Fra noen brukere har vi fått tilbakemeldinger om at OOo er oversatt for konservativ / ikke liberalt nok.
Jeg er ikke nynorskbruker selv, men spør dere på denne lista, siden vi har felles retningslinjer med dere om hvilke nynorsk språkform dere andre legger dere på, hva som virker konservativt og hva som er liberalt.
Eksemplene jeg fikk var: Døme: Vannrett / nynorsk vassrett, og vindu / nynorsk vindauge.
Hva mener dere andre om dette? http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html
sier så vidt jeg ser ingenting om akkurat disse ordene, men «vindauge» er det som er brukt der.
Vi har http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader5
Virker disse valgene konservative? radikale? moderate? liberale?
PS: Synes dette er såpass prinsipielt at jeg sender til også bokmålsbrukere i fall noen av dem også har en opplevelse av hva som er radikalt og ikke på nynorsk -- og kanskje dels bruker nynorsk også.
Vennlig hilsen Axel Bojer
2008/7/16 Axel Bojer axelb@skolelinux.no:
Fra noen brukere har vi fått tilbakemeldinger om at OOo er oversatt for konservativ / ikke liberalt nok.
Jeg er ikke nynorskbruker selv, men spør dere på denne lista, siden vi har felles retningslinjer med dere om hvilke nynorsk språkform dere andre legger dere på, hva som virker konservativt og hva som er liberalt.
[...]
Hva mener dere andre om dette?
IMHO (og eg jobber ikkje som omsetjar for tida) bør ein leggje seg på mest mogleg lik språkdrakt. Finnast same ordet på nynorsk og bokmål utan at det er ei klar sideform, ville eg brukt det.
Det er mange nynorskbrukarar (som eg kjenner til) som synest at program som er omsett til nynorsk ofte bruker mindre vanlege nynorskord for å virke "ekstra nynorsk". Litt som framandordbruken som florerer med ein gong ein set føtene sine på eit universitet. Hugs at programma blir bruka av "folk flest".
Men no er eg tilhengar av at me berre burde ha eit skriftspråk i Noreg også (utan å flagge kva det bør vere).
On Wed, 2008-07-16 at 11:49 +0100, Jakob Breivik Grimstveit wrote:
Men no er eg tilhengar av at me berre burde ha eit skriftspråk i Noreg også (utan å flagge kva det bør vere).
det har vi allereie, vi har faktisk to!
vent litt, du meinte kanskje "eitt"? ;-)
Onsdag 16. juli 2008 skreiv Jakob Breivik Grimstveit:
IMHO (og eg jobber ikkje som omsetjar for tida) bør ein leggje seg på mest mogleg lik språkdrakt. Finnast same ordet på nynorsk og bokmål utan at det er ei klar sideform, ville eg brukt det.
Eg er veldig einig i dette *når det gjeld terminologi*. Det bør for eksempel ikkje heita «skinn» på bokmål og «drakt» på nynorsk (ifølgje fellesordlista brukar me for øvrig «tema» for alt som på engelsk kallast «themes»/«skins»).
Men når det ordformer, er eg slett ikkje einig. Me bør for eksempel ikkje skriva «mye» i staden for «mykje», berre fordi «mye» er eineform på bokmål. Tilsvarande omvendt (det einaste eksempel eg kom på, er at me ikkje skriv «mjølk» på bokmål, berre fordi det er eineform på nynorsk, men det var jo ikkje eit godt eksempel i IT-samanheng).
Axel Bojer skreiv:
Fra noen brukere har vi fått tilbakemeldinger om at OOo er oversatt for konservativ / ikke liberalt nok.
Jeg er ikke nynorskbruker selv, men spør dere på denne lista, siden vi har felles retningslinjer med dere om hvilke nynorsk språkform dere andre legger dere på, hva som virker konservativt og hva som er liberalt.
Eksemplene jeg fikk var: Døme: Vannrett / nynorsk vassrett, og vindu / nynorsk vindauge.
Er det så at vedkommande meinte at «vassrett» og «vindauge» er for gamaldags, og at det burde vore «vannrett» og «vindu»? Til dette kan eg berre svara at etter nynorskordlista (via dokpro) er «vannrett» og «vindu» ganske enkelt feil.
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=vannrett&nynorsk...
On Wed, 2008-07-16 at 12:40 +0200, Axel Bojer wrote:
Fra noen brukere har vi fått tilbakemeldinger om at OOo er oversatt for konservativ / ikke liberalt nok.
Jeg er ikke nynorskbruker selv, men spør dere på denne lista, siden vi har felles retningslinjer med dere om hvilke nynorsk språkform dere andre legger dere på, hva som virker konservativt og hva som er liberalt.
Eksemplene jeg fikk var: Døme: Vannrett / nynorsk vassrett, og vindu / nynorsk vindauge.
Hva mener dere andre om dette? http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html
sier så vidt jeg ser ingenting om akkurat disse ordene, men «vindauge» er det som er brukt der.
"vassrett" er eineform (kva er alternativet? "horisontalt"?) og "vindauge" er den minst konservative forma -- alternativet er "vindauga" (ja, same form i ubunden og bunden eintal).
Vi har http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader5
Virker disse valgene konservative? radikale? moderate? liberale?
vi brukar stort sett dei liberale og relativt bokmålsnære formene, med eitt unntak: vi brukar a-infinitiv. om eg fekk bestemme, ville eg nok bytta til e-infitiv. elles i den lista er det berre at "me" er føretrekt framfor "vi" eg vil plukke på, men det førekjem sjeldan i omsette tekster uansett. (sjølv brukar eg ofte meir konservative former enn denne normen, t.d. "fyrst" og "naudsynt".)
On Wed, 2008-07-16 at 12:40 +0200, Axel Bojer wrote:
Fra noen brukere har vi fått tilbakemeldinger om at OOo er oversatt for konservativ / ikke liberalt nok.
Jeg er ikke nynorskbruker selv, men spør dere på denne lista, siden vi har felles retningslinjer med dere om hvilke nynorsk språkform dere andre legger dere på, hva som virker konservativt og hva som er liberalt.
Eksemplene jeg fikk var: Døme: Vannrett / nynorsk vassrett, og vindu / nynorsk vindauge.
Vedkommende presiserer selv: «i nokre tilfelle vil det kunne bety at det er ønskjeleg å gå utanom norma.»
(...)
"vassrett" er eineform (kva er alternativet? "horisontalt"?) og "vindauge" er den minst konservative forma -- alternativet er "vindauga" (ja, same form i ubunden og bunden eintal).
Hilsen Axel Bojer
On Wed, 2008-07-16 at 14:41 +0200, Axel Bojer wrote:
Vedkommende presiserer selv: «i nokre tilfelle vil det kunne bety at det er ønskjeleg å gå utanom norma.»
det vil vere i direkte konflikt med ønskjet om at fri programvare skal brukast i skulevesenet.
Kjetil Torgrim Homme skreiv:
On Wed, 2008-07-16 at 14:41 +0200, Axel Bojer wrote:
Vedkommende presiserer selv: «i nokre tilfelle vil det kunne bety at det er ønskjeleg å gå utanom norma.»
det vil vere i direkte konflikt med ønskjet om at fri programvare skal brukast i skulevesenet.
Einig i begge påstandane, men med varsemd. Har nettopp hatt eit spørsmål til språkrådet om bruk av ordet «beskjering» i nynorsk. Fekk ikkje noe eintydig svar, men det er ei anna sak. Kanskje er likevel dette vegen å gå dersom ein ønskjer å bruke unormerte former. Bare nødvendig dersom programvaren skal brukast i skolesamanheng. Elles står ein vel i grunnen ganske fritt til å velje språkform. Burde kanskje hatt noen betre eksempel på konservativ/radikal nynorsk enn dei i innleiinga sidan begge desse er eineformer. Dette frå ein som oftast bruker (nokså radikalt) nynorsk privat, bokmål i jobbsamanheng (pålagt). Kolbjørn Stuestøl
Kjetil Torgrim Homme skrev:
On Wed, 2008-07-16 at 12:40 +0200, Axel Bojer wrote:
(...)
Vi har http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader5
Virker disse valgene konservative? radikale? moderate? liberale?
vi brukar stort sett dei liberale og relativt bokmålsnære formene, med eitt unntak: vi brukar a-infinitiv. om eg fekk bestemme, ville eg nok bytta til e-infitiv. elles i den lista er det berre at "me" er føretrekt framfor "vi" eg vil plukke på, men det førekjem sjeldan i omsette tekster uansett. (sjølv brukar eg ofte meir konservative former enn denne normen, t.d. "fyrst" og "naudsynt".)
Vet noen om noen slags dokumentasjon om utbredelsen av a-infinitiv og/eller e-infinitiv på nynorsk? Jeg forstår det slik at det avhenger dels av landsdel.
Hilsen Axel
Axel Bojer skrev:
Kjetil Torgrim Homme skrev:
On Wed, 2008-07-16 at 12:40 +0200, Axel Bojer wrote:
(...)
Vi har http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader5
Virker disse valgene konservative? radikale? moderate? liberale?
vi brukar stort sett dei liberale og relativt bokmålsnære formene, med eitt unntak: vi brukar a-infinitiv. om eg fekk bestemme, ville eg nok bytta til e-infitiv. elles i den lista er det berre at "me" er føretrekt framfor "vi" eg vil plukke på, men det førekjem sjeldan i omsette tekster uansett. (sjølv brukar eg ofte meir konservative former enn denne normen, t.d. "fyrst" og "naudsynt".)
Vet noen om noen slags dokumentasjon om utbredelsen av a-infinitiv og/eller e-infinitiv på nynorsk? Jeg forstår det slik at det avhenger dels av landsdel.
... og om -e med rett kan kalles gammeldags eller ikke, hvordan kan man begrunne det med annet enn synsing? Nynorskordboka inneholder begge deler, det er viktig. Noe annet?
Denne sier riktignok noe om hvor i landet man kan forvente dette i forhold til dialektene: http://www.vgskole.net/teachers/norsk/spraak/maalfoere/maalfoere.ph
Fordeling av nn og nb: http://www.ssb.no/utgrs/arkiv/tab-2007-04-20-09.html
... men noe annet fant jeg ikke foreløpig på google.
-Axel
2008/7/22 Axel Bojer axelb@skolelinux.no:
http://www.vgskole.net/teachers/norsk/spraak/maalfoere/maalfoere.ph
p
beklagar seint svar, eg sjekkar ikkje spam-mappa mi så ofte.
On Tue, 2008-07-22 at 23:33 +0200, Axel Bojer wrote:
Axel Bojer skrev:
Kjetil Torgrim Homme skrev:
vi brukar stort sett dei liberale og relativt bokmålsnære formene, med eitt unntak: vi brukar a-infinitiv. om eg fekk bestemme, ville eg nok bytta til e-infitiv.
Vet noen om noen slags dokumentasjon om utbredelsen av a-infinitiv og/eller e-infinitiv på nynorsk? Jeg forstår det slik at det avhenger dels av landsdel.
... og om -e med rett kan kalles gammeldags eller ikke, hvordan kan man begrunne det med annet enn synsing? Nynorskordboka inneholder begge deler, det er viktig. Noe annet?
eg vil berre presisere at eg *ikkje* har kalla korkje a- eller e-infinitiv for gammaldags -- eg sa kun at e-infinitiv er meir "liberal og bokmålsnær" nynorsk.
Kjetil Torgrim Homme skrev:
beklagar seint svar, eg sjekkar ikkje spam-mappa mi så ofte.
On Tue, 2008-07-22 at 23:33 +0200, Axel Bojer wrote:
Axel Bojer skrev:
Kjetil Torgrim Homme skrev:
vi brukar stort sett dei liberale og relativt bokmålsnære formene, med eitt unntak: vi brukar a-infinitiv. om eg fekk bestemme, ville eg nok bytta til e-infitiv.
Vet noen om noen slags dokumentasjon om utbredelsen av a-infinitiv og/eller e-infinitiv på nynorsk? Jeg forstår det slik at det avhenger dels av landsdel.
... og om -e med rett kan kalles gammeldags eller ikke, hvordan kan man begrunne det med annet enn synsing? Nynorskordboka inneholder begge deler, det er viktig. Noe annet?
eg vil berre presisere at eg *ikkje* har kalla korkje a- eller e-infinitiv for gammaldags -- eg sa kun at e-infinitiv er meir "liberal og bokmålsnær" nynorsk.
Godt å høre!
Hilsen Axel Bojer
* Axel Bojer (22.07.2008 23:04):
Vet noen om noen slags dokumentasjon om utbredelsen av a-infinitiv og/eller e-infinitiv på nynorsk? Jeg forstår det slik at det avhenger dels av landsdel.
Eg veit ikkje kva som finst av dokumentasjon, men ein kan utan tvil fastslå at e-infinitiv er det vanlegaste i profesjonelle nasjonale publikasjonar, medan a-infinitiv står sterkt i privat bruk, lokalaviser og kommunal administrason på Sørvestlandet der dialektane har a-infinitiv.
Sjølv har eg e-infinitiv i talemålet (frå Nordvestlandet), men valde a-infintiv då eg byrja å skrive nynorsk, sidan dette er den tradisjonelle forma medan e-infintitiv kom inn som ei tilnærming til bokmål i samnorsk-tida. I arbeidet med nynorsk.org-normalen valde eg likevel e-infinitiv, sidan dette er det vanlegaste forma i faktisk bruk, og då gjekk eg over til e-infinitiv personleg. Eg ville tilrå e-infintitiv i omsetjingane av same grunn, men dette er ikkje eit veldig viktig spørsmål.
