Eg meier å hugse at Karl Ove Hufthammer og andre hadde ein diskusjon om korleis omsetje "docks". Trur ikkje det blei ei endeleg avklaring, men truleg interessant likevel. Finn ikkje denne igjen i forumet. (Får ei lang feilmelding når eg prøver å søke etter "dock" o.l. i I10n-no arkivet. Bruker Windows 11).
Har byrja å sette om GIMP igjen, og der er mange "docking windows" og liknande.
Helsing Kolbjørn
Kolbjørn Stuestøl skreiv 21.07.2024 12:39:
Eg meier å hugse at Karl Ove Hufthammer og andre hadde ein diskusjon om korleis omsetje "docks". Trur ikkje det blei ei endeleg avklaring, men truleg interessant likevel. Finn ikkje denne igjen i forumet. (Får ei lang feilmelding når eg prøver å søke etter "dock" o.l. i I10n-no arkivet. Bruker Windows 11).
Me vart einige om «dokkpanel». Her er diskusjonen: http://lister.huftis.org/pipermail/l10n-no-huftis.org/2020-May/thread.html#8...
Eg har no lagt inn omsetjinga i fellesordlista (i Git-depotet): https://gitlab.com/l10n-no/l10n-no-dok/-/commit/7ea4114b26431e01b0c8898be6b9...
Her la eg òg inn ei lenkje til (starten av) diskusjonen. Trur det kan vera greitt å ha slike lenkjer, slik at ein lett kan sjå grunngjevinga for dei terminologivala me har tatt. Vil sjølvsagt vera eit enormt arbeid å legga inn lenkjer for alt som er diskutert til no, men me kan iallfall legga det inn for *nye* ord og når nokon spør om grunngjevinga for eit «gammalt» ord.
Mange takk.
Ja, det er alltid fint å ha bakgrunnen for vala. Saknar den «nye» fellesordlista i HTML-format. Fint arbeid du gjer. Takk for det også. Eg har ikkje blanda med inn i dei tekniske diskusjonane i forumet, sidan det er langt utanfor min kompetanse.
Nå blir det å gå gjennom alle GIMP-filene både i UI og hjelp (og dei er ikkje få) på jakt etter "dock" og endra til dokkpanel eller noko som måtte passa inn. Kan hende eg kjem med nye spørsmål.
For tida er det ein feil i GIMP som gjer at ikkje alle omsetjingane blir utførte i brukargrensesnittet. Utviklarane er klar over feilen, så vonleg blir han retta i neste oppdatering.
Helsing Kolbjørn
Den 21.07.2024 13:48, skreiv Karl Ove Hufthammer:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 21.07.2024 12:39:
Eg meier å hugse at Karl Ove Hufthammer og andre hadde ein diskusjon om korleis omsetje "docks". Trur ikkje det blei ei endeleg avklaring, men truleg interessant likevel. Finn ikkje denne igjen i forumet. (Får ei lang feilmelding når eg prøver å søke etter "dock" o.l. i I10n-no arkivet. Bruker Windows 11).
Me vart einige om «dokkpanel». Her er diskusjonen: http://lister.huftis.org/pipermail/l10n-no-huftis.org/2020-May/thread.html#8...
Eg har no lagt inn omsetjinga i fellesordlista (i Git-depotet): https://gitlab.com/l10n-no/l10n-no-dok/-/commit/7ea4114b26431e01b0c8898be6b9...
Her la eg òg inn ei lenkje til (starten av) diskusjonen. Trur det kan vera greitt å ha slike lenkjer, slik at ein lett kan sjå grunngjevinga for dei terminologivala me har tatt. Vil sjølvsagt vera eit enormt arbeid å legga inn lenkjer for alt som er diskutert til no, men me kan iallfall legga det inn for *nye* ord og når nokon spør om grunngjevinga for eit «gammalt» ord.
Kolbjørn Stuestøl skreiv 21.07.2024 15:47:
Ja, det er alltid fint å ha bakgrunnen for vala. Saknar den «nye» fellesordlista i HTML-format.
Eg har no lasta opp eit nytt utkast av nettstaden her:
https://huftis.org/kritikk/tmp-l10n-no-dok/nb/Fellesordl.eng-no.html
Her er fellesordlista + alle dei andre ordlistene og dokumenta meir eller mindre klare.
Strukturen er ikkje ferdig, og dokumenta vil garantert få både nye filnamn og adresser, så ikkje rekn med at nettadressa ovanfor vil fungera *veldig* lenge. Men førebels ligg det no altså eit *utkast* på korleis den nye nettstaden kjem til å sjå ut. Merk at ein del informasjon på nettsidene er *veldig* gammal (og dermed kanskje utdatert).
Kom gjerne med kritikk / forslag til endringar.
Den 22.07.2024 01:20, skreiv Karl Ove Hufthammer:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 21.07.2024 15:47:
Ja, det er alltid fint å ha bakgrunnen for vala. Saknar den «nye» fellesordlista i HTML-format.
Eg har no lasta opp eit nytt utkast av nettstaden her:
https://huftis.org/kritikk/tmp-l10n-no-dok/nb/Fellesordl.eng-no.html
Bra jobba.
Dette er gledeleg nyhende.
Liker godt menyen (klikkbare bokstavar) som ligg fast på høgre del av sida. Den funksjonen har eg sakna. Nå er det berre å håpe at ordlista blir halde ved like og oppdatert. Eg bruker ho nesten kvar dag, sjølv om eg veit at ikkje alt der er heilt oppdatert.
Helsing Kolbjørn
Her er fellesordlista + alle dei andre ordlistene og dokumenta meir eller mindre klare.
Strukturen er ikkje ferdig, og dokumenta vil garantert få både nye filnamn og adresser, så ikkje rekn med at nettadressa ovanfor vil fungera *veldig* lenge. Men førebels ligg det no altså eit *utkast* på korleis den nye nettstaden kjem til å sjå ut. Merk at ein del informasjon på nettsidene er *veldig* gammal (og dermed kanskje utdatert).
Kom gjerne med kritikk / forslag til endringar.
Kolbjørn Stuestøl skreiv 22.07.2024 20:35:
https://huftis.org/kritikk/tmp-l10n-no-dok/nb/Fellesordl.eng-no.html
Bra jobba.
Dette er gledeleg nyhende.
Liker godt menyen (klikkbare bokstavar) som ligg fast på høgre del av sida. Den funksjonen har eg sakna. Nå er det berre å håpe at ordlista blir halde ved like og oppdatert. Eg bruker ho nesten kvar dag, sjølv om eg veit at ikkje alt der er heilt oppdatert
No har eg iallfall oppdatert alle lenkjene (i fellesordlista, retningslinjene og andre sider), slik at dei peikar til rett plass. Det var *mykje* lenkjeròte: https://gitlab.com/l10n-no/l10n-no-dok/-/commit/0222e3a4e86156b88987d1940811...
Det neste me bør gjera, er kanskje å legga inn forslaga til nye ord frå Ole-Erik Yrvin. Han kom med desse i oktober 2018. Det er nok ikkje alle som høyrer heime i fellesordlista vår (eks. «across» bør vel heller få stå i ei vanleg engelsk–norsk ordbok), men eg limer iallfall inn heile lista her. Kom gjerne med tilbakemelding på enkeltord.
acknowledge(verb) -ment (subst) – anerkjennelse, bekreftelse, kreditering across – over, mellom announced – varslet barring – sperring, unntak batch – rekkefølge, bunke, haug, samling belief – syn, oppfatning, tro, holdning board, circuit+ – kretskort, datakort, kort boot loader – oppstartslaster, oppstarter business – foretak, virksomhet, bedrift call – påkalle case study – enkeltstudie, studie av en enhet chroot - chroot commons – allmenning, fellesskap, felles- skapseie, forening, allemannseie, (kreativt) felleseie, allmenneie community – samarbeidsfelleskap, forening compatibility – samsvar confer - tildele confined – utestengt, innestengt corresponding – overensstemmende - samsvarende crack – innbrudd, forsøk, inntrengning, - åpning, sprekk creator – bidragyter, produsent, utføre, innholdsleverandør credit – anerkjennelse, henvisning curate – hjelpe, bote, rette, kurere, støtte dashboard – skjermbilde, grensesnitt databoard – se board deamon – nisse deconfigur - før grensesnittet tas ned dedicated – egne, øremerket defaser – gjøre uleselig deploy - utplassere derive – avlede diskdrive - platelager distinguised – øremerket, eget, kjenne- tegnet, atskilt dual booth – dobbelt oppstart endeavour – innsats, bestrebelse, oppgave, anstrengelse, forsøk, gjøre alt man kan, innholdsleverandør, innhold federative - samvirkende fly – i flukten, underveis generate – generere, lage, opparbeide grant – donasjon, gave, overføring, bevilgning, avsetning hash tag - emneknagg hypertread - hypertrådet installer – installatør, installerer instant – komer samtidig interpreter – tolk, fortolker (i program) kernelsource, -code, -file – kildekode lauch – starte/kjøre manipulate - håndtere map – kartlegge, legge map (verb) – adressere, vise videre matcher – samsvarer, treffer, tilsvarer name resolution – navneoppslag pending - venter periphal – tilleggsutstyr pool – samle inn, innringe, preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg private - tilbakeføres promt – ledetekst, kommandolinje provide – levere, kommer fra, gi, har med, tar hensyn til purge – tvinge, fjerne quark – særhet, særegenhet reconfigure – nykonfigurert, rekonfigurert' record – ta opp, registrere recovery - gjenoppretting redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet represent – fremstilling, bilde, symbol research – utforske, forske, lete etter, finne research - forske, utforske research – utforske, forske, lete etter, finne research - forske, utforske resporitories – kildebrønner seek pattern – søkestreng set – angi, velge, sette inn, sette shield – utvidelseskort, utvidelse subnet - delnett subnet mask – nett (verks) maske subnet mask – nett (verks) maske subvert/subversive – skade/skadelig swap – vekselminne switch – svitsj tar/tarball – tar (ikke «tjære») uncomment – avkommentere unleach – frikjøpe, låse opp, frigjøre userspace – brukerområde vest – binder/knytter sammen vulnerability - sårbarhet
Mykje godt arbeid her. Mange takk. Eg er faktisk imponert over innsatsen.
Nå blir det vlir vonleg nokre diskusjonar omkring ord og omsetjingar i lista nedanfor som bør med i fellesordlista eller ikkje. Eg kan byrje med "call". I programmering er det mykje call til subprogram og skript o.l. Der har eg brukt «oppkall av» og «kalla opp» delprogram / skript i diverse rettleiingar (ikkje i programma). (Ein skal vel vera nokså vrang om ein påstår at oppkalling i denne samanhengen er det same som å kalla opp bestefar). Så kanskje dette bør leggjast til eller erstatte «påkalle». Språk er jo mykje vaner, så eg kan gjerne påkalla høgare makter, men ikkje eit skript. For andre kan dette vere same tingen.
Den 26.07.2024 18:08, skreiv Karl Ove Hufthammer:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 22.07.2024 20:35:
https://huftis.org/kritikk/tmp-l10n-no-dok/nb/Fellesordl.eng-no.html
Bra jobba.
Dette er gledeleg nyhende.
Liker godt menyen (klikkbare bokstavar) som ligg fast på høgre del av sida. Den funksjonen har eg sakna. Nå er det berre å håpe at ordlista blir halde ved like og oppdatert. Eg bruker ho nesten kvar dag, sjølv om eg veit at ikkje alt der er heilt oppdatert
No har eg iallfall oppdatert alle lenkjene (i fellesordlista, retningslinjene og andre sider), slik at dei peikar til rett plass. Det var *mykje* lenkjeròte: https://gitlab.com/l10n-no/l10n-no-dok/-/commit/0222e3a4e86156b88987d1940811...
Det neste me bør gjera, er kanskje å legga inn forslaga til nye ord frå Ole-Erik Yrvin. Han kom med desse i oktober 2018. Det er nok ikkje alle som høyrer heime i fellesordlista vår (eks. «across» bør vel heller få stå i ei vanleg engelsk–norsk ordbok), men eg limer iallfall inn heile lista her. Kom gjerne med tilbakemelding på enkeltord.
acknowledge(verb) -ment (subst) – anerkjennelse, bekreftelse, kreditering across – over, mellom announced – varslet barring – sperring, unntak batch – rekkefølge, bunke, haug, samling belief – syn, oppfatning, tro, holdning board, circuit+ – kretskort, datakort, kort boot loader – oppstartslaster, oppstarter business – foretak, virksomhet, bedrift call – påkalle case study – enkeltstudie, studie av en enhet chroot - chroot commons – allmenning, fellesskap, felles- skapseie, forening, allemannseie, (kreativt) felleseie, allmenneie community – samarbeidsfelleskap, forening compatibility – samsvar confer - tildele confined – utestengt, innestengt corresponding – overensstemmende - samsvarende crack – innbrudd, forsøk, inntrengning, - åpning, sprekk creator – bidragyter, produsent, utføre, innholdsleverandør credit – anerkjennelse, henvisning curate – hjelpe, bote, rette, kurere, støtte dashboard – skjermbilde, grensesnitt databoard – se board deamon – nisse deconfigur - før grensesnittet tas ned dedicated – egne, øremerket defaser – gjøre uleselig deploy - utplassere derive – avlede diskdrive - platelager distinguised – øremerket, eget, kjenne- tegnet, atskilt dual booth – dobbelt oppstart endeavour – innsats, bestrebelse, oppgave, anstrengelse, forsøk, gjøre alt man kan, innholdsleverandør, innhold federative - samvirkende fly – i flukten, underveis generate – generere, lage, opparbeide grant – donasjon, gave, overføring, bevilgning, avsetning hash tag - emneknagg hypertread - hypertrådet installer – installatør, installerer instant – komer samtidig interpreter – tolk, fortolker (i program) kernelsource, -code, -file – kildekode lauch – starte/kjøre manipulate - håndtere map – kartlegge, legge map (verb) – adressere, vise videre matcher – samsvarer, treffer, tilsvarer name resolution – navneoppslag pending - venter periphal – tilleggsutstyr pool – samle inn, innringe, preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg private - tilbakeføres promt – ledetekst, kommandolinje provide – levere, kommer fra, gi, har med, tar hensyn til purge – tvinge, fjerne quark – særhet, særegenhet reconfigure – nykonfigurert, rekonfigurert' record – ta opp, registrere recovery - gjenoppretting redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet represent – fremstilling, bilde, symbol research – utforske, forske, lete etter, finne research - forske, utforske research – utforske, forske, lete etter, finne research - forske, utforske resporitories – kildebrønner seek pattern – søkestreng set – angi, velge, sette inn, sette shield – utvidelseskort, utvidelse subnet - delnett subnet mask – nett (verks) maske subnet mask – nett (verks) maske subvert/subversive – skade/skadelig swap – vekselminne switch – svitsj tar/tarball – tar (ikke «tjære») uncomment – avkommentere unleach – frikjøpe, låse opp, frigjøre userspace – brukerområde vest – binder/knytter sammen vulnerability - sårbarhet
On Friday 26 July 2024 18:08, Karl Ove Hufthammer wrote:
diskdrive - platelager
«Platelager» har jeg aldri hørt noen bruke annet enn som skrekkeksempel på elendig oversetting. Da vil jeg mye heller foreslå «Harddisk, disklager, disk»
hypertread - hypertrådet
Her ville jeg skrevet «Hypertråd».
kernelsource, -code, -file – kildekode
Dette er ikke generel kildekode, dette er spesifikt kildekoden til Linux-kjernen. Usikker på ordbruk her, men hva med «kjernekilde»?
lauch – starte/kjøre
Ville valgt komma mellom ordene.
preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg
Filen heter vel «preseed.cfg».
private - tilbakeføres
Her er riktig oversettelse «Privat».
quark – særhet, særegenhet
Min ordbok foreslår «Kvark», hva nå dette enn er.
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
redundans er det norske ordet for redundance. Det skal kanskje stå redundance i engelsk-feltet her?
shield – utvidelseskort, utvidelse
Jeg har aldri hørt noen oversette «shield» med utvidelse eller utvidelseskort. Her burde det være «Skjold, skjerm»
tar/tarball – tar (ikke «tjære»)
Her burde det stå «tar/tarball» også på den norske siden.
Den 26.07.2024 20:09, skreiv Johnny A. Solbu:
On Friday 26 July 2024 18:08, Karl Ove Hufthammer wrote:
diskdrive - platelager
«Platelager» har jeg aldri hørt noen bruke annet enn som skrekkeksempel på elendig oversetting. Da vil jeg mye heller foreslå «Harddisk, disklager, disk»
Eg har brukt disk, harddisk og meir generelt: lagringsmedium
hypertread - hypertrådet
Her ville jeg skrevet «Hypertråd».
kernelsource, -code, -file – kildekode
Dette er ikke generel kildekode, dette er spesifikt kildekoden til Linux-kjernen. Usikker på ordbruk her, men hva med «kjernekilde»?
lauch – starte/kjøre
Ville valgt komma mellom ordene.
Er vel meint anten starte eller kjøre?
preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg
Filen heter vel «preseed.cfg».
private - tilbakeføres
Her er riktig oversettelse «Privat».
quark – særhet, særegenhet
Min ordbok foreslår «Kvark», hva nå dette enn er.
Dei to tydingane eg kjenner til:
1) partikkel som proton og elektron i atomet er bygd opp av.
2) Det opphavlege (norske) namnet på cottage cheese. Kva dette har med IKT å gjere, veit eg ikkje.
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
redundans er det norske ordet for redundance. Det skal kanskje stå redundance i engelsk-feltet her?
shield – utvidelseskort, utvidelse
Jeg har aldri hørt noen oversette «shield» med utvidelse eller utvidelseskort. Her burde det være «Skjold, skjerm»
Einig. (I alle fall i dei omsetjingane eg har vore borte i, men kan finnast unnatak)?
tar/tarball – tar (ikke «tjære»)
Her burde det stå «tar/tarball» også på den norske siden.
Linux-relatert?
E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
To feil i engelsken:
deamon --> daemon promt --> prompt
(det er forresten mange som bruker prompt som norsk ord også, og det passer inn mht uttale, så det bør nok stå som et av de norske alternativene også)
Thomas
On Fri, 26 Jul 2024, Karl Ove Hufthammer wrote:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 22.07.2024 20:35:
https://huftis.org/kritikk/tmp-l10n-no-dok/nb/Fellesordl.eng-no.html
Bra jobba.
Dette er gledeleg nyhende.
Liker godt menyen (klikkbare bokstavar) som ligg fast på høgre del av sida. Den funksjonen har eg sakna. Nå er det berre å håpe at ordlista blir halde ved like og oppdatert. Eg bruker ho nesten kvar dag, sjølv om eg veit at ikkje alt der er heilt oppdatert
No har eg iallfall oppdatert alle lenkjene (i fellesordlista, retningslinjene og andre sider), slik at dei peikar til rett plass. Det var *mykje* lenkjeròte: https://gitlab.com/l10n-no/l10n-no-dok/-/commit/0222e3a4e86156b88987d1940811...
Det neste me bør gjera, er kanskje å legga inn forslaga til nye ord frå Ole-Erik Yrvin. Han kom med desse i oktober 2018. Det er nok ikkje alle som høyrer heime i fellesordlista vår (eks. «across» bør vel heller få stå i ei vanleg engelsk–norsk ordbok), men eg limer iallfall inn heile lista her. Kom gjerne med tilbakemelding på enkeltord.
acknowledge(verb) -ment (subst) – anerkjennelse, bekreftelse, kreditering across – over, mellom announced – varslet barring – sperring, unntak batch – rekkefølge, bunke, haug, samling belief – syn, oppfatning, tro, holdning board, circuit+ – kretskort, datakort, kort boot loader – oppstartslaster, oppstarter business – foretak, virksomhet, bedrift call – påkalle case study – enkeltstudie, studie av en enhet chroot - chroot commons – allmenning, fellesskap, felles- skapseie, forening, allemannseie, (kreativt) felleseie, allmenneie community – samarbeidsfelleskap, forening compatibility – samsvar confer - tildele confined – utestengt, innestengt corresponding – overensstemmende - samsvarende crack – innbrudd, forsøk, inntrengning, - åpning, sprekk creator – bidragyter, produsent, utføre, innholdsleverandør credit – anerkjennelse, henvisning curate – hjelpe, bote, rette, kurere, støtte dashboard – skjermbilde, grensesnitt databoard – se board deamon – nisse deconfigur - før grensesnittet tas ned dedicated – egne, øremerket defaser – gjøre uleselig deploy - utplassere derive – avlede diskdrive - platelager distinguised – øremerket, eget, kjenne- tegnet, atskilt dual booth – dobbelt oppstart endeavour – innsats, bestrebelse, oppgave, anstrengelse, forsøk, gjøre alt man kan, innholdsleverandør, innhold federative - samvirkende fly – i flukten, underveis generate – generere, lage, opparbeide grant – donasjon, gave, overføring, bevilgning, avsetning hash tag - emneknagg hypertread - hypertrådet installer – installatør, installerer instant – komer samtidig interpreter – tolk, fortolker (i program) kernelsource, -code, -file – kildekode lauch – starte/kjøre manipulate - håndtere map – kartlegge, legge map (verb) – adressere, vise videre matcher – samsvarer, treffer, tilsvarer name resolution – navneoppslag pending - venter periphal – tilleggsutstyr pool – samle inn, innringe, preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg private - tilbakeføres promt – ledetekst, kommandolinje provide – levere, kommer fra, gi, har med, tar hensyn til purge – tvinge, fjerne quark – særhet, særegenhet reconfigure – nykonfigurert, rekonfigurert' record – ta opp, registrere recovery - gjenoppretting redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet represent – fremstilling, bilde, symbol research – utforske, forske, lete etter, finne research - forske, utforske research – utforske, forske, lete etter, finne research - forske, utforske resporitories – kildebrønner seek pattern – søkestreng set – angi, velge, sette inn, sette shield – utvidelseskort, utvidelse subnet - delnett subnet mask – nett (verks) maske subnet mask – nett (verks) maske subvert/subversive – skade/skadelig swap – vekