Skal disse oversettes? Vanlig er jo å kalle serif for serif Men «uten seriffer» burde kunne gå i en litt mer uformell sammenheng, men «sans serif» som teknisk korrekt?
Mvh Axel
Axel Bojer wrote:
Skal disse oversettes?
Ja.
Serif: antikva Sans serif: grotesk
Dette er det dei heiter på norsk (og eg har brukt omsettingane, blant anna i Mozilla).
mandag 27. juni 2005, 16:03, skrev Karl Ove Hufthammer:
Axel Bojer wrote:
Skal disse oversettes?
Ja.
Serif: antikva Sans serif: grotesk
Dette er det dei heiter på norsk (og eg har brukt omsettingane, blant anna i Mozilla).
Det synes meg ikke helt innlysende. Slo opp i både engelsk-norsk teknisk ordbok og i bokmålsordboka på nettet.
Antikva beskrives i bokmålsordboka som: antik'va -en (latin antiqua (littera) 'gammel (bokstav)') typografi: (loddrett) trykkskrift, vanlig skrift, til forskjell fra fraktur, grotesk / definisjonene i denne ordboka står med a- / a- som ligger skrått, kaller en kursiv
Mens serif gir: serif'f m1 (gjennom tysk fra nederlandsk schreef, av schrijven 'skrive') liten tverrstrek øverst og nederst på trykkbokstaver
Derimot: Grotesk: 2 typografi: skriftstil der alle streker er like tykke passer ganske godt på sans serif, i og med at serifene er borte og gjør bokstavene jevnt tykke.
Allikevel er «serif», som det står, selve streken, mens antikva/grotesk beskriver selve skriftbildet. Vanligvis ikke noe problem å beskrive skrifta som både det ene og det andre og få fram det viktige, men jeg vil tro begge ordene bør stå.
Seriff-skrift er det vanlige for brødtekst, så dermed faller det ofte sammen med ordet antikva, som brukes om standardskrift. Allikevel er dette én betydning, og det kan tenkes flere. Men mulig det er denne vi oftest vil treffe på.
Et viktig spørsmål her er hvem vi skriver for. I en vanlig, folkelig tekst behøves ikke fagordene, men i en mer teknisk sammenheng er de mer nødvendige.
Forslag: ----------- serif - seriffskrift, [teknisk] antikva, seriff sans seriff - seriffløs skrift, [teknisk] grotesk
Grunnen er at de færrese vil få noen gjenkjennelseseffekt ved de to sistnevnte navnene, men se første er bedre kjent. Noen mer eller mindre norske synes jeg ingen av ordene er, siden de er fremmedord alle sammen :-)
Mulig vi bør sette [typografi] bak begge?
Mvh Axel
Axel Bojer wrote:
Allikevel er «serif», som det står, selve streken, mens antikva/grotesk beskriver selve skriftbildet. Vanligvis ikke noe problem å beskrive skrifta som både det ene og det andre og få fram det viktige, men jeg vil tro begge ordene bør stå.
Eg forstår ikkje kva du meiner.
Seriff-skrift er det vanlige for brødtekst, så dermed faller det ofte sammen med ordet antikva, som brukes om standardskrift.
Antikva *er* i praksis det norske omgrepet for seriffskrifter. Det dekker eigentlig ikkje alle skrifter med seriffar (eksempel egyptienne skrifter), men er rett ord å bruka. Historisk har det hatt ei litt anna tyding. Historisk hadde ein dei to typane skrift, antikva og kursiv (pluss fraktur), der kursiv ikkje hadde noko vidare forhold til antikvaskrifta. I dag snakkar me gjerne om kursiv til både antikva og grotesk, men opphavlig var det altso ei separat skrift, og antikva vart berre brukt om loddrette skrifter.
I moderne norsk språkbruk vert altso antikva og grotesk vanligvis brukt einstydande med engelske serif og og sans serif, sjølv om ein kunne bruka (og i nokre tilfelle brukar) i trongare eller vidare tyding. (Dei to ordpara overlappar kvarandre litt.)
Med andre er antikva og grotesk rett ord å bruka.
Et viktig spørsmål her er hvem vi skriver for. I en vanlig, folkelig tekst behøves ikke fagordene, men i en mer teknisk sammenheng er de mer nødvendige.
Ein kjem dessverre ikkje utanom fagorda i denne samanhengen. Og då er spørsmålet om me skal bruka dei norske eller dei engelske fagorda. Og då synest eg valet er soleklart: Me bør bruka dei norske!
I kva program (og kor i programmet) er det du ha bruk for orda?
mandag 27. juni 2005, 18:17, skrev Karl Ove Hufthammer:
Axel Bojer wrote:
Allikevel er «serif», som det står, selve streken, mens antikva/grotesk beskriver selve skriftbildet. Vanligvis ikke noe problem å beskrive skrifta som både det ene og det andre og få fram det viktige, men jeg vil tro begge ordene bør stå.
Eg forstår ikkje kva du meiner.
rart. Bokmålsordboka forklarte jo nettopp det: seriff - liten tverrstrek øverst og nederst på trykkbokstaver det er altså noe annet enn skrifftypen, eller det som gir skriftypen sitt særpreg.
Seriff-skrift er det vanlige for brødtekst, så dermed faller det ofte sammen med ordet antikva, som brukes om standardskrift.
Antikva *er* i praksis det norske omgrepet for seriffskrifter. Det dekker eigentlig ikkje alle skrifter med seriffar (eksempel egyptienne skrifter), men er rett ord å bruka. Historisk har det hatt ei litt anna tyding. Historisk hadde ein dei to typane skrift, antikva og kursiv (pluss fraktur), der kursiv ikkje hadde noko vidare forhold til antikvaskrifta. I dag snakkar me gjerne om kursiv til både antikva og grotesk, men opphavlig var det altso ei separat skrift, og antikva vart berre brukt om loddrette skrifter.
I moderne norsk språkbruk vert altso antikva og grotesk vanligvis brukt einstydande med engelske serif og og sans serif, sjølv om ein kunne bruka (og i nokre tilfelle brukar) i trongare eller vidare tyding. (Dei to ordpara overlappar kvarandre litt.)
Med andre er antikva og grotesk rett ord å bruka.
Et viktig spørsmål her er hvem vi skriver for. I en vanlig, folkelig tekst behøves ikke fagordene, men i en mer teknisk sammenheng er de mer nødvendige.
Ein kjem dessverre ikkje utanom fagorda i denne samanhengen. Og då er spørsmålet om me skal bruka dei norske eller dei engelske fagorda. Og då synest eg valet er soleklart: Me bør bruka dei norske!
Du tar feil, det er fremmedord alt sammen, det ene latinsk, det andre engelsk. Det er ikke særlig norsk noe av delene. Men det ene fremmedordet er kanskje noe eldre, det skal jeg ikke uttale meg om.
I kva program (og kor i programmet) er det du ha bruk for orda?
Openoffice.
-Axel
Axel Bojer wrote:
Axel Bojer wrote:
Allikevel er «serif», som det står, selve streken, mens antikva/grotesk beskriver selve skriftbildet. Vanligvis ikke noe problem å beskrive skrifta som både det ene og det andre og få fram det viktige, men jeg vil tro begge ordene bør stå.
Eg forstår ikkje kva du meiner.
rart. Bokmålsordboka forklarte jo nettopp det: seriff - liten tverrstrek øverst og nederst på trykkbokstaver det er altså noe annet enn skrifftypen, eller det som gir skriftypen sitt særpreg.
Ja, eg veit godt kva ein seriff er (og bokmålsordboka er for øvrig upresis her). Men det er vel ikkje seriffar det er snakk om i programmet? Det er vel «serif»-skrifter, altso antikvaskrifter.
Ein kjem dessverre ikkje utanom fagorda i denne samanhengen. Og då er spørsmålet om me skal bruka dei norske eller dei engelske fagorda. Og då synest eg valet er soleklart: Me bør bruka dei norske!
Du tar feil, det er fremmedord alt sammen, det ene latinsk, det andre engelsk.
Antikva og grotesk er gode, godt innarbeida fagord, som er mykje brukt, og som til og med står i norske ordbøker! Serif og sans serif er engelske ord (som kjem frå fransk). Er ikkje forskjellen openbar?
I kva program (og kor i programmet) er det du ha bruk for orda?
Openoffice.
Kor i programmet?
mandag 27. juni 2005, 18:17, skrev Karl Ove Hufthammer:
Axel Bojer wrote:
Allikevel er «serif», som det står, selve streken, mens antikva/grotesk
(...)
Antikva *er* i praksis det norske omgrepet for seriffskrifter. Det dekker eigentlig ikkje alle skrifter med seriffar (eksempel egyptienne skrifter), men er rett ord å bruka. Historisk har det hatt ei litt anna tyding. Historisk hadde ein dei to typane skrift, antikva og kursiv (pluss fraktur), der kursiv ikkje hadde noko vidare forhold til antikvaskrifta. I dag snakkar me gjerne om kursiv til både antikva og grotesk, men opphavlig var det altso ei separat skrift, og antikva vart berre brukt om loddrette skrifter.
I moderne norsk språkbruk vert altso antikva og grotesk vanligvis brukt einstydande med engelske serif og og sans serif, sjølv om ein kunne bruka (og i nokre tilfelle brukar) i trongare eller vidare tyding. (Dei to ordpara overlappar kvarandre litt.)
Med andre er antikva og grotesk rett ord å bruka.
Rent teknisk kan vi godt bruke det heller enn (sans) serif, det var også i mitt forslag. Men jeg mener vi kan ha en mer uformell variant der man trenger det. Tror som sagt de fleste vil måtte gripe til ordboken før «antikva» og «grotesk» sier dem noe som helst. Og streken oppe/nede på bokstaven heter vel fortsatt seriff, selv om man vil kalle selve skrifta noe annet.
Mvh Axel
mandag 27. juni 2005, 18:17, skrev Karl Ove Hufthammer: (...)
Et viktig spørsmål her er hvem vi skriver for. I en vanlig, folkelig tekst behøves ikke fagordene, men i en mer teknisk sammenheng er de mer nødvendige.
Ein kjem dessverre ikkje utanom fagorda i denne samanhengen. Og då er spørsmålet om me skal bruka dei norske eller dei engelske fagorda. Og då synest eg valet er soleklart: Me bør bruka dei norske!
I kva program (og kor i programmet) er det du ha bruk for orda?
<ahelp hid="HID_SMA_FONTXY">Sett inn en kommando for å endre skrifttypen, med to plassholdere. Erstatt den første plassholderen med navnet på en av <link href="text/smath/01/05010000.xhp" name="custom fonts">standardskriftene</link> <emph>Antikva, Grotesk</emph> eller <emph>fastbredde</emph>. Erstatt den andre plassholderen med teksten.</ahelp> Du kan også skrive <emph>font<?><?></emph> i <emph>kommando</emph>-vinduet.
Og dette er i smath (formelprogram), altså for matematikere heller enn typografer.
-A.
Axel Bojer wrote:
<ahelp hid="HID_SMA_FONTXY">Sett inn en kommando for å endre skrifttypen, med to plassholdere. Erstatt den første plassholderen med navnet på en av <link href="text/smath/01/05010000.xhp" name="custom fonts">standardskriftene</link> <emph>Antikva, Grotesk</emph> eller <emph>fastbredde</emph>. Erstatt den andre plassholderen med teksten.</ahelp> Du kan også skrive <emph>font<?><?></emph> i <emph>kommando</emph>-vinduet.
Her er det vel heller snakk om standardskriftene «Serif», «Sans Serif» og «Monospace»? Desse skal ***ikkje*** omsettast!
Du ser for øvrig ut til å ha ein alvorlig feil i e-postprogrammet ditt. Emnelinjene ser ut som om Microsoft har vore borti dei! :/
On Mon, 27 Jun 2005 19:03:25 +0200, Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org wrote:
Her er det vel heller snakk om standardskriftene «Serif», «Sans Serif» og «Monospace»? Desse skal ***ikkje*** omsettast!
Hmm, kvifor ikkje? Det er jo generelle standardnamn og ikkje namn på spesifikke skrifter.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Gaute Hvoslef Kvalnes wrote:
Her er det vel heller snakk om standardskriftene «Serif», «Sans Serif» og «Monospace»? Desse skal ***ikkje*** omsettast!
Hmm, kvifor ikkje? Det er jo generelle standardnamn og ikkje namn på spesifikke skrifter.
Er det ikkje namn på spesifikke standardskrifter då?
Eller med andre ord, vil ting fungera viss eg brukar dei (norske) kommandoane hjelpeteksten spør etter?
On Tue, 28 Jun 2005 11:57:34 +0200, Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org wrote:
Eller med andre ord, vil ting fungera viss eg brukar dei (norske) kommandoane hjelpeteksten spør etter?
Nei, ikkje i dette tilfellet, det har du rett i.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
On Mon, 27 Jun 2005 18:17:31 +0200, Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org wrote:
Ein kjem dessverre ikkje utanom fagorda i denne samanhengen. Og då er spørsmålet om me skal bruka dei norske eller dei engelske fagorda. Og då synest eg valet er soleklart: Me bør bruka dei norske!
Spørsmålet er vel heller om det skal brukast fagord (då er eg einig i at «antikva» og «grotesk» er best norsk) eller meir forståelege, skildrande namn. Som alltid kjem det an på målgruppe og bruksområde.
Om ein først skal skriva om, er eg ikkje heilt overtydd om at «utan seriffar», «serifflaus» eller liknande formuleringar med «seriff» er heilt optimalt. Då har ein berre brukt andre framandord.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
tirsdag 28. juni 2005, 11:46, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
On Mon, 27 Jun 2005 18:17:31 +0200, Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org
wrote:
Ein kjem dessverre ikkje utanom fagorda i denne samanhengen. Og då er spørsmålet om me skal bruka dei norske eller dei engelske fagorda. Og då synest eg valet er soleklart: Me bør bruka dei norske!
Spørsmålet er vel heller om det skal brukast fagord (då er eg einig i at «antikva» og «grotesk» er best norsk) eller meir forståelege, skildrande namn. Som alltid kjem det an på målgruppe og bruksområde.
Om ein først skal skriva om, er eg ikkje heilt overtydd om at «utan seriffar», «serifflaus» eller liknande formuleringar med «seriff» er heilt optimalt. Då har ein berre brukt andre framandord.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Mjo, men hva vil du bruke hvis du ikke vil bruke fremmedord, da?
-Axel
tirsdag 28. juni 2005, 11:46, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
On Mon, 27 Jun 2005 18:17:31 +0200, Karl Ove Hufthammer karl@huftis.org
wrote:
Ein kjem dessverre ikkje utanom fagorda i denne samanhengen. Og då er spørsmålet om me skal bruka dei norske eller dei engelske fagorda. Og då synest eg valet er soleklart: Me bør bruka dei norske!
Spørsmålet er vel heller om det skal brukast fagord (då er eg einig i at «antikva» og «grotesk» er best norsk) eller meir forståelege, skildrande namn. Som alltid kjem det an på målgruppe og bruksområde.
Om ein først skal skriva om, er eg ikkje heilt overtydd om at «utan seriffar», «serifflaus» eller liknande formuleringar med «seriff» er heilt optimalt. Då har ein berre brukt andre framandord.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Nå har jeg også snakket med mine to medoversettere i Oslo, og konklusjonen må vel, for vårt vedkommende, bli: Både med/uten seriff og antikva/grotesk er norske fremmedord, og som sådan likeverdige. (Ordet seriff kan jeg ikke se at er særlig nyere heller, da også det er et typografisk fagord. Det som er nytt er vel bruken av sans serf, men en f). Rent språklig burde de slik sett være likeverdige. Når det gjelder hva som er vanligst og lettest forståelig er det vår oppfatning at seriff er mer kjent og gjenkjennelig enn antikva/grotesk, som nok er kjent blant fagfolk. Grunnen er nok inflasjonen av (sans) serif som en moderne fremmedord, men det er altså ikke den jeg vil innføre ;-) Å få både oversettere og lesere til å forstå dette tror jeg blir vanskeligere hvis vi innfører de gamle fagorda enn om vi bruker de nye.
skolelinux/i18n$ grep -iR grotesk * skolelinux/i18n$ grep -iR antikva ga to treff hver på fila: nn/messages/kdeextragear-2/kile.po pluss før nevnte mozilla. ellers ingenting.
Grep på seriff ga 42 treff i OpenOffice. (hvorav nok en god del er dobbeltoppføringer)
grep -iR seriff *|wc -l ga 47 treff i OpenOffice (hvorav nok en god del er dobbeltoppføringer).
Google (norske sider): seriff skrift: 51 treff serif skrift: 264 antikva skrift: 140 grotesk skrift: 11 600
Treffene på grotesk er nok ikke bare de vi er ute etter. Litt vanskelig her å sortere ut en slags popularitet ...
Mvh Axel