 24 14 03 50 Faks/Fax (+ 47) 24 14 03 51
At 24.04.02 07:08, Jon Grepstad wrote:
On 23 Apr 02, at 22:13, Gaute Hvoslef Kvalnes wrote:
scrollbar rullebjelke?
Denne er vanskelig. Er det noen som vet hva det kalles i Windows og Mac?
Herman sa: rullefelt. Men på nynorsk har de prøvd seg med rullebjelke. Skal vi tilnærme de to, eller ...?
Rullebjelke? Det har ikkje eg brukt iallfall. Rullefelt er vel det norske ordet.
Dei to orda som er i bruk, er rullefelt og rullesjakt. Språkrådet legg dei orda ut om ikkje så lenge i ein ny versjon av "På godt norsk" på nettsidene våre. For meg er rullefelt det naturlege ordet.
Jeg har vært borti uttrykket heis om den vertikale, som jeg synes var et bra uttrykk. Den egner seg kanskje ikke om den sidelengse versjonen.
Gunnhild
Her har jeg klippa og limt litt fra ulike kommentarer:
Fra Jon Grepstad: (klipp...)
Eg vil foreslå Verdsveven, som blir brukt i offentlege dokument ein del og i lærebøker. Det er nok mindre i bruk munnleg.
enig, det er et flott ord ("verdensveven" på bokmål)
Fra Eivind:
Vindusstyrer er vel også ganske vanlig? Vindussjef er også ganske vanlig, og etter min mening den flotteste oversettelsen...
Synes disse hørs flotte ut i og for seg, men må si jeg aldri har verken hørt eller lest dem. Derimot har jeg sett vindusbehandler ganske ofte (windows), og dette er vel et innarbeidet begrep. Det er vel fint å ta hensyn til hvilke ord som alt er innarbeidet. Vindusstyrer synes jeg er bedre enn vindussjef (sjef er lite norsk, og sammensetningen blir litt morsom).
Gunhild skrev:
Jeg har vært borti uttrykket heis om den vertikale, som jeg synes var et bra uttrykk. Den egner seg kanskje ikke om den sidelengse versjonen.
"heis" er lite intuitivt, man forestiller seg da (iallefall gjør jeg det) at noe er inne i en heis, men dette skjer på en flate. Dessuten er ordet "rullefelt" innarbeidet (se over).
Fra Gustav Foseid:
Hack tror jeg er bortimot uoversettelige.
(klipp...)
Vekk med det fra ordlista, er mitt forslag.
støttes. (Eller har noen en god formulering, ev. flere, å sette inn her?)
Axel
------------------------------------------------------------ Få din egen @start.no-adresse gratis på http://www.start.no/
On 23 Apr 02, at 21:35, Axel Bojer wrote:
fixed font / width fast skrift, skrivemaskin-skrift, fastbredde skrift(type)
Jeg er rimelig sikker på at typografer har et norsk ord på dette, men det kan fort finne på å være uforståelig for vanlige brukere.
I typografi snakker en om proporsjonale og ikke-proporsjonale skrifttyper. Begge uttrykkene er litt vanskelige. Kanskje bør en poste spørsmålet på no.fag.typografi.
(klipp...)
gateway adgangspunkt, utgang
Her må det med en oversettelse som kan brukes i sammenhengen "default gateway". Der vil jeg foreslå "(standard) ruter".
Jeg kjenner ikke konteksten, men ofte blir gateway oversatt med portner. Men jeg vet ikke om det kan brukes her.
Jon Grepstad
Jon Grepstad informasjonsrådgiver / Information Adviser Norsk språkråd / The Norwegian Language Council Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo Tlf./Phone (+ 47) 24 14 03 56 Sentralbord/Switchboard (+ 47) 24 14 03 50 Faks/Fax (+ 47) 24 14 03 51
"Jon Grepstad" GREPSTAD@sprakrad.no wrote in news:DA7E06E276E@sprakrad.no:
fixed font / width fast skrift, skrivemaskin-skrift, fastbredde skrift(type)
Jeg er rimelig sikker på at typografer har et norsk ord på dette , men det kan fort finne på å være uforståelig for vanlige bru kere.
I typografi snakker en om proporsjonale og ikke-proporsjonale skrifttyper.
Dette har eg brukt i ulike omsetjingar. Å snakka om skrivemaskinskrift blir feil, då dette berre gjeld ein *del* av dei ikkje-proporsjonale skriftene.
On 24 Apr 02, at 8:52, Karl Ove Hufthammer wrote:
"Jon Grepstad" GREPSTAD@sprakrad.no wrote in news:DA7E06E276E@sprakrad.no:
fixed font / width fast skrift, skrivemaskin-skrift, fastbredde skrift(type)
Jeg er rimelig sikker på at typografer har et norsk ord på dette , men det kan fort finne på å være uforståelig for vanlige bru kere.
I typografi snakker en om proporsjonale og ikke-proporsjonale skrifttyper.
Dette har eg brukt i ulike omsetjingar. Å snakka om skrivemaskinskrift blir feil, då dette berre gjeld ein *del* av dei ikkje-proporsjonale skriftene.
Eg er einig i at "skrivemaskinskrift" ikkje kan brukast.
Jon Grepstad
* Axel Bojer axelb@start.no [020423 21:39]:
window manager vindushåndtering, vindusbehandling
Her er et substantiv oversatt med en verbform. "Vindushåndterer" høres riktig ut.
Hva med vindusbehandler stryker vi den?
Vindusstyrer er vel også ganske vanlig? Vindussjef er også ganske vanlig, og etter min mening den flotteste oversettelsen...
Eivind
Axel Bojer:
program, applikation, anvendelse
"Applikation" skal ihvertfall skrives "applikasjon", men er uansett resultatet av et håndverk på norsk. Jeg foreslår å gå for "program" (og "anvendelse" der det er riktig).
Jeg er enig. Forøvrig vil vel kanskje noen mene man skal opprettholde forskjellen mellom program (selvstendig) og applikasjon (del-program). Eller?
Er det egentlig en slik betydningsforskjell mellom program og application?
copyright kopirettigheter, opphavsrett, enerett
"Copyright" er ikke "enerett". "Opphavsrett" tror jeg kan brukes, men forskjeller i amerikansk og europeisk lovgivning gjør dette til mer finjuss enn oversetting.
...Men hva skal vi oversette dette med? Jeg synes opphavsrett lyder greit, med mindre dette med jussen skulle være viktig. Men det står jo i "om..." på alle programmer. Der burde vel opphavsrett duge? Enerett blir litt rart. Vet ikke helt med kopirettigheter....
Ophavsrett tror jeg kan brukes. Forøvrig tror jeg tegnet © også er viktig å ta med, altså "Opphavsrett © Foo Bar".
floating-point number kommatall
Virker konstruert. "Flyttall", som er foreslått for "floating point" burde kunne brukes, eventuelt "flyttall(s)verdi".
Kommatall er da et godt norskt ord (mener vi sa det på skolen, men det står ikke i norsk bokmålsordbok), mens flyttall er mer for fagfolk (ikke så lett forståelig, fant det verken i norsk bokmålsordbok eller i fremmedordboka. Isåfall står det i en ordbok for matematikk). Jeg holder på kommatall.
Kan desimaltall misforstås? Jeg tror ikke det i de sammenhengene det dukker opp. Dessuten vil det passe med desimalskilletegn.
hack rettelse
Dette kan ikke stemme.
Nei, hva skal vi skrive?
Hack tror jeg er bortimot uoversettelige. Det må enten skrives om ("avoid being hacked" -> "unngå datainnbrudd", "that was a nice hack" -> "det var en morsom løsning", selv om dette er lite gjennomtenkte eksempler) eller brukes som et låneord.
Vek med det fra ordlista, er mitt forslag.
hard link hard lenke, fast henvisning
Fjern ihvertfall orddelingsfeilen.
hvilken?
Ingen :-(
lead server hovedserver, (fører-tjener?)
"Hovedtjener" foreslår jeg.
Tjener/server.Hva er best? Jeg synes også tjener er best. Enn dere?
Enig.
mail responder Postsvarer
Hva med "autosvarer"?
Nei, da er postsvarer bedre (da sier man hva det svares på, ikke bare hvordan det skjer, at det skjer automatisk er temmelig oplagt).
Sant nok, men e-postsvarer får det til å høres mindre ut som noe postverket driver med.
(klipp...) scrollbar rullebjelke?
Denne er vanskelig. Er det noen som vet hva det kalles i Windows og Mac?
Herman sa: rullefelt. Men på nynorsk har de prøvd seg med rullebjelke. Skal vi tilnærme de to, eller ...?
Rullefelt høres ut som et OK alternativ.
window manager vindushåndtering, vindusbehandling
Her er et substantiv oversatt med en verbform. "Vindushåndterer" høres riktig ut.
Hva med vindusbehandler stryker vi den?
En av dem bør vekk. Jeg har ingen formening om hvilken.
Jeg så noen oversettelser til som hadde dansk rettskriving,
Skal se om jeg finner hva du mener (de er lett å overse, forskjellene er små, dessuten hender det jo jeg leser dansk også... Meld gjerne dette også, om du gidder/har tid...)
Dansk bruker mer -ning enn norsk, så disse bør du ta en titt ekstra på (søking, søkning). Bokmål kan imidlrtid har med -ning enn nynorsk (nb: forsk[n]ing, nn:forsking).
Dessuten er -ning ofte resultatet av -ing:
å lede - leding - via en ledning
(Takk til Jardar for hjelp med oppklaring av -ning.)
Gustav Foseid gustavf-kdenb@initio.no wrote in news:20020424091511.D21180@initio.no:
Kan desimaltall misforstås?
Ja, ein kan tru omgrepet berre gjeld desimaltal, men flyttal gjeld òg heiltal, som 42 (som me *ikkje* vil kalla desimaltal på norsk). I tillegg har flyttal den eigenskapen at det har eit fast tal på siffer, ikkje fast tal på desimalar. Eks. vil eit flyttal med fire siffer kunne vera 3,141, 31,41, 314,1, 3141 men ikkje f.eks. 314,159265. Altså, jo mindre heiltalsdelen er, jo større / meir nøyaktig kan desimaltalsdelen vera.
Jeg tror ikke det i de sammenhengene det dukker opp.
Flyttal dukkar berre opp i tekniske samanhenger. Og då er det viktig med eit presist omgrep.
On 24 Apr 02, at 9:15, Gustav Foseid wrote:
Axel Bojer:
program, applikation, anvendelse
"Applikation" skal ihvertfall skrives "applikasjon", men er uansett resultatet av et håndverk på norsk. Jeg foreslår å gå for "program" (og "anvendelse" der det er riktig).
Jeg er enig. Forøvrig vil vel kanskje noen mene man skal opprettholde forskjellen mellom program (selvstendig) og applikasjon (del-program). Eller?
Er det egentlig en slik betydningsforskjell mellom program og application?
copyright kopirettigheter, opphavsrett, enerett
"Copyright" er ikke "enerett". "Opphavsrett" tror jeg kan brukes, men forskjeller i amerikansk og europeisk lovgivning gjør dette til mer finjuss enn oversetting.
...Men hva skal vi oversette dette med? Jeg synes opphavsrett lyder greit, med mindre dette med jussen skulle være viktig. Men det står jo i "om..." på alle programmer. Der burde vel opphavsrett duge? Enerett blir litt rart. Vet ikke helt med kopirettigheter....
Ophavsrett tror jeg kan brukes. Forøvrig tror jeg tegnet © også er viktig å ta med, altså "Opphavsrett © Foo Bar".
Har en med tegnet © , må en skrive copyright © , jf. kolofonen i bøker. Det vil si en kan bruke tegnet uten ordet copyright foran, men å skrive opphavsrett © går ikke.
Juridisk sett har det ellers ingen betydning for et verks status i forhold til åndsverkslovgivning om tegnet er med, men bruker en det internasjonale tegnet © , er konvensjonen denne: copyright © [år] [navn på rettighetshaver].
Tegnet er ellers kommentert i Wagle og Ødegaard: Opphavsrett i en digital verden, 1997.
Jon Grepstad
* Axel Bojer axelb@start.no [020423 21:39]:
floating-point number kommatall
Virker konstruert. "Flyttall", som er foreslått for "floating point" burde kunne brukes, eventuelt "flyttall(s)verdi".
Kommatall er da et godt norskt ord (mener vi sa det på skolen, men det står ikke i norsk bokmålsordbok), mens flyttall er mer for fagfolk (ikke så lett forståelig, fant det verken i norsk bokmålsordbok eller i fremmedordboka. Isåfall står det i en ordbok for matematikk). Jeg holder på kommatall.
Situasjonen er vel den samme på originalspråket? floating-point number er vel like mye faguttrykk der?
Fra merriam-webster:
Main Entry: floating-point Function: adjective Date: 1948 : expressed in, using, or being a mathematical notation in which a number is represented (as in a computer display) by an integer or a decimal fraction multiplied by a power of the number base indicated by an exponent (as in 4.52E2 for 452) -- compare FIXED-POINT
Main Entry: fixed-point Function: adjective Date: 1960 : involving or being a mathematical notation (as in a decimal system) in which the point separating whole numbers and fractions is fixed -- compare FLOATING-POINT
Forøvrig er det vel sjelden at man trenger å vite at det er et flyttall i henhold til beskrivelsen over, kommatall er antagelig like greit.
Eivind