Nautilus brukar ordet "volume" til å snakka om ymse lagringsområde (partisjon, diskett, CD-plate, minnepinne) Nokre døme:
Show media properties for the selected volume Unmount the selected volume CDROM Volume AFFS Volume Hardware Device Volume Ext2 Linux Volume
Det eg lurer på er om «volum», som eg har brukt til no, er ei god omsetjing, eller om det finst eit betre ord eg bør bruka.
On Thu, 2004-01-01 at 14:19, Åsmund Skjæveland wrote:
Nautilus brukar ordet "volume" til å snakka om ymse lagringsområde (partisjon, diskett, CD-plate, minnepinne)
[...]
Det eg lurer på er om «volum», som eg har brukt til no, er ei god omsetjing, eller om det finst eit betre ord eg bør bruka.
eg meiner å ha sett at MacOS kallar det "volume"/"volum" på same måte. (det at Nautilus opprinneleg er laga av gamle Apple-folk har kanskje sitt å seie?)
torsdag 1. januar 2004, 14:19, skrev Åsmund Skjæveland:
Nautilus brukar ordet "volume" til å snakka om ymse lagringsområde (partisjon, diskett, CD-plate, minnepinne) Nokre døme:
Show media properties for the selected volume Unmount the selected volume CDROM Volume AFFS Volume Hardware Device Volume Ext2 Linux Volume
Det eg lurer på er om «volum», som eg har brukt til no, er ei god omsetjing, eller om det finst eit betre ord eg bør bruka.
Hva med "lager"? Eller "lagerenhet"? Har aldri hørt noen bruke ordet "volum" opå denne måten før. Ikke på norsk, i det minste.
Harald
torsdag 1. januar 2004, 14:19, skrev Åsmund Skjæveland:
Nautilus brukar ordet "volume" til å snakka om ymse lagringsområde (partisjon, diskett, CD-plate, minnepinne) Nokre døme:
Show media properties for the selected volume Unmount the selected volume CDROM Volume AFFS Volume Hardware Device Volume Ext2 Linux Volume
Det eg lurer på er om «volum», som eg har brukt til no, er ei god omsetjing, eller om det finst eit betre ord eg bør bruka.
Hva med "lager"? Eller "lagerenhet"? Har aldri hørt noen bruke ordet "volum" opå denne måten før. Ikke på norsk, i det minste.
Harald
Lagringsenhet i såfall, det kunne passe. Eller partisjon om det er på samme harddisk ... -Axel
fre, 02.01.2004 kl. 17.54 skrev axelb@skolelinux.no: ...
Hva med "lager"? Eller "lagerenhet"? Har aldri hørt noen bruke ordet "volum" opå denne måten før. Ikke på norsk, i det minste.
Harald
Lagringsenhet i såfall, det kunne passe. Eller partisjon om det er på samme harddisk ...
Partisjon er opptatt, og har en bestemt betydning. Volum er noe annet enn partisjon. Et volum inneholder gjerne flere partisjoner, og kan spenne over flere harddisker.
fre, 02.01.2004 kl. 17.54 skrev axelb@skolelinux.no: ...
Hva med "lager"? Eller "lagerenhet"? Har aldri hørt noen bruke ordet "volum" opå denne måten før. Ikke på norsk, i det minste.
Harald
Lagringsenhet i såfall, det kunne passe. Eller partisjon om det er på samme harddisk ...
Partisjon er opptatt, og har en bestemt betydning. Volum er noe annet enn partisjon. Et volum inneholder gjerne flere partisjoner, og kan spenne over flere harddisker.
-- Herman Robak
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
-Axel
On Fri, 2004-01-02 at 18:39, axelb@skolelinux.no wrote:
Partisjon er opptatt, og har en bestemt betydning. Volum er noe annet enn partisjon. Et volum inneholder gjerne flere partisjoner, og kan spenne over flere harddisker.
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
nei, det vert for konkret. eit volum er den logiske samlinga med diskplass som inneheld eit filsystem eller andre data.
og som sagt, ordet "volum" har vore brukt på Macintosh sidan AppleTalk vart introdusert i 1985. (eg er ikkje sikker på kva tid den fyrste norske omsetjinga av MacOS kom.)
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1073076173.25517.63.camel@zeppo.njus.no:
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
nei, det vert for konkret. eit volum er den logiske samlinga med diskplass som inneheld eit filsystem eller andre data.
Og er ikkje «lagringseining» perfekt til då? Det er ingenting med ordet som seier at eininga må vera fysisk, og ikkje logisk.
On Tue, 2004-01-06 at 23:49, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1073076173.25517.63.camel@zeppo.njus.no:
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
nei, det vert for konkret. eit volum er den logiske samlinga med diskplass som inneheld eit filsystem eller andre data.
Og er ikkje «lagringseining» perfekt til då? Det er ingenting med ordet som seier at eininga må vera fysisk, og ikkje logisk.
kanskje, bortsett frå du slett ikkje alltid vil ha lov til å LAGRE på eit volum ... (eg tenkjer spesielt på nettverksvolum, men også CD-volum.)
* Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no [2004-01-07 03:15:39 +0100]:
On Tue, 2004-01-06 at 23:49, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1073076173.25517.63.camel@zeppo.njus.no:
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
Og er ikkje «lagringseining» perfekt til då? Det er ingenting med ordet som seier at eininga må vera fysisk, og ikkje logisk.
kanskje, bortsett frå du slett ikkje alltid vil ha lov til å LAGRE på eit volum ... (eg tenkjer spesielt på nettverksvolum, men også CD-volum.)
«lagerenhet» da? Synes ikke «lagringsenhet» var så dumt heller. _Noen_ har vel en eller annen gang brukt det som en lagringsenhet? «dataenhet»?
Eivind
På Wed, 7 Jan 2004 08:56:31 +0100, skrev Eivind Tagseth eivindt-no@multinet.no:
- Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no [2004-01-07 03:15:39 +0100]:
On Tue, 2004-01-06 at 23:49, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1073076173.25517.63.camel@zeppo.njus.no:
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
Og er ikkje «lagringseining» perfekt til då? Det er ingenting med ordet som seier at eininga må vera fysisk, og ikkje logisk.
kanskje, bortsett frå du slett ikkje alltid vil ha lov til å LAGRE på eit volum ... (eg tenkjer spesielt på nettverksvolum, men også CD-volum.)
«lagerenhet» da? Synes ikke «lagringsenhet» var så dumt heller. _Noen_ har vel en eller annen gang brukt det som en lagringsenhet? «dataenhet»?
Vil ikke en disk eller CD-ROM spiller i dagligtale kalles en lagerenhet slik at du ikke klarer å skille de to? Hva er galt med å kalle det et volum? Eller mere spesifikt et datavolum eller datamengde. Jeg tror det er det abstraksjonsnivået ordet har på engelsk, dvs en mengde data. I Linux bruks dette f.eks om en samling av partisjoner, en "datamengde" som spenner over flere disker (LVE) og en datamengde som spenner over flere databånd.
Arne
lørdag 10. januar 2004, 00:46, skrev Arne Christian Hårseth:
På Wed, 7 Jan 2004 08:56:31 +0100, skrev Eivind Tagseth
- Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no [2004-01-07 03:15:39 +0100]:
On Tue, 2004-01-06 at 23:49, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget
news:1073076173.25517.63.camel@zeppo.njus.no:
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
Og er ikkje «lagringseining» perfekt til då? Det er ingenting med ordet som seier at eininga må vera fysisk, og ikkje logisk.
kanskje, bortsett frå du slett ikkje alltid vil ha lov til å LAGRE på eit volum ... (eg tenkjer spesielt på nettverksvolum, men også CD-volum.)
«lagerenhet» da? Synes ikke «lagringsenhet» var så dumt heller. _Noen_ har vel en eller annen gang brukt det som en lagringsenhet? «dataenhet»?
Vil ikke en disk eller CD-ROM spiller i dagligtale kalles en lagerenhet slik at du ikke klarer å skille de to? Hva er galt med å kalle det et volum? Eller mere spesifikt et datavolum eller datamengde. Jeg tror det er det abstraksjonsnivået ordet har på engelsk, dvs en mengde data. I Linux bruks dette f.eks om en samling av partisjoner, en "datamengde" som spenner over flere disker (LVE) og en datamengde som spenner over flere databånd.
Jeg mener fortsatt at vi bør bestrebe oss på å bruke ord som passer mest mulig inn blant de norske orda vi har fra før, og da blir volum et fremmedelement. Engelsk bruker også ordet om lydvolum og tredimensjonale størrelser (som vi har overtatt/også bruker), bind (i forbindelse med bøker altså) og som en utvidelse (?) av det siste: lagringsenhet. Dette ordet er, iflg Google, i bruk 2,320 ganger. Må altså kunne sies å være godt etablert nettopp om ulike lagringsmedier, riktignok mye eksterne sådanne: minnepinner, minnebrikker ...
Volum derimot - 64.600 treff - (avgrenset til norske sider) viser heller til kubikkmeter eller mengde , iallefall på de 100 første sidene. Ser ingen grunn til å gå på tvers av normal ordbruk for dette ordet. Tror ikke det er fare for misforståelser mht. skriverettighetene. Tross alt: Skal et «volum» i engelsk forstand ha noen mening må det være skrivbart _minst en gang_. Altså må det da kunne lagres noe der, og da blir det per definisjon også en lagringsenhet. Ser intet problem ved det. At det (som cd-r) siden bare kan leses fra (når den er full iallefall), er vel etterhvert nesten allmenkunnskap.
Mvh Axel
On Mon, 2004-01-12 at 22:24, Axel Bojer wrote:
lørdag 10. januar 2004, 00:46, skrev Arne Christian Hårseth:
Vil ikke en disk eller CD-ROM spiller i dagligtale kalles en lagerenhet slik at du ikke klarer å skille de to? Hva er galt med å kalle det et volum? Eller mere spesifikt et datavolum eller datamengde. Jeg tror det er det abstraksjonsnivået ordet har på engelsk, dvs en mengde data. I Linux bruks dette f.eks om en samling av partisjoner, en "datamengde" som spenner over flere disker (LVE) og en datamengde som spenner over flere databånd.
Jeg mener fortsatt at vi bør bestrebe oss på å bruke ord som passer mest mulig inn blant de norske orda vi har fra før, og da blir volum et fremmedelement.
så seier du. volum er veletablert, både i Mac-, Windows- og Unix-verda. du svarte ikkje på korleis du vil skilje mellom ei fysisk lagereining og den logiske samlinga av diskplass som vert bode fram for brukaren.
Engelsk bruker også ordet om lydvolum og tredimensjonale størrelser (som vi har overtatt/også bruker), bind (i forbindelse med bøker altså) og som en utvidelse (?) av det siste: lagringsenhet. Dette ordet er, iflg Google, i bruk 2,320 ganger. Må altså kunne sies å være godt etablert nettopp om ulike lagringsmedier, riktignok mye eksterne sådanne: minnepinner, minnebrikker ...
nettopp: noko konkret, ei fysisk eining.
Tror ikke det er fare for misforståelser mht. skriverettighetene. Tross alt: Skal et «volum» i engelsk forstand ha noen mening må det være skrivbart _minst en gang_.
slett ikkje, eit nettverksvolum kan vere ei virtuell avbildning som aldri har vore skrivbar.
On Mon, 2004-01-12 at 22:24, Axel Bojer wrote:
lørdag 10. januar 2004, 00:46, skrev Arne Christian Hårseth:
Vil ikke en disk eller CD-ROM spiller i dagligtale kalles en lagerenhet slik at du ikke klarer å skille de to? Hva er galt med å kalle det et volum? Eller mere spesifikt et datavolum eller datamengde. Jeg tror det er det abstraksjonsnivået ordet har på engelsk, dvs en mengde data. I Linux bruks dette f.eks om en samling av partisjoner, en "datamengde" som spenner over flere disker (LVE) og en datamengde som spenner over flere databånd.
Jeg mener fortsatt at vi bør bestrebe oss på å bruke ord som passer mest mulig inn blant de norske orda vi har fra før, og da blir volum et fremmedelement.
så seier du. volum er veletablert, både i Mac-, Windows- og Unix-verda. du svarte ikkje på korleis du vil skilje mellom ei fysisk lagereining og den logiske samlinga av diskplass som vert bode fram for brukaren.
På engelsk ja. Den vanlige bruker vil nok ikke akkurat nikke på hodet hvis vi sier han skal lagre på et annet volum. Skolelinux skal bl.a være for skolelever, og det bør vi ta hensyn til.
Engelsk bruker også ordet om lydvolum og tredimensjonale størrelser (som vi har overtatt/også bruker), bind (i forbindelse med bøker altså) og som en utvidelse (?) av det siste: lagringsenhet. Dette ordet er, iflg Google, i bruk 2,320 ganger. Må altså kunne sies å være godt etablert nettopp om ulike lagringsmedier, riktignok mye eksterne sådanne: minnepinner, minnebrikker ...
nettopp: noko konkret, ei fysisk eining.
.. og om det så er en logisk enhet, så vil lagringsenhet allikevel kunne forstås som en logisk enhet som det volum kan, begge deler vil kunne måtte forklares i denne henseende; lagringsenhet vil derimot være umiddelbart forstpåelig i det minste angående den andre halvparten, og det er mer enn det man kan si om volum.
Tror ikke det er fare for misforståelser mht. skriverettighetene. Tross alt: Skal et «volum» i engelsk forstand ha noen mening må det være skrivbart _minst en gang_.
slett ikkje, eit nettverksvolum kan vere ei virtuell avbildning som aldri har vore skrivbar.
Hvis det er informasjon der, så må det ha blitt skrevet inn en gang. Alt annet er hårspalteri :-) Selvfølgelig, om det er en lenke så vil ikke lenka inneholde annen informasjon enn stien til den lagrede informasjonen, men det er bare en strukturell forskjell. Det det lenkes til er det det kommer an på, rent praktisk, uten den vil jo intet skje all virualitet til tross (den vil da bli, nettopp, virtuell -altså ikke tilgjengelig, en illusjon så-å-si- uten en fysisk basis). Synes fortsatt lagringsenhet er bedre, til tross for eventuelle logiske enheter som lett kan defineres til å være en del av ordet, om man altså er av den mening at det ikke allerede er forståelig i den betydning. Mvh Axel
On Wed, 2004-01-14 at 15:21, axelb@skolelinux.no wrote:
så seier du. volum er veletablert, både i Mac-, Windows- og Unix-verda. du svarte ikkje på korleis du vil skilje mellom ei fysisk lagereining og den logiske samlinga av diskplass som vert bode fram for brukaren.
På engelsk ja.
både engelsk og norsk.
Den vanlige bruker vil nok ikke akkurat nikke på hodet hvis vi sier han skal lagre på et annet volum. Skolelinux skal bl.a være for skolelever, og det bør vi ta hensyn til.
språket vert ikkje meir forståeleg av å forflate det.
merk at eg ikkje har noko i mot å kalle ein fysisk dimp for "lagringseining". eit alternativ til "nettverksvolum" er "nettverksmappe".
onsdag 14. januar 2004, 15:58, skrev Kjetil Torgrim Homme:
On Wed, 2004-01-14 at 15:21, axelb@skolelinux.no wrote:
så seier du. volum er veletablert, både i Mac-, Windows- og Unix-verda. du svarte ikkje på korleis du vil skilje mellom ei fysisk lagereining og den logiske samlinga av diskplass som vert bode fram for brukaren.
På engelsk ja.
både engelsk og norsk.
Den vanlige bruker vil nok ikke akkurat nikke på hodet hvis vi sier han skal lagre på et annet volum. Skolelinux skal bl.a være for skolelever, og det bør vi ta hensyn til.
språket vert ikkje meir forståeleg av å forflate det.
Enig! Spørsmålet er heller hva som er forflating: å ikke forme egne ord kan også oppfattes som en forflating.
merk at eg ikkje har noko i mot å kalle ein fysisk dimp for "lagringseining". eit alternativ til "nettverksvolum" er "nettverksmappe".
«nettverksmappe» er også greit, det!
-Axel
onsdag 14. januar 2004, 15:21, skrev axelb@skolelinux.no:
On Mon, 2004-01-12 at 22:24, Axel Bojer wrote:
lørdag 10. januar 2004, 00:46, skrev Arne Christian Hårseth:
Engelsk bruker også ordet om lydvolum og tredimensjonale størrelser (som vi har overtatt/også bruker), bind (i forbindelse med bøker altså) og som en utvidelse (?) av det siste: lagringsenhet. Dette ordet er, iflg Google, i bruk 2,320 ganger. Må altså kunne sies å være godt etablert nettopp om ulike lagringsmedier, riktignok mye eksterne sådanne: minnepinner, minnebrikker ...
nettopp: noko konkret, ei fysisk eining.
Jeg tror problemet er at datafiklerfolk nettopp bruker ordet "lagringsenhet", som en fysisk enhet. En boks med magnetplater i, en cd-rom-plate, en diskett og så videre. Ordet er reservert til dette bruket, og å skulle bruke det til noe annet blir bare rot. Et "volume" er mer å sammenligne med en partisjon, men det er ikke helt det heller. Hvis du kjører "man lvm" vil du få en bedre forklaring.
Synes ikke "volum" er voldsomt godt heller, men det kan fungere i betydningen "en rom-mengde som kan inneholde noe". Det er ikke så galt hvis en tenker over det. Det virker bare litt for fremmed.
Harald
Clue bruker forresten ordet "datapakke". Kanskje ikke så dumt (litt mere folkelig enn "mengde")?
Arne
På Wed, 7 Jan 2004 08:56:31 +0100, skrev Eivind Tagseth eivindt-no@multinet.no:
- Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no [2004-01-07 03:15:39 +0100]:
On Tue, 2004-01-06 at 23:49, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kjetil Torgrim Homme kjetilho@ifi.uio.no skreiv i innlegget news:1073076173.25517.63.camel@zeppo.njus.no:
Da burde "lagringsenhet" duge, da ... :-)
Og er ikkje «lagringseining» perfekt til då? Det er ingenting med ordet som seier at eininga må vera fysisk, og ikkje logisk.
kanskje, bortsett frå du slett ikkje alltid vil ha lov til å LAGRE på eit volum ... (eg tenkjer spesielt på nettverksvolum, men også CD-volum.)
«lagerenhet» da? Synes ikke «lagringsenhet» var så dumt heller. _Noen_ har vel en eller annen gang brukt det som en lagringsenhet? «dataenhet»?
Eivind
i18n-no mailing list i18n-no@lister.ping.uio.no https://lister.ping.uio.no/mailman/lister.ping.uio.no/listinfo/i18n-no
lør, 10.01.2004 kl. 00.48 skrev Arne Christian Hårseth:
Clue bruker forresten ordet "datapakke". Kanskje ikke så dumt (litt mere folkelig enn "mengde")?
Men akk så lett å blande sammen med IP-pakker på nett!
På Sat, 10 Jan 2004 01:28:20 +0100, skrev Herman Robak herman@skolelinux.no:
lør, 10.01.2004 kl. 00.48 skrev Arne Christian Hårseth:
Clue bruker forresten ordet "datapakke". Kanskje ikke så dumt (litt mere folkelig enn "mengde")?
Men akk så lett å blande sammen med IP-pakker på nett!
Tror volum og ip-pakker brukes i så forskjellige sammenhenger at det ikke er noe problem. Synes "datapakke", evt. et synonym til dette, innebærer samme abstraksjonsnivå som volum og er lett å forstå.
Eksempel fra man dump:
"The device name and the current volume number are passed on the command line".
Med "dataenhet" blir dette (for å være litt vrang): "Navnet på dataenheten og det gjeldende dataenhet-nummeret gis som parameter på kommandolinjen".
Dette blir en direkte feil oversettelse fordi den første dataenheten er den fysiske enheten mens den andre dataenhet er en abstrakt databolk.
Med "datapakke" blir dette: "Navnet på dataenheten og det gjeldende datapakke-nummeret gis som parameter på kommandolinjen".
Er ikke dette en mye bedre oversettelse vet ikke jeg... :-)
Kanskje "databolk" var et godt forslag? I følge Clue betyr bolk stykke eller avdeling. Et volum er nettop et stykke (mengde) data. Det høres logisk og forståelig ut å snakke om at man f.eks putter databolker av en fil på flere disketter.
