Kolbjørn Stuestøl skrev:
*Utjamning*
Litt om kvifor eg valde det etter noen si meining upresise «utjamning».
I verktøyinnstillingane bruker GIMP ulike matematiske funksjonar for å glatte ut «trappetrinna» som kan dukke opp i overgangane mellom to fargar/fargetoner. Sidan sluttresultatet er nokolunde det same, har eg kalla desse funksjonane for «utjamning».
- «Antialiasing». Har vore diskutert tidlegare. Eg valde å bruke
«kantutjamning» fordi dette forklarer nokså greitt kva funksjonen gjer. Eit motargument kan vere at «antialiasing» er internasjonalt i denne meininga.
Jeg synes kantutjevning er helt fint.
- «Supersampling». Matematikken bak denne er meir innvikla enn for
«antialiasing», men resultatet blir noe av det same. (Eg har diverre ikkje sett likningane, bare omtale. Går ut på å forstørre bildet og deretter forminske det igjen med ulike algoritmer og bruke dei overskytande pikslane som grunnlag for utrekning av utjamninga). Denne funksjonen har eg kalla «superutjamning».
Hva er fordelen/ulempen med å bruke dette framfor kantujevning?
- «Hinting». Eg har ikkje funne noe greitt ord for dette på norsk.
Funksjonen blir forklart slik i hjelpeteksten (i mi omsetting):
"«Hinting» betyr å gjere endringar i omrisset til skrifttypane slik at teksten blir tydelegare når skrifttypen er liten."
Hmm, kanskje «hinting» er greit ... Eller gjetting? «Lag skarpere skrift» kunne jo vært tipsteksten kanskje? Mulig noen på oversetterlista vet hva man bruker, sender en kopi dit.
Funksjonen, som ikkje er utjamning, blir brukt av mange program, men GIMP kan i tillegg rekne ut «hinting» dersom data for dette manglar i fila for skrifttypen.
Mvh Axel
Axel Bojer:
Jeg synes kantutjevning er helt fint.
Eg òg. Kantutjamning er ordet å bruka.
- «Hinting». Eg har ikkje funne noe greitt ord for dette på norsk.
Funksjonen blir forklart slik i hjelpeteksten (i mi omsetting):
"«Hinting» betyr å gjere endringar i omrisset til skrifttypane slik at teksten blir tydelegare når skrifttypen er liten."
Hmm, kanskje «hinting» er greit ... Eller gjetting? «Lag skarpere skrift» kunne jo vært tipsteksten kanskje?
«Hinting» er det rette ordet; «gjetting» det er heilt på jordet.
«Lag skarpare skrift» er feil.
Det som skjer, er at skriftformene vert forvrengt, slik at dei ser bra ut ved oppteikning på skjermen.
Eksempel 1: Opningen i ein toetasje «a» kan bli so liten at han blir heilt fylt ut ved små skriftgrader. Hinting kan kunstig utvida han, slik at det vert ein tom piksel der.
Eksempel 2: Sjå på «A»-en i for eksempel Times New Roman. Eine skråstreken er mykje tjukkare enn den andre. Ved små skriftgrader kan dette føra til at eine streken vert éin piksel tjukk, og den andre (eller delar av den andre) vert to pikslar tjukke, noko som ser forferdelig ut. Hinting kan forvrenga den tjukke streken slik at han vert tynnare, og berre vert vist med éin piksel.
Eksempel 3: Sjå på ein «H». Sjølv i skrifter der begge dei loddrette strekane er like tjukke, kan ein få situasjonen der eine vert teikna med éin piksel og den andre med to, fordi eine streken tilfeldigvis treff midt på ei pikselgrensa, og den andre midt mellom to. Hinting kan flytta eine streken slik at begge strekane kjem likt i forhold til pikselgrensene.
Sjå grafiske eksempel på http://blogg.huftis.org/artiklar/skrifthinting/
Karl Ove Hufthammer skrev:
Axel Bojer:
Jeg synes kantutjevning er helt fint.
Eg òg. Kantutjamning er ordet å bruka.
- «Hinting». Eg har ikkje funne noe greitt ord for dette på norsk.
Funksjonen blir forklart slik i hjelpeteksten (i mi omsetting):
"«Hinting» betyr å gjere endringar i omrisset til skrifttypane slik at teksten blir tydelegare når skrifttypen er liten."
Hmm, kanskje «hinting» er greit ... Eller gjetting? «Lag skarpere skrift» kunne jo vært tipsteksten kanskje?
«Hinting» er det rette ordet; «gjetting» det er heilt på jordet.
Hvorfor Hinting? Er det bare en fornorsket form av det engelske? Det vanlige norske ordet «Å hinte» (antyde) viser på ingen måte hen til noe av det du beskriver, så vidt jeg kan se? Jeg kan se en liten forbindelse i at man «hentyder» til hva bokstaven skal være ved å gjøre den klarere/mer leselig.
«Lag skarpare skrift» er feil.
Ifølge din forklaring bør da «Gjør skrifta tydeligere» eller «Gjør skrifta klarere» være en beskrivelse av nytteverdien.
Det som skjer, er at skriftformene vert forvrengt, slik at dei ser bra ut ved oppteikning på skjermen.
Eksempel 1: Opningen i ein toetasje «a» kan bli so liten at han blir heilt fylt ut ved små skriftgrader. Hinting kan kunstig utvida han, slik at det vert ein tom piksel der.
Eksempel 2: Sjå på «A»-en i for eksempel Times New Roman. Eine skråstreken er mykje tjukkare enn den andre. Ved små skriftgrader kan dette føra til at eine streken vert éin piksel tjukk, og den andre (eller delar av den andre) vert to pikslar tjukke, noko som ser forferdelig ut. Hinting kan forvrenga den tjukke streken slik at han vert tynnare, og berre vert vist med éin piksel.
Eksempel 3: Sjå på ein «H». Sjølv i skrifter der begge dei loddrette strekane er like tjukke, kan ein få situasjonen der eine vert teikna med éin piksel og den andre med to, fordi eine streken tilfeldigvis treff midt på ei pikselgrensa, og den andre midt mellom to. Hinting kan flytta eine streken slik at begge strekane kjem likt i forhold til pikselgrensene.
Sjå grafiske eksempel på http://blogg.huftis.org/artiklar/skrifthinting/
Takk for en nyttig forklaring.
Mvh Axel Bojer
Axel Bojer:
«Hinting» er det rette ordet; «gjetting» det er heilt på jordet.
Hvorfor Hinting?
Fordi det er det fenomenet heiter på norsk; det er det ordet som vert brukt av norske typografar ved utforming av elektroniske skrifter. Og det er det ordet som (eventuelt) vil bli forstått av brukarane av programmet.
«Lag skarpare skrift» er feil.
Ifølge din forklaring bør da «Gjør skrifta tydeligere» eller «Gjør skrifta klarere» være en beskrivelse av nytteverdien.
Det er eg ikkje veldig einig i.
Karl Ove Hufthammer:
Hvorfor Hinting?
Fordi det er det fenomenet heiter på norsk; det er det ordet som vert brukt av norske typografar ved utforming av elektroniske skrifter. Og det er det ordet som (eventuelt) vil bli forstått av brukarane av programmet.
Og fordi det er heilt uproblematisk som lånord, då det følgjer vanlig norsk skrive- og uttalemønster.
Karl Ove Hufthammer skrev:
Axel Bojer:
«Hinting» er det rette ordet; «gjetting» det er heilt på jordet.
Hvorfor Hinting?
Fordi det er det fenomenet heiter på norsk; det er det ordet som vert brukt av norske typografar ved utforming av elektroniske skrifter. Og det er det ordet som (eventuelt) vil bli forstått av brukarane av programmet.
For det som kjenner ordet og vet det, ja. Mitt poeng var at ordet i seg selv ikke var særlig instruktivt.
«Lag skarpare skrift» er feil.
Ifølge din forklaring bør da «Gjør skrifta tydeligere» eller «Gjør skrifta klarere» være en beskrivelse av nytteverdien.
Det er eg ikkje veldig einig i.
Det må du forklare nærmere. Hvis jeg retter linjene/pikslene så bokstaven blir mer slik de skal, blir da skrifta både tydeligere og mer leselig, og noen vil kanskje si penere. Eller hva vil du kalle det? Bokstavkorreksjon ved liten skrift?
Mvh Axel
Måndag 30. juli 2007 skreiv Axel Bojer:
Fordi det er det fenomenet heiter på norsk; det er det ordet som vert brukt av norske typografar ved utforming av elektroniske skrifter. Og det er det ordet som (eventuelt) vil bli forstått av brukarane av programmet.
For det som kjenner ordet og vet det, ja. Mitt poeng var at ordet i seg selv ikke var særlig instruktivt.
Nei, det stemmer jo.
«Lag skarpare skrift» er feil.
Ifølge din forklaring bør da «Gjør skrifta tydeligere» eller «Gjør skrifta klarere» være en beskrivelse av nytteverdien.
Det er eg ikkje veldig einig i.
Det må du forklare nærmere. Hvis jeg retter linjene/pikslene så bokstaven blir mer slik de skal,
Bokstavane vert *ikkje* meir slik dei skal; dei vert sterkt forvrengte. Viss du hadde vist ein hinta bokstav forstørra opp, hadde han ikkje sett ut i måneskin!
blir da skrifta både tydeligere og mer leselig, og noen vil kanskje si penere.
Jo, skrifta vert meir leselig og finare.
Eller hva vil du kalle det? Bokstavkorreksjon ved liten skrift?
Den var ikkje dum.
Karl Ove Hufthammer skrev:
Måndag 30. juli 2007 skreiv Axel Bojer:
Fordi det er det fenomenet heiter på norsk; det er det ordet som vert brukt av norske typografar ved utforming av elektroniske skrifter. Og det er det ordet som (eventuelt) vil bli forstått av brukarane av programmet.
For det som kjenner ordet og vet det, ja. Mitt poeng var at ordet i seg selv ikke var særlig instruktivt.
Nei, det stemmer jo.
Da regner jeg med at vi er enige i at en god forklaring trengs for de som ikke har hørt ordet før :-)
«Lag skarpare skrift» er feil.
Ifølge din forklaring bør da «Gjør skrifta tydeligere» eller «Gjør skrifta klarere» være en beskrivelse av nytteverdien.
Det er eg ikkje veldig einig i.
Det må du forklare nærmere. Hvis jeg retter linjene/pikslene så bokstaven blir mer slik de skal,
Bokstavane vert *ikkje* meir slik dei skal; dei vert sterkt forvrengte. Viss du hadde vist ein hinta bokstav forstørra opp, hadde han ikkje sett ut i måneskin!
Store, ja. Poenget er vel at de ser bedre ut smått, og det var det jeg henviste til.
blir da skrifta både tydeligere og mer leselig, og noen vil kanskje si penere.
Jo, skrifta vert meir leselig og finare.
Da forstår jeg ikke hovfor du ikke liker den formuleringen. Fordi det bare gjelder liten skrift?
Eller hva vil du kalle det? Bokstavkorreksjon ved liten skrift?
Den var ikkje dum.
:-P
Mvh Axel
Måndag 30. juli 2007 skreiv Axel Bojer:
For det som kjenner ordet og vet det, ja. Mitt poeng var at ordet i seg selv ikke var særlig instruktivt.
Nei, det stemmer jo.
Da regner jeg med at vi er enige i at en god forklaring trengs for de som ikke har hørt ordet før :-)
Ja.
Bokstavane vert *ikkje* meir slik dei skal; dei vert sterkt forvrengte. Viss du hadde vist ein hinta bokstav forstørra opp, hadde han ikkje sett ut i måneskin!
Store, ja. Poenget er vel at de ser bedre ut smått, og det var det jeg henviste til.
OK.
Karl Ove Hufthammer wrote:
Måndag 30. juli 2007 skreiv Axel Bojer:
For det som kjenner ordet og vet det, ja. Mitt poeng var at ordet i seg selv ikke var særlig instruktivt.
Nei, det stemmer jo.
Da regner jeg med at vi er enige i at en god forklaring trengs for de som ikke har hørt ordet før :-)
Ja.
Bokstavane vert *ikkje* meir slik dei skal; dei vert sterkt forvrengte. Viss du hadde vist ein hinta bokstav forstørra opp, hadde han ikkje sett ut i måneskin!
Store, ja. Poenget er vel at de ser bedre ut smått, og det var det jeg henviste til.
OK.
Kan hjelpeteksten lyde omlag slik: "«Hinting» betyr å gjere endringar i omrisset til skriftteikna slik at teksten blir tydelegare når skriftgraden er liten."? Dette er ingen leksikal definisjon, men forklarer truleg nok til at den vanlege brukaren er nøgd, samstundes som det vel ikkje er så heilt ute av leia for typografane heller? Kolbjørn
Tysdag 31. juli 2007 skreiv Kolbjørn Stuestøl:
Kan hjelpeteksten lyde omlag slik: "«Hinting» betyr å gjere endringar i omrisset til skriftteikna slik at teksten blir tydelegare når skriftgraden er liten."?
«blir tydelegare» → «ser betre ut» og helst òg «når skriftgraden er liten» → «ved liten skriftstorleik» eller noko liknande. «Skriftgrad» er ikkje eit vanlig ord i dagligtale.
Karl Ove Hufthammer wrote:
Tysdag 31. juli 2007 skreiv Kolbjørn Stuestøl:
Kan hjelpeteksten lyde omlag slik: "«Hinting» betyr å gjere endringar i omrisset til skriftteikna slik at teksten blir tydelegare når skriftgraden er liten."?
«blir tydelegare» → «ser betre ut» og helst òg «når skriftgraden er liten» → «ved liten skriftstorleik» eller noko liknande. «Skriftgrad» er ikkje eit vanlig ord i dagligtale.
Altså går vi inn for "«Hinting» betyr å gjere endringar i omrisset til skriftteikna slik at teksten ser betre ut ved liten skriftstorleik." Fint. Takk forresten for den fine innføringa du gav om hinting i eit tidlegare brev. mvh Kolbjørn
Ferdig liste?
1. Rektangelutval - Vel rektangulære område 2. Ellipseutval - Vel elliptiske eller runde område 3. Frihandsutval - Vel område på frihand 4. Tryllestav - Vel nærliggande område 5. Marker etter farge - Vel område etter farge 6. Saks - Vel former frå biletet 7. Bane - Opprett og rediger banar 8. Fargehentar - Hent farge frå biletet 9. Lupe - Gjer visinga av biletet større eller mindre 10. Mål - Mål avstandar og vinklar 11. Flytt - Flytt lag, utval og hjelpelinjer 12. Beskjer eller endre storleik - Skjer bort deler av biletet eller forandre storleiken på det 13. Roter - Roter laget eller utvalet 14. Skaler - Forstørr eller forminsk laget eller utvalet 15. Forskyv - Forskyv laget eller utvalet 16. Perspektiv - Endre perspektiv for lag eller utval 17. Spegelvend - Spegelvend laget eller utvalet 18. Tekst - Legg til tekst i biletet 19. Fyll - Fyll med ein farge eller eit mønsterelement 20. Fargeovergang - Fyll med ein fargeovergang 21. Blyant - Teikn med harde kantar 22. Målarpensel - Teikn med diffuse strøk 23. Viskelêr - Visk til bakgrunn eller gjennomsikt, eller angre tidlegare visking 24. Luftpensel - Teikn med diffuse strøk og variabel dekkevne 25. Penn - Teikna med blekk og ulike pennesplitter 26. Klon - Teikna ved å kopiere eit mønsterelement eller eit biletområde 27. Slør eller skjerp - Gjer deler av biletet meir diffust eller skarpare 28. Gni ut - Smør ut fargane i biletet 29. Avskygg/etterbelys - Gjer deler av biletet lysare eller mørkare
Alternativ:
Verktøynamn - Hjelpetekst (markering) 1. Rektangelmarkering - Vel rektangulære område 2. Ellipsemarkering - Vel elliptiske eller runde område 3. Frihandsmarkering - Vel område på frihand 4. Tryllestav - Vel nærliggande område 5. Marker etter farge - Vel område etter farge . 11. Flytt - Flytt lag, markeringar og hjelpelinjer . 13. Roter - Roter laget eller markeringa 14. Skaler - Forstørr eller forminsk laget eller markeringa 15. Forskyv - Forskyv laget eller markeringa 16. Perspektiv - Endre perspektiv for lag eller markering 17. Spegelvend - Spegelvend laget eller markeringa
Vi er vel eigentleg samde om å kalla verktøya 1 - 5 for «utvalsvektøy», eller er vi ikkje? Har igjen prøvd ut lista på 15 - 20 personar. Dersom denne undersøkinga hadde vore representativ (noe ho ikkje er!), ser det ut til at folk som driv med opplysning, dvs. pedagogar, journalistar o.l. helst vil bruke «markering» med «vel» i hjelpetekstane (nedste lista), medan andre heller til «utval» (øvste lista). Argumenta for begge syna var svært mykje dei same som vi har sett i dette forumet. Resten av lista var det nær 100% semje om. Skal vi bare hoppe i det og velje det øvste forslaget, eller har vi gløymd noen språklege eller andre argument for å bruke markering/utval? mvh Kolbjørn
Kolbjørn Stuestøl skrev:
Ferdig liste?
Nesten :-P
(...)
- Marker etter farge - Vel område etter farge
Blir rart med blanding av marker og velg, bør være velg bege steder, som du -- såvidt jeg forstår -- foreslår nederst.
- Saks - Vel former frå biletet
Er dette hva originalen sier? Er det ikke mer naturlig med «Klipp ut» hvis man skal ha en saks (og avvike fra mønsteret med valg/utvalg her?)
(...)
- Fyll - Fyll med ein farge eller eit mønsterelement
Hvorfor -element? Holder det ikke med: «Fyll med ein farge eller eit mønster»?
(...)
- Klon - Teikna ved å kopiere eit mønsterelement eller eit biletområde
Ditto (stryk -element)
(...)
- Gni ut - Smør ut fargane i biletet
smudge gni utover sier Fellesordlista, ja. Smør ut bør erstattes med «Gni ut», så det blir det samme begge steder :-)
(...)
Verktøynamn - Hjelpetekst (markering)
- Rektangelmarkering - Vel rektangulære område
- Ellipsemarkering - Vel elliptiske eller runde område
- Frihandsmarkering - Vel område på frihand
Her er det kanskje greit å blande markering og utvalg, da det ellers kan høres ut som om man velger en av flere rektangler e.l.
- Tryllestav - Vel nærliggande område
- Marker etter farge - Vel område etter farge
- .
- Flytt - Flytt lag, markeringar og hjelpelinjer
- .
- Roter - Roter laget eller markeringa
- Skaler - Forstørr eller forminsk laget eller markeringa
- Forskyv - Forskyv laget eller markeringa
- Perspektiv - Endre perspektiv for lag eller markering
- Spegelvend - Spegelvend laget eller markeringa
Vi er vel eigentleg samde om å kalla verktøya 1 - 5 for «utvalsvektøy»,
Jeg synes det er bedre iallfall :-)
eller er vi ikkje? Har igjen prøvd ut lista på 15 - 20 personar. Dersom denne undersøkinga hadde vore representativ (noe ho ikkje er!), ser det ut til at folk som driv med opplysning, dvs. pedagogar, journalistar o.l. helst vil bruke «markering» med «vel» i hjelpetekstane (nedste lista), medan andre heller til «utval» (øvste lista). Argumenta for begge syna var svært mykje dei same som vi har sett i dette forumet. Resten av lista var det nær 100% semje om. Skal vi bare hoppe i det og velje det øvste forslaget, eller har vi gløymd noen språklege eller andre argument for å bruke markering/utval?
Som før nevnt synes jeg «Utvalg» er best, også fordi man får det samme begge ganger og ikke to ulike ord for det samme.
Mvh Axel
Axel Bojer wrote:
Kolbjørn Stuestøl skrev:
Ferdig liste?
Nesten :-P
(...)
- Marker etter farge - Vel område etter farge
Blir rart med blanding av marker og velg, bør være velg bege steder, som du -- såvidt jeg forstår -- foreslår nederst.
Gløymde denne ;-) Skulle vere «Vel etter farge», sjølv om hjelpeteksten då blir litt smør på flesk
- Saks - Vel former frå biletet
Er dette hva originalen sier? Er det ikke mer naturlig med «Klipp ut» hvis man skal ha en saks (og avvike fra mønsteret med valg/utvalg her?)
Originalen seier «Select shapes from image». Hjelpeteksten er vel den mest korrekte her, medan verktøynamnet «saks» eigentleg er misvisande. Ingenting blir klipt ut av bildet. (Originalen bruker «Intelligent Scissors tool» i all omtale av verktøyet unntatt i verktøyskrinet). Skulle gjerne ha funne eit betre namn, men sidan hovudmotivet i symbolet er ei saks, er det vel kanskje litt vanskeleg? Noen forslag?
(...)
- Fyll - Fyll med ein farge eller eit mønsterelement
Hvorfor -element? Holder det ikke med: «Fyll med ein farge eller eit mønster»?
Sitat frå det eg skreiv under emnet Namn i GIMP - innstillingar: "Noen av verktøya kan bruke 'mønsterelement' (Pattern). [I fellesordlista står det "mønster" for "pattern"]. Eg valde "mønsterelement" fordi GIMP bruker desse mønstera til å lage mønster, eller altså betre: desse mønsterelementa til å lage mønster. Tapetmønsteret er sett saman av mange, like mønsterelement. I det faget heiter det vel forresten at mønsteret er sett saman av rapportar, men det tykte eg var for spesielt." Tillegg: Dette er vel eit eksempel på at originalen ikkje alltid er 100 % korrekt.
(...)
- Klon - Teikna ved å kopiere eit mønsterelement eller eit
biletområde
Ditto (stryk -element)
Kanskje betre: 26. Klon - Teikna ved å kopiere frå eit mønsterelement eller eit biletområde
(...)
- Gni ut - Smør ut fargane i biletet
smudge gni utover sier Fellesordlista, ja. Smør ut bør erstattes med «Gni ut», så det blir det samme begge steder :-)
Einig. Har nok gløymd å forandra teksten. Altså: «Gni ut fargane i deler av biletet»
(...)
Verktøynamn - Hjelpetekst (markering)
- Rektangelmarkering - Vel rektangulære område
- Ellipsemarkering - Vel elliptiske eller runde område
- Frihandsmarkering - Vel område på frihand
Her er det kanskje greit å blande markering og utvalg, da det ellers kan høres ut som om man velger en av flere rektangler e.l.
Denne lista er forslaget mitt dersom vi vel å kalle verkøygruppa «markeringsverktøy». Den første lista er dersom vi vel å kalle verktøygruppa «utvalsverktøy».
- Tryllestav - Vel nærliggande område
- Marker etter farge - Vel område etter farge
- .
- Flytt - Flytt lag, markeringar og hjelpelinjer
- .
- Roter - Roter laget eller markeringa
- Skaler - Forstørr eller forminsk laget eller markeringa
- Forskyv - Forskyv laget eller markeringa
- Perspektiv - Endre perspektiv for lag eller markering
- Spegelvend - Spegelvend laget eller markeringa
Vi er vel eigentleg samde om å kalla verktøya 1 - 5 for «utvalsvektøy»,
Jeg synes det er bedre iallfall :-)
eller er vi ikkje? Har igjen prøvd ut lista på 15 - 20 personar. Dersom denne undersøkinga hadde vore representativ (noe ho ikkje er!), ser det ut til at folk som driv med opplysning, dvs. pedagogar, journalistar o.l. helst vil bruke «markering» med «vel» i hjelpetekstane (nedste lista), medan andre heller til «utval» (øvste lista). Argumenta for begge syna var svært mykje dei same som vi har sett i dette forumet. Resten av lista var det nær 100% semje om. Skal vi bare hoppe i det og velje det øvste forslaget, eller har vi gløymd noen språklege eller andre argument for å bruke markering/utval?
Som før nevnt synes jeg «Utvalg» er best, også fordi man får det samme begge ganger og ikke to ulike ord for det samme.
Mvh Axel
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
On 09/08/07, Kolbjørn Stuestøl kol-stue@online.no wrote:
Axel Bojer wrote:
- Saks - Vel former frå biletet
Er dette hva originalen sier? Er det ikke mer naturlig med «Klipp ut» hvis man skal ha en saks (og avvike fra mønsteret med valg/utvalg her?)
Originalen seier «Select shapes from image». Hjelpeteksten er vel den mest korrekte her, medan verktøynamnet «saks» eigentleg er misvisande. Ingenting blir klipt ut av bildet. (Originalen bruker «Intelligent Scissors tool» i all omtale av verktøyet unntatt i verktøyskrinet). Skulle gjerne ha funne eit betre namn, men sidan hovudmotivet i symbolet er ei saks, er det vel kanskje litt vanskeleg? Noen forslag?
Siden det er et verktøy til å klippe ut en form er et nærliggende forslag formutklipper. Dvs "å klippe ut" tilsier vel også at man fjerner det man har klippet og det er ikke tilfelle her, så det blir bedre å ta bort "ut".
6. Formklipper - Klippe til ei form frå bilete
Mvh Håkon Løvdal