At a-infinitiv skulle vere meir gammaldags enn e-infinitiv er berre tull, det er utelukkande ei vanesak kva ein likar best. Men det ein må hugse er at det er bokmål som set standarden for språkleg normalitet i Noreg, så former som skil seg frå bokmål blir markerte.
Erik
- Axel Bojer (22.07.2008 23:04):
Vet noen om noen slags dokumentasjon om utbredelsen av a-infinitiv og/eller e-infinitiv på nynorsk? Jeg forstår det slik at det avhenger dels av landsdel.
Eg veit ikkje kva som finst av dokumentasjon, men ein kan utan tvil fastslå at e-infinitiv er det vanlegaste i profesjonelle nasjonale publikasjonar, medan a-infinitiv står sterkt i privat bruk, lokalaviser og kommunal administrason på Sørvestlandet der dialektane har a-infinitiv.
Sjølv har eg e-infinitiv i talemålet (frå Nordvestlandet), men valde a-infintiv då eg byrja å skrive nynorsk, sidan dette er den tradisjonelle forma medan e-infintitiv kom inn som ei tilnærming til bokmål i samnorsk-tida.
Jeg forsket litt selv i språkrådets publikasjoner.
1: http://spr%C3%A5kr%C3%A5det.no/nb-no/Politikk-Fakta/Fakta/Rettskrivingsrefor... og 2: http://spr%C3%A5kr%C3%A5det.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkiv... sier det kom inn i 1917, så vidt jeg forstår.
Videre[1]: «1938 Hovudmålsetjinga med denne reforma var, som i 1917, tilnærming til bokmålet.»
At a-infinitiv skulle vere meir gammaldags enn e-infinitiv er berre tull, det er utelukkande ei vanesak kva ein likar best. Men det ein må hugse er at det er bokmål som set standarden for språkleg normalitet i Noreg, så former som skil seg frå bokmål blir markerte.
Jeg fant iallfall at «Nynorsk har to jamstelte infinitivsendingar: -a og -e, som båe er i allmenn bruk.», på: http://spr%C3%A5kr%C3%A5det.no/nb-no/Tema/Sprakbruk-i-staten/Administrativ_n...
Forøvrig: Såvidt jeg forsto det betyr kløyvd at man veksler mellom -a og -e, ikke har bare det ene eller det andre, og dette er klammeform: «Kløyvd infinitiv (t.d. eta, gjera, koma, men elske, fange, skrive osv.) er ikkje hovudform og skal difor ikkje nyttast i statstenesta.» sier jo samme nettside.
Hilsen Axel Bojer
Axel Bojer skreiv:
Jeg er ikke nynorskbruker selv, men spør dere på denne lista, siden vi har felles retningslinjer med dere om hvilke nynorsk språkform dere andre legger dere på, hva som virker konservativt og hva som er liberalt.
Eksemplene jeg fikk var: Døme: Vannrett / nynorsk vassrett, og vindu / nynorsk vindauge.
Hva mener dere andre om dette?
Som andre har påpeikt, er ikkje dette nynorsk, og er dermed uaktuelt å bruka i nynorskomsettingane våre.
Vi har http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader5
Virker disse valgene konservative? radikale? moderate? liberale?
Eg vil absolutt kalla dei moderate. Hadde dei vore konservative, hadde me brukt ord som «hyrne» og «turvande» i staden for «hjørne» og «nødvendig». Hadde dei vore liberale/bokmålsnære, hadde me brukt ord som «bare», «mye» og «noe» i staden for «berre», «mykje» og «noko».
Er for øvrig overraska over å sjå at retningslinjene våre føretrekk «behandling» framfor «handsaming». I nynorskomsettinga av KDE trur eg me for det meste har brukt «handsaming»/«å handsama».
Me følgjer òg konsekvent læreboknormalen, som automatisk avgrensar bruk av både veldig konservative og veldig radikale former.
(Det finst unntak. Firefox-omsettarane har for eksempel vald å ikkje følgja dei språklige retningslinjene våre, og brukar heller ikkje læreboknormalen.)
Grunnen til at me valde å følgja læreboknormalen, var for øvrig at programma skulle kunne brukast i skulen, der det var eit krav om at læremiddel skulle følgja denne norma,en (sjølv om ein då ikkje hadde noko som helst krav om at *elektroniske* læremiddel skulle finnast på norsk, og dei fleste var berre tilgjengelig på amerikansk).
Er det forresten nokon som veit korleis stoda er for krav til språk i dataprogram?