Arne
* Arne Christian Hårseth arnechaa@online.no [2004-01-14 21:57:49 +0100]:
Eksempel fra man dump:
"The device name and the current volume number are passed on the command line".
Med "dataenhet" blir dette (for å være litt vrang): "Navnet på dataenheten og det gjeldende dataenhet-nummeret gis som parameter på kommandolinjen".
Det blir vel heller:
"Navnet på enheten og det gjeldende dataenhet-nummeret gis som parameter på kommandolinjen".
Dette blir en direkte feil oversettelse fordi den første dataenheten er den fysiske enheten mens den andre dataenhet er en abstrakt databolk.
Så det blir feil fordi ordet dataenhet ikke kan brukes om en abstrakt dataenhet?
Med "datapakke" blir dette: "Navnet på dataenheten og det gjeldende datapakke-nummeret gis som parameter på kommandolinjen".
Er ikke dette en mye bedre oversettelse vet ikke jeg... :-)
Jeg stemmer for at du ikke vet. En datapakke er en mengde med data, en data- enhet er noe man kan lese/skrive datapakker fra/til!
Forøvrig ser jeg for meg at det er vanskelig å få nevnte uttrykk til å oversettes på en slik måte at noen ikke-kyndige klarer å forstå noe. Originalen er ikke spesielt enkel den heller.
Kanskje "databolk" var et godt forslag?
Jeg forbinder også databolk med en mengde data. Du må i såfall bruke "databolkholder".
I følge Clue betyr bolk stykke eller avdeling. Et volum er nettop et stykke (mengde) data. Det høres logisk og forståelig ut å snakke om at man f.eks putter databolker av en fil på flere disketter.
Interessant, du ser ut til å legge noe helt annet i "volum" enn jeg. Jeg ser på volum som et sted å lese/lagre data, mens du ser på det som en samling data?
Her er en alternativ tekst å oversette (fra http://www-106.ibm.com/developerworks/linux/library/l-lvm/):
LVM allows you to create logical volumes out of the physical storage resources on your machine. However, unlike physical volumes, the logical volumes can be expanded and shrunk while the system is still running, providing Linux system administrators with the storage flexibility that they've until now only dreamed of.
--
LVM lar deg opprette logiske volum av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske volum kan imidlertid de logiske volumene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske datapakker av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske datapakker kan imidlertid de logiske datapakkene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske lagringsenheter av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske lagringsenheter kan imidlertid de logiske lagringsenhetene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
Eivind
onsdag 14. januar 2004, 22:42, skrev Eivind Tagseth: (...)
Her er en alternativ tekst å oversette (fra http://www-106.ibm.com/developerworks/linux/library/l-lvm/):
LVM allows you to create logical volumes out of the physical storage resources on your machine. However, unlike physical volumes, the logical volumes can be expanded and shrunk while the system is still running, providing Linux system administrators with the storage flexibility that they've until now only dreamed of.
--
LVM lar deg opprette logiske volum av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske volum kan imidlertid de logiske volumene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske datapakker av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske datapakker kan imidlertid de logiske datapakkene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske lagringsenheter av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske lagringsenheter kan imidlertid de logiske lagringsenhetene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
Kommer sikkert ikke som en overraskelse, men jeg mener den siste er best norsk og lettest for en ikke-teknisk-kyndig (les: f.eks skolelelever) å forholde seg til. Iallefall er ikke de to første særlig gode fordi det første faktisk (angående ordet volum) ikke er en oversettelse, men bare en innføring av et fremmedord (der visstnok også andre har gjort samme tabben). Men kasnkje vi kan finne et fjerde alternativ, siden vi ikke kan enes om noen av de ovenstående. Nye forslag, noen?
-Axel
* Axel Bojer axelb@skolelinux.no [2004-01-15 17:19:37 +0100]:
LVM lar deg opprette logiske volum av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske volum kan imidlertid de logiske volumene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske datapakker av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske datapakker kan imidlertid de logiske datapakkene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske lagringsenheter av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske lagringsenheter kan imidlertid de logiske lagringsenhetene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
Kommer sikkert ikke som en overraskelse, men jeg mener den siste er best norsk og lettest for en ikke-teknisk-kyndig (les: f.eks skolelelever) å forholde seg til.
