Hei!
Vi så i går litt på hvem som står som oversetter av ulike programmer, og kom til å tenke på at det greieste nok ville være om det ikke sto privat-e-postadressene i «Hjelp -- om ... -- Oversettere» o.l., men at vi begynner med noe slikt som:
Send tilbakemeldinger til: i18n-no A lister ping uio no
Oversettere: navn a navn b navn c osv.
Jeg vet ikke om alle programmene støtter dette, så vi så etter i KDE 4, og fikk en overrraskelse:
1) I po-filene fant vi ingen strenger der man kan legge inn slik informasjon lenger, selv om de er tilstede i omtrent alle kde3-programmer.
2) Vi åpnet kde4-programmer ved hjelp av en live-cd, men fant overhodet ikke igjen det fanebladet som ellers har vært der med noe om hvem som har oversatt dette, selv om vi da hadde hentet ned (det lille som var der) av norske oversettelser.
Er det noen som vet om dette er en feil som kommer til å rettes, eller om dette er en endring som er ment å være slik?
Hvis ingen har noe svar, så spør jeg på den engelske e-postlista for kde :-)
Hilsen Axel
Axel Bojer:
- I po-filene fant vi ingen strenger der man kan legge inn slik
informasjon lenger, selv om de er tilstede i omtrent alle kde3-programmer.
Dette stemmer då ikkje? Me har jo til og med diskutert det nye formatet (med bruk av msgctxt) på desse i KDE 4 på denne lista.
- Vi åpnet kde4-programmer ved hjelp av en live-cd, men fant overhodet
ikke igjen det fanebladet som ellers har vært der med noe om hvem som har oversatt dette, selv om vi da hadde hentet ned (det lille som var der) av norske oversettelser.
Det hørest ille ut.
Er det noen som vet om dette er en feil som kommer til å rettes, eller om dette er en endring som er ment å være slik?
Hvis ingen har noe svar, så spør jeg på den engelske e-postlista for kde :-)
Eg veit ikkje. Spør på den engelske e-postlista, du.
On Monday 05 November 2007 11:13:46 Karl Ove Hufthammer wrote:
Axel Bojer:
- I po-filene fant vi ingen strenger der man kan legge inn slik
informasjon lenger, selv om de er tilstede i omtrent alle kde3-programmer.
Dette stemmer då ikkje? Me har jo til og med diskutert det nye formatet (med bruk av msgctxt) på desse i KDE 4 på denne lista.
Vel, vi lette gjennom filene med grep og fant ingenting, MEN da jeg tok en 'svn up' på søndag, og fikk oppdatert mange av filene, da fant jeg strengene, med gamle oversettere og e-postadresser påført.
Vi søkte på en annen maskin på lørdag, så det kan jo hende at det har vært et eller annet sært med filene hans; hvis ikke kom det med oppdateringen.
- Vi åpnet kde4-programmer ved hjelp av en live-cd, men fant
overhodet ikke igjen det fanebladet som ellers har vært der med noe om hvem som har oversatt dette, selv om vi da hadde hentet ned (det lille som var der) av norske oversettelser.
Det hørest ille ut.
Det er ikke sikkert den KDE4-livecd-en var helt til å stole på, KDE-sesjonen ble ikke startet på nytt, og Kontrollsenter, som var det eneste programmet som kom på norsk, mistet mange av valgene sine.
Er det noen som vet om dette er en feil som kommer til å rettes, eller om dette er en endring som er ment å være slik?
Hvis ingen har noe svar, så spør jeg på den engelske e-postlista for kde
:-)
Eg veit ikkje. Spør på den engelske e-postlista, du.
"Feilen" finnes ikke lenger. Nå må vi bare bli enige om hvordan vi skal liste opp oversettere.
On Monday 05 November 2007 18:59:20 Karl Ove Hufthammer wrote:
Sven Harald Sirius Klein Bakke:
Eg veit ikkje. Spør på den engelske e-postlista, du.
"Feilen" finnes ikke lenger. Nå må vi bare bli enige om hvordan vi skal liste opp oversettere.
Er det noko usemje om dette, då?
Som Axel skrev i første e-post så diskuterte Axel og jeg litt om vi burde gå over til å ha dette på oversettelsesfanen:
Send tilbakemeldinger til: i18n-no A lister ping uio no
Oversettere: navn a navn b navn c osv.
Sven Harald Sirius Klein Bakke:
Som Axel skrev i første e-post så diskuterte Axel og jeg litt om vi burde gå over til å ha dette på oversettelsesfanen:
Send tilbakemeldinger til: i18n-no A lister ping uio no
Det hørest ikkje ut som nokon god idé, av iallfall tre grunnar:
1 Berre medlemar kan senda til denne lista (utan at moderator manuelt godkjenner det). 2 Meldingane vert offentliggjort, noko avsendaren kanskje ikkje reknar med. 3 E-postadressa til avsendaren vert offentliggjort, noko tydeligvis ikkje alle liker.
On Tue, 2007-11-06 at 14:02 +0100, Karl Ove Hufthammer wrote:
Sven Harald Sirius Klein Bakke:
Som Axel skrev i første e-post så diskuterte Axel og jeg litt om vi burde gå over til å ha dette på oversettelsesfanen:
Send tilbakemeldinger til: i18n-no A lister ping uio no
Det hørest ikkje ut som nokon god idé, av iallfall tre grunnar:
1 Berre medlemar kan senda til denne lista (utan at moderator manuelt godkjenner det).
dette er ikkje noko *stort* problem, synest eg -- rett nok kan det føre til ei forseinking på opptil ei veke når eg er litt sløv, sjølv om eg prøver å sjekke køa i alle fall annankvar dag. (det er ingenting i vegen for at fleire kan vere moderatorar, forresten!)
2 Meldingane vert offentliggjort, noko avsendaren kanskje ikkje reknar med.
ja, det burde i alle fall stå nemnt.
3 E-postadressa til avsendaren vert offentliggjort, noko tydeligvis ikkje alle liker.
ok, men kva gjer vi? vår eigen Bugzilla eller liknande? det er ikkje heilt haldbart at tilbakemeldingane går til tilfeldige privatadresser, viss brukaren har ein litt eldre versjon av programmet kan jo adressa vere sletta i mellomtida.
Kjetil Torgrim Homme:
3 E-postadressa til avsendaren vert offentliggjort, noko tydeligvis ikkje alle liker.
ok, men kva gjer vi? vår eigen Bugzilla eller liknande? det er ikkje heilt haldbart at tilbakemeldingane går til tilfeldige privatadresser, viss brukaren har ein litt eldre versjon av programmet kan jo adressa vere sletta i mellomtida.
Ei eiga liste («sprakfeil» e.l.) som ikkje har offentlig arkiv? For so vidt kan lista ha hemmelig namn/adresse og inga moderering; me treng berre ei nettside med eit enkelt skjema (e-post + kommentar) som sender e-posten til lista (der adressa ikkje er tilgjengelig ved å sjekka HTML-koden heller!).
Lista kan innehelda nokre frivillige som seier seg villig til å retta opp i språkfeil og språkmanglar.
Kjetil Torgrim Homme wrote:
On Tue, 2007-11-06 at 14:02 +0100, Karl Ove Hufthammer wrote:
Sven Harald Sirius Klein Bakke:
Som Axel skrev i første e-post så diskuterte Axel og jeg litt om vi burde gå over til å ha dette på oversettelsesfanen:
Send tilbakemeldinger til: i18n-no A lister ping uio no
Det hørest ikkje ut som nokon god idé, av iallfall tre grunnar:
1 Berre medlemar kan senda til denne lista (utan at moderator manuelt godkjenner det).
dette er ikkje noko *stort* problem, synest eg -- rett nok kan det føre til ei forseinking på opptil ei veke når eg er litt sløv, sjølv om eg prøver å sjekke køa i alle fall annankvar dag. (det er ingenting i vegen for at fleire kan vere moderatorar, forresten!)
2 Meldingane vert offentliggjort, noko avsendaren kanskje ikkje reknar med.
ja, det burde i alle fall stå nemnt.
Eller enda bedre: Vi kamuflerer e-postadressene for arkivert e-post. Er ikke det mulig?
3 E-postadressa til avsendaren vert offentliggjort, noko tydeligvis ikkje alle liker.
ok, men kva gjer vi? vår eigen Bugzilla eller liknande? det er ikkje heilt haldbart at tilbakemeldingane går til tilfeldige privatadresser, viss brukaren har ein litt eldre versjon av programmet kan jo adressa vere sletta i mellomtida.
Det er et godt poeng, og noe av grunnen til at vi foreslår det :-)
Hilsen Axel
Axel Bojer:
2 Meldingane vert offentliggjort, noko avsendaren kanskje ikkje reknar med.
ja, det burde i alle fall stå nemnt.
Eller enda bedre: Vi kamuflerer e-postadressene for arkivert e-post. Er ikke det mulig?
Jo, men meldingane vert då likevel offentliggjort, noko som burde vera heilt unødvendig. Om eg sender ein tips om at ordet «importere» er stava feil i eitt eller anna program, har eg inga ønskje om at dette tipset skal arkiverast og vera tilgjengelig for alle for all ettertid. Det er det heller ingen vektige grunnar til at det skal gjerast. Når feilen er retta, er han retta.
[Karl Ove Hufthammer]
Det er det heller ingen vektige grunnar til at det skal gjerast. Når feilen er retta, er han retta.
Jo, det er flere vektige årsaker til at innspill til fri programvareprosjekter skal være tilgjengelig for alle for all framtid. Etterprøvbarhet og gjennomsiktighet er to egenskaper som gjør at fri programvareprosjekter er forholdsvis enkle å bli med i og greie å forholde seg til. Endringer skjer i hovedsak basert på informasjon som er tilgjengelig for alle prosjektdeltagere, også framtidige, og det skaper trygghet i prosjektene.
Lukkede og skjulte fora for informasjonsutveksling skaper misnøye og gir grobunn for mistenkeliggjøring. Slikt kan ta livet av et dugnadsprosjekt.
Vennlig hilsen,
Petter Reinholdtsen:
[Karl Ove Hufthammer]
Det er det heller ingen vektige grunnar til at det skal gjerast. Når feilen er retta, er han retta.
Jo, det er flere vektige årsaker til at innspill til fri programvareprosjekter skal være tilgjengelig for alle for all framtid. Etterprøvbarhet og gjennomsiktighet er to egenskaper som gjør at fri programvareprosjekter er forholdsvis enkle å bli med i og greie å forholde seg til. Endringer skjer i hovedsak basert på informasjon som er tilgjengelig for alle prosjektdeltagere, også framtidige, og det skaper trygghet i prosjektene.
Lukkede og skjulte fora for informasjonsutveksling skaper misnøye og gir grobunn for mistenkeliggjøring. Slikt kan ta livet av et dugnadsprosjekt.
Eg prøver å forstå kva du meiner, men synest det er fryktelig vanskelig. Du kan då ikkje alvorlig talt meina at tips om feilstavingar i programvare kan ta livet av dugnadsprosjektet vårt med omsetting, med mindre namn og e-postadresser til tipsaren, samt den bokstavlig teksten dei sendte vert offentliggjort?
Og som tipsar ville eg verkelig unngått å komma med slike tips om eg visste at dette ville medført alt dette styret, berre for at eg ville melda frå om ein stavefeil.
Eg har fleire (dog ikkje mange) gongar fått tips om feil i omsettingane, gjennom tale, e-post og IRC, som eg seinare har retta. Eg har ingen planar om å publisera namna og e-postadressene til desse personane, og eg ser ikkje at dette på nokon som helst måte kan skapa «trygghet i prosjektene» for dei andre, og framtidige, deltakarane.
[Karl Ove Hufthammer]
Eg prøver å forstå kva du meiner, men synest det er fryktelig vanskelig. Du kan då ikkje alvorlig talt meina at tips om feilstavingar i programvare kan ta livet av dugnadsprosjektet vårt med omsetting, med mindre namn og e-postadresser til tipsaren, samt den bokstavlig teksten dei sendte vert offentliggjort?
Du bagateliserer når du omtaler det som "tips om feilstavingar i programvare". Det vi snakker om er epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne, og den kan enten være offentlig eller privat. Min oppfatning er at hvis den er privat vil prosjektet bli skadelidende, mens hvis den er offentlig vil prosjektet nyte godt av flere fordeler som følger av etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i prosessene.
De som tar kontakt på epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne kan ikke, og skal ikke, forvente at slik kontakt foregår i det private. Oversettelsesaktiviteten foregår i det offentlige rom, og slik bør det etter min mening også forbli.
De som har problem med å forholde seg til at det som foregår i det offentlige rom er synlig for innsyn fra alle, bør jobbe med seg selv og ikke forvente at verden skal endre seg.
Vennlig hilsen,
On Wednesday 07 November 2007 10:16:30 Petter Reinholdtsen wrote:
[Karl Ove Hufthammer]
Eg prøver å forstå kva du meiner, men synest det er fryktelig vanskelig. Du kan då ikkje alvorlig talt meina at tips om feilstavingar i programvare kan ta livet av dugnadsprosjektet vårt med omsetting, med mindre namn og e-postadresser til tipsaren, samt den bokstavlig teksten dei sendte vert offentliggjort?
Du bagateliserer når du omtaler det som "tips om feilstavingar i programvare". Det vi snakker om er epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne, og den kan enten være offentlig eller privat. Min oppfatning er at hvis den er privat vil prosjektet bli skadelidende, mens hvis den er offentlig vil prosjektet nyte godt av flere fordeler som følger av etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i prosessene.
De som tar kontakt på epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne kan ikke, og skal ikke, forvente at slik kontakt foregår i det private. Oversettelsesaktiviteten foregår i det offentlige rom, og slik bør det etter min mening også forbli.
De som har problem med å forholde seg til at det som foregår i det offentlige rom er synlig for innsyn fra alle, bør jobbe med seg selv og ikke forvente at verden skal endre seg.
Vennlig hilsen,
Hva med å ta med oversetternes e-postadresser o g addressen til e-postlisten? Da vil de fleste forstå at listen er offentlig mens e-post til en oversetter er privat. Hvis du med «skadelidende» mener at privat diskusjon kan føre til at ukorrekte endringer blir meldt inn, så kan det løses enkelt ved å overvåke innmeldingene i SVN, hvis du er interessert i slikt. Er personen som blir kontaktet usikker på om den rapporterte feilen/forslaget er korrekt, så kan han videresende det til listen uten innsenderens navn.
Alexander N. Sørnes
Alexander Nicolaysen Sørnes wrote:
On Wednesday 07 November 2007 10:16:30 Petter Reinholdtsen wrote:
[Karl Ove Hufthammer]
Eg prøver å forstå kva du meiner, men synest det er fryktelig vanskelig. Du kan då ikkje alvorlig talt meina at tips om feilstavingar i programvare kan ta livet av dugnadsprosjektet vårt med omsetting, med mindre namn og e-postadresser til tipsaren, samt den bokstavlig teksten dei sendte vert offentliggjort?
Du bagateliserer når du omtaler det som "tips om feilstavingar i programvare". Det vi snakker om er epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne, og den kan enten være offentlig eller privat. Min oppfatning er at hvis den er privat vil prosjektet bli skadelidende, mens hvis den er offentlig vil prosjektet nyte godt av flere fordeler som følger av etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i prosessene.
De som tar kontakt på epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne kan ikke, og skal ikke, forvente at slik kontakt foregår i det private. Oversettelsesaktiviteten foregår i det offentlige rom, og slik bør det etter min mening også forbli.
De som har problem med å forholde seg til at det som foregår i det offentlige rom er synlig for innsyn fra alle, bør jobbe med seg selv og ikke forvente at verden skal endre seg.
Vennlig hilsen,
Hva med å ta med oversetternes e-postadresser o g addressen til e-postlisten? Da vil de fleste forstå at listen er offentlig mens e-post til en oversetter er privat. Hvis du med «skadelidende» mener at privat diskusjon kan føre til at ukorrekte endringer blir meldt inn, så kan det løses enkelt ved å overvåke innmeldingene i SVN, hvis du er interessert i slikt. Er personen som blir kontaktet usikker på om den rapporterte feilen/forslaget er korrekt, så kan han videresende det til listen uten innsenderens navn.
Alexander N. Sørnes
Alexanders poenger er gode.
Ellers ser vi flere måter å se på dette på. Et viktig poeng er jo om det vil komme henvendelser av mer formell og/eller generell art eller bare rene ordrettelser e.l. At man står som den som har meldt inn en feil ser jeg ikke som et så stort problem, skjønt jeg kan være enig i at det ikke er helt nødvendig for slikt småplukk. At man ufrivillig blir offer for masse søppelpost fordi man vil være snill og si ifra synes jeg derimot er uholdbart og neppe forståelig for andre enn de som vet litt om hvordan søppelpost virker *og* forstår at dette er en e-postlista og at alt som sendes til den lagres på nett. Hver for seg er ingen av disse selvfølgelige.
Løsningen med en arkivfri liste kan løse det meste, når man tar hensyn til det Alexander skriver: Er det mer enn småplukk, eller man er usikker på om «feilen» *er en feil, så sendes det inn til lista. Det gir litt mer jobb for de som er på den lista, men jeg kan ikke tenke meg at det blir mer enn toppen en henvendelse i måneden, kanskje i halvåret.
Løsningen med å dirigere alle videre til denne lista synes jeg bare er akseptabel hvis vi endelig kan kamuflere e-postadressene. Det kan da vel ikke være en stor jobb? Er ikke det bare å krysse av i en rute et sted i oppsettet? Er det overhodet noen grunn til *ikke* å gjøre dette?
Hilsen Axel
Axel Bojer:
Løsningen med å dirigere alle videre til denne lista synes jeg bare er akseptabel hvis vi endelig kan kamuflere e-postadressene. Det kan da vel ikke være en stor jobb? Er ikke det bare å krysse av i en rute et sted i oppsettet? Er det overhodet noen grunn til ikke å gjøre dette?
Det kjem an på graden av kamuflering. Viss det er av typen «erstatt @ med (at) og . med (dot)», gjev det falsk tryggleik, då det er ingen problem med spambotar å rekonstruera originaladressa automatisk. Viss det er snakk om at e-postadresser vert erstatta med «<e-mail address removed>» er det ikkje so ille, men eg synest det er veldig forståelig at folk kan oppleva det som ganske ubehagelig å komma i eit offentlig arkiv (som for eksempel dukkar opp på førstesida når ein søker på namnet sitt i Google) berre fordi dei tipsa om ein skrivefeil i eit program dei brukar.
On Wed, 2007-11-07 at 10:52 +0100, Axel Bojer wrote:
Løsningen med å dirigere alle videre til denne lista synes jeg bare er akseptabel hvis vi endelig kan kamuflere e-postadressene. Det kan da vel ikke være en stor jobb? Er ikke det bare å krysse av i en rute et sted i oppsettet? Er det overhodet noen grunn til *ikke* å gjøre dette?
der er ingen knapp for dette, og eg har ikkje tilgang til å gjere kodeendringar i pipermail på PINGs installasjon.
Alexander Nicolaysen Sørnes:
Hva med å ta med oversetternes e-postadresser o g addressen til e-postlisten?
Det er slik me har hatt det til no (berre at me har hatt adressa til i18n.skulelinux.no, der det står kontaktinfo-lenkja i staden for ei direkteadressa til e-postlista).
Problemet med dette har vore at informasjon om e-postadressene til nokre omsettarane har vore utdatert (ikkje lengerer fungerer), eller at omsettarane har slutt med å bidra til KDE-omsettinga. Dette har vore uheldig, i at tipsarar kan ha sendt tips på e-post til omsettaren (på ei adresse vedkommande ikkje lenger brukar), men aldri fått svar, og ingenting har blitt retta.
Hvis du med «skadelidende» mener at privat diskusjon kan føre til at ukorrekte endringer blir meldt inn, så kan det løses enkelt ved å overvåke innmeldingene i SVN, hvis du er interessert i slikt.
Det er nok uansett mykje større sjanse for at «ukorrekte» endringar vert meldt inn ved første omsetting, enn ved seinare påpeiking av feil av ein brukar / språkvask.
Er personen som blir kontaktet usikker på om den rapporterte feilen/forslaget er korrekt, så kan han videresende det til listen uten innsenderens navn.
Nettopp. Det er slik diskusjonslista vår er meint å fungera.
Onsdag 7. november 2007, skrev Alexander Nicolaysen Sørnes:
Hvis du med «skadelidende» mener at privat diskusjon kan føre til at ukorrekte endringer blir meldt inn
Etter hva jeg forstår handler dette om helt grunnleggende egenskap ved utvikling og oversetting av fri programvare. Gjennomsiktigheten bidrar til at man jobber i parallell. Private e-post kan hindere effektiv arbeidsflyt fordi kun to personer får høre gode forslag. De andre får ikke bidratt. Åpenhet gjør at andre kan bidra hvor de om vanligvis gjør jobben kan være opptatt med noe annet.
Private meldinger stopper en av de store fordelene med fri programvare - det at man jobber i parallell, der feil lettere vil komme til syne med mange iakttagere.
Rent styringsmessig står dette omtalt i gjørokrati-dokumentet som i sin tid ble skrevet som en retningsgiver for Skolelinux-prosjektet. Der står det:
Målet med organiseringen er å gi folk friheten til og lykkes med utvikling og bruk av Skolelinux. Det er mye viktigere at folk lykkes enn å fremme egen status og prestisje. Derfor fremmer vi de gode eksemplene hvor folk har laget løsninger som virker. Løsningene skal meldes inn i vårt system for versjonshåndtering. Da kommer løsningen alle brukerne til gode. På den måten synliggjør vi hvem som har laget eller forbedret løsningen. Vi sikrer også at andre kan bidra til å forbedre løsningen. [...]
Fra oppstarten 2001 har vi sett flere "synsere" og "rådgivere" som har uttalt seg uheldige om fri programvare. For å unngå mistenkeliggjøring av våre motiver er alt vårt arbeide tilgjengelig på Internett. Det samme gjelder brev, e-post og prosjektdokumentasjon.
1. http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/innlegg/gjoerokrati2.txt
Grunnen til at jeg også tok inn dette med mistenkeliggjøring av motiver, skyldes Microsofts påstand om sponsing fra IBM i Aftenposten[2]. Tilbakemelding tydet helt klart på at prosjektmidler fra Departementet ville bortfalle om man ikke var uavhengig av store markedsaktører.
2. http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article772252.ece
Microsoft fortalte IBM-historien sin til flere myndighetsorganer. Prosjektpenger stod i fare. Heldigvis er hele det revisorgodkjente Skolelinux-regnskapet tilgjengelig på Internett. Det viste kroner null i sponsorinntekter fra IBM. Ja, IBM hadde lånt ut sine kurslokaler sommeren 2001 da vi startet, men det var ikke tildelt pengestøtte. Vi fikk også låne en tjenermaskin i oppstarten som ble plassert på Universitetet i Oslo. Kort sagt var det enkelte svakheter i påstandene fra Microsoft.
Det er slett ikke sikkert Microsoft fikk mer vellvilje hos myndighetene med å fortelle sine historier om Skolelinux. Men en ting er sikkert. Åpenheten i Skolelinux gjorde at vi med en gang kunne bevise hvem som var våre bidragsytere, og hvem som ikke var det. På den måten har vi klart å beholde et ryddig forhold til myndigheter, skoler og andre som har lyst å bidra til arbeidet med Skolelinux.
Beste hilsener
Knut Yrvin
On Wednesday 07 November 2007 13:39:26 Knut Yrvin wrote:
Onsdag 7. november 2007, skrev Alexander Nicolaysen Sørnes:
Hvis du med «skadelidende» mener at privat diskusjon kan føre til at ukorrekte endringer blir meldt inn
Etter hva jeg forstår handler dette om helt grunnleggende egenskap ved utvikling og oversetting av fri programvare. Gjennomsiktigheten bidrar til at man jobber i parallell. Private e-post kan hindere effektiv arbeidsflyt fordi kun to personer får høre gode forslag. De andre får ikke bidratt. Åpenhet gjør at andre kan bidra hvor de om vanligvis gjør jobben kan være opptatt med noe annet.
Private meldinger stopper en av de store fordelene med fri programvare - det at man jobber i parallell, der feil lettere vil komme til syne med mange iakttagere.
Rent styringsmessig står dette omtalt i gjørokrati-dokumentet som i sin tid ble skrevet som en retningsgiver for Skolelinux-prosjektet. Der står det:
Målet med organiseringen er å gi folk friheten til og lykkes med utvikling og bruk av Skolelinux. Det er mye viktigere at folk lykkes enn å fremme egen status og prestisje. Derfor fremmer vi de gode eksemplene hvor folk har laget løsninger som virker. Løsningene skal meldes inn i vårt system for versjonshåndtering. Da kommer løsningen alle brukerne til gode. På den måten synliggjør vi hvem som har laget eller forbedret løsningen. Vi sikrer også at andre kan bidra til å forbedre løsningen. [...]
Fra oppstarten 2001 har vi sett flere "synsere" og "rådgivere" som har uttalt seg uheldige om fri programvare. For å unngå mistenkeliggjøring av våre motiver er alt vårt arbeide tilgjengelig på Internett. Det samme gjelder brev, e-post og prosjektdokumentasjon.
Men rettingene vil jo bli offentliggjort; den eneste forskjellen er at det kommer fram i versjonssystemet i stedet for e-postlisten. Jeg har selvfølgelig ikke noe i mot at sånne forslag kommer til listen, men hvis enkelte brukere ikke ønsker å offentliggjøre forslagene sine, så står da valget mellom å glemme forslaget eller å sende det til en enkeltperson.
http://developer.skolelinux.no/info/prosjektet/innlegg/gjoerokrati2.txt
Grunnen til at jeg også tok inn dette med mistenkeliggjøring av motiver, skyldes Microsofts påstand om sponsing fra IBM i Aftenposten[2]. Tilbakemelding tydet helt klart på at prosjektmidler fra Departementet ville bortfalle om man ikke var uavhengig av store markedsaktører.
Det var et godt argument.
Problemet er at det er vanskelig for folk utenfor organisasjonen å tenkte seg til slike tilfeller. For meg hadde det virket helt idiotisk å frata Skolelinux støtte hvis det fikk støtte fra IBM, for eksempel. :)
Microsoft fortalte IBM-historien sin til flere myndighetsorganer. Prosjektpenger stod i fare. Heldigvis er hele det revisorgodkjente Skolelinux-regnskapet tilgjengelig på Internett. Det viste kroner null i sponsorinntekter fra IBM. Ja, IBM hadde lånt ut sine kurslokaler sommeren 2001 da vi startet, men det var ikke tildelt pengestøtte. Vi fikk også låne en tjenermaskin i oppstarten som ble plassert på Universitetet i Oslo. Kort sagt var det enkelte svakheter i påstandene fra Microsoft.
Det er slett ikke sikkert Microsoft fikk mer vellvilje hos myndighetene med å fortelle sine historier om Skolelinux. Men en ting er sikkert. Åpenheten i Skolelinux gjorde at vi med en gang kunne bevise hvem som var våre bidragsytere, og hvem som ikke var det. På den måten har vi klart å beholde et ryddig forhold til myndigheter, skoler og andre som har lyst å bidra til arbeidet med Skolelinux.
Beste hilsener
Knut Yrvin
Alexander N. Sørnes
Petter Reinholdtsen:
[Karl Ove Hufthammer]
Eg prøver å forstå kva du meiner, men synest det er fryktelig vanskelig. Du kan då ikkje alvorlig talt meina at tips om feilstavingar i programvare kan ta livet av dugnadsprosjektet vårt med omsetting, med mindre namn og e-postadresser til tipsaren, samt den bokstavlig teksten dei sendte vert offentliggjort?
Du bagateliserer når du omtaler det som "tips om feilstavingar i programvare".
Ja, eg bagatelliserer, for eg synest ikkje tips om feilstavingar og dårlige språklige formuleringar er noko som må publiserast offentlig med namn, e-postadresser og formuleringane til dei «skyldige». Dei vil jo *hjelpa* prosjektet, ikkje ødelegga, og det er ingen grunn til å «henga dei ut» i offentlige forum, skaffa dei meir reklame-e-post eller generelt gjera ting ubehagelig for dei, noko eit offentlig arkiv vil gjera.
Det vi snakker om er epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne, og den kan enten være offentlig eller privat. Min oppfatning er at hvis den er privat vil prosjektet bli skadelidende, mens hvis den er offentlig vil prosjektet nyte godt av flere fordeler som følger av etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i prosessene.
Kan du forklara på ein god måte, slik at sjølv eg forstår det, påstandane dine, altso korfor:
1 Private tips om språklige manglar og feil fører til at prosjektet vert skadelidande. (Eg vil heller oppfatta det som positivt for prosjektet at me får påpeikt slike feil/manglar.)
2 Offentliggjering av tipsa fører til etterprøvbarheit. Eller, med andre ord, kva meiner du med «etterprøvbarheit» i denne samanhengen?
Og forklar gjerne òg kva som gjer at desse fordelane er so store i forhold til det negative med offentliggjering av tips.
De som tar kontakt på epost til det offisielle kontaktpunktet for oversetterne kan ikke, og skal ikke, forvente at slik kontakt foregår i det private. Oversettelsesaktiviteten foregår i det offentlige rom, og slik bør det etter min mening også forbli.
Det er då ingen som har tatt til orde for at omsettingane ikkje skal foregå i det offentlige rom (noko som uansett ville umulig, sidan dei vert inkludert i fri og open programvare).
De som har problem med å forholde seg til at det som foregår i det offentlige rom er synlig for innsyn fra alle, bør jobbe med seg selv og ikke forvente at verden skal endre seg.
Men den små mengden med tips om språkfeil me får, synest eg det siste me bør gjera er å skuva frå oss dei tipsarane me faktisk får ved å gjera tipseprosessen so ubehagelig som det du skisserer, spesielt når nytteverdien i dette er vanskelig å sjå (iallfall for meg).
[Kjetil Torgrim Homme]
ok, men kva gjer vi? vår eigen Bugzilla eller liknande? det er ikkje heilt haldbart at tilbakemeldingane går til tilfeldige privatadresser, viss brukaren har ein litt eldre versjon av programmet kan jo adressa vere sletta i mellomtida.
Enig i at det er uholdbart. Tror ikke det er hensiktsmessig med lukket mottak hverken til bugzilla eller lignende. Tror det er greiere å gjøre det klart for de som vil be dugnadsprosjektet om å fikse feil de oppdager, at alt foregår i full offentlighet. Hvis de ønsker å rapportere feil i skjul får de betale noen (eller på annen måte finne noen) til å fronte dem, slik at de kan forbli anonyme og utenfor offentlighetens lys.
Jeg tror dermed ikke oversetteraktiviteten er tjent med å tilrettelegge for anonym innrapportering av feil, mangler og forslag til forbedringer.
Vennlig hilsen,
Petter Reinholdtsen:
Enig i at det er uholdbart. Tror ikke det er hensiktsmessig med lukket mottak hverken til bugzilla eller lignende.
Det har då ikkje vore noko problem med dette til no. Folk sender e-post med tips om skrivefeil til éin av omsettarane, og han fiksar det. Ingen av oss i prosjektet har tapt noko på at dette ikkje har vore offentliggjort.
Viss tipset gjeld forslag til forbetring, der personen som har mottatt det er usikker på om kva som er den beste varianten, er i18n-listene rett plass å diskutera det (jamfør papirkorg-diskusjonen me nettopp har hatt).
Jeg tror dermed ikke oversetteraktiviteten er tjent med å tilrettelegge for anonym innrapportering av feil, mangler og forslag til forbedringer.
Det er då ikkje snakk om anonym innrapportering; det er snakk om at tips om feilstaving ikkje skal medføra at tipsaren plutselig får heile namnet sitt, e-postadresa og meldinga si offentliggjort for heile verda.
Me kan godt ha anonym innrapportering òg, men det bør bli frårådd, då me ofte treng ei e-postadressa for å få tak i meir informasjon om feilen enn det som først vart oppgjeve (for eksempel i kva program han dukka opp).