Jeg synes også den siste er best. Men Kjetil bruker å ha veldig rett på det han sier, så jeg er villig til å diskvalifisere den... Er oversettelsen feil, så er den feil, uansett om det ser pent ut. Jeg er uansett ikke kvalifisert til å si om et innført fremmedord er lovlig eller ikke. Volum brukes såvidt jeg kan se om bøker også?
Eivind
torsdag 15. januar 2004, 17:43, skrev Eivind Tagseth:
- Axel Bojer axelb@skolelinux.no [2004-01-15 17:19:37 +0100]:
LVM lar deg opprette logiske volum av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske volum kan imidlertid de logiske volumene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske datapakker av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske datapakker kan imidlertid de logiske datapakkene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
LVM lar deg opprette logiske lagringsenheter av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske lagringsenheter kan imidlertid de logiske lagringsenhetene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
Kommer sikkert ikke som en overraskelse, men jeg mener den siste er best norsk og lettest for en ikke-teknisk-kyndig (les: f.eks skolelelever) å forholde seg til.
Jeg synes også den siste er best. Men Kjetil bruker å ha veldig rett på det han sier, så jeg er villig til å diskvalifisere den... Er oversettelsen feil, så er den feil, uansett om det ser pent ut. Jeg er uansett ikke kvalifisert til å si om et innført fremmedord er lovlig eller ikke. Volum brukes såvidt jeg kan se om bøker også?
:-) Men dette burde ikke være mer hokus-pokus enn at vi alle kan delta uten å godta noe på autoritet. Eller er det bare jeg som ikke er overbevist? Som sagt må en gjerne bringe inn andre alternativer, men jeg ser ikke hvorfor ikke ordet «lagringsenhet», nettopp når man også forklarer det som her, ikke skal kunne gi en fullgod beskrivelse. Jeg synes iallefall beskrivelse er den mest intuitivt forståelige av de presenterte, og vi oversetter da ikke for dataingeniører og slikt, de vet i alle tilfeller «bedre» :-)
Mvh Axel
tor, 15.01.2004 kl. 17.19 skrev Axel Bojer:
...logiske volum... ...logiske datapakker... ...logiske lagringsenheter...
Kommer sikkert ikke som en overraskelse, men jeg mener den siste er best norsk og lettest for en ikke-teknisk-kyndig (les: f.eks skolelelever) å forholde seg til. Iallefall er ikke de to første særlig gode fordi det første faktisk (angående ordet volum) ikke er en oversettelse, men bare en innføring av et fremmedord (der visstnok også andre har gjort samme tabben). Men kasnkje vi kan finne et fjerde alternativ, siden vi ikke kan enes om noen av de ovenstående. Nye forslag, noen?
Kanskje vi burde slutte å vri hodene våre for å oversette «volume», og konsentrere oss om å oversette «logical volume». Hva «volume» er, avhenger av sammenhengen. Vi må vite hva det er for å kunne oversette det riktig.
Er «logisk lagringsenhet» beskrivende? Hvordan logisk? Gjort på en logisk måte, eller logisk i motsetning til fysisk?
Kanskje «abstrakt lagringsenhet» hadde gitt et riktigere inntykk? Abstrakt er et gammelt fremmedord, men ikke særlig hverdagslig.
«Databolk» var et fiffig forslag. Litt vagt, kanskje. Men hvis vi klarer å innarbeide det så burde det fungere bra.
På Wed, 14 Jan 2004 22:42:58 +0100, skrev Eivind Tagseth eivindt-no@multinet.no:
I følge Clue betyr bolk stykke eller avdeling. Et volum er nettop et stykke (mengde) data. Det høres logisk og forståelig ut å snakke om at man f.eks putter databolker av en fil på flere disketter.
Interessant, du ser ut til å legge noe helt annet i "volum" enn jeg. Jeg ser på volum som et sted å lese/lagre data, mens du ser på det som en samling data?
I forbindelse med lagring av data fordelt over f.eks flere disketter eller taper synes jeg det er logisk å tenke på volum som en samling data, ja. I forbindelse med LVM ser jeg imidlertid at vi snakker mere om lagringssted. Ordet volum henspeiler vel mere på sted/rom enn samling av data (mengde) så det er mulig jeg må krype til korset å innrømme at du har rett ;-)
Kanskje vi burde finne et synonym til volum/rom/sted?
Hva med dataområdet?
Dette gir følgende oversettelser:
Her er en alternativ tekst å oversette (fra http://www-106.ibm.com/developerworks/linux/library/l-lvm/):
LVM allows you to create logical volumes out of the physical storage resources on your machine. However, unlike physical volumes, the logical volumes can be expanded and shrunk while the system is still running, providing Linux system administrators with the storage flexibility that they've until now only dreamed of.
--
LVM lar deg opprette logiske dataområder av de fysiske lagringsressursene på maskinen din. Til forskjell fra fysiske dataområder kan imidlertid de logiske dataområdene ese og krympe mens systemet kjører, og dermed gi ...
"The device name and the current volume number are passed on the command line".
Dataenhetsnavnet og gjeldende dataområde-nummer gis som parameter på kommandolinjen.
Arne
Arne Christian Hårseth arnechaa@online.no skreiv i innlegget news:opr1tud7qyplxnd1@mail.online.no:
Kanskje vi burde finne et synonym til volum/rom/sted?
Hva med dataområdet?
Perfekt!
torsdag 15. januar 2004, 19:05, skrev Karl Ove Hufthammer:
Arne Christian Hårseth arnechaa@online.no skreiv i innlegget
news:opr1tud7qyplxnd1@mail.online.no:
Kanskje vi burde finne et synonym til volum/rom/sted?
Hva med dataområdet?
Perfekt!
Ja, jeg -tro det eller ei- kom til å tenke på det samme, dessuten burde dataenhet også fungere. Og da kan det gjelde både logiske og fysiske lagringsenheter :-) dataområdet eller dataenhet, vet ikke hva som er best, men begge er bedre enn hva vi har hatt før. Herman har dessuten rett i at utifra sammenhengen vil det ofte kunne bety nettopp lagringsenhet, når altså f.eks en CD er det som er ment.
Mitt forslag er å føre opp «dataområdet/dataenhet» som hovedoppslag og (hvis ikke logisk: lagringsenhet - e.l) etterpå, da vi som nevnt kan få bruk for det også. Volum foreslår jeg rett og slett strøket :-) Dessuten burde et kort sammendrag/en kort forklaring av valget utifra forskjellen mellom logisk og ikke logisk legges i et eget dokument, slik vi har gjort før. Med mindre det kommer flere innsigelser eller forbedringer gjør jeg dette i løpet av helga.
Mvh Axel
* Axel Bojer axelb@skolelinux.no [2004-01-16 16:08:52 +0100]:
Ja, jeg -tro det eller ei- kom til å tenke på det samme, dessuten burde dataenhet også fungere. Og da kan det gjelde både logiske og fysiske lagringsenheter :-)
En dataenhet kan vel også forstås som en enhet av type data. F.eks. ville jeg kalle en byte for en dataenhet. Og det er jo noe helt annet enn et volum. Kan dette misforstås?
Eivind
Eivind Tagseth eivindt-no@multinet.no skreiv i innlegget news:20040116174823.GA4262@tagseth-trd.consultit.no:
En dataenhet kan vel også forstås som en enhet av type data.
Jo. Eg vil påstå det er slik ein *bør* forstå det. So då går me for «dataområde»?
Eivind Tagseth eivindt-no@multinet.no skreiv i innlegget news:20040116174823.GA4262@tagseth-trd.consultit.no:
En dataenhet kan vel også forstås som en enhet av type data.
Jo. Eg vil påstå det er slik ein *bør* forstå det. So då går me for «dataområde»?
Da har jeg skrevet inn:
<tr> <td>volume</td> <td>1. delarkiv, bind, arkivdel</td> <td>2. lydstyrke, volum</td> <td>3. Dataområde, (hvis ikke logisk enhet: lagringsenhet)</td>
Synes det er en god ide å starte med å skille ulike betydningsområdr av samme ord me tall, slik «ekte» ordbøker gjør.Skal se om jeg får lagt ut et _kort_ referat av debatten som et lenke til ordet siden ... -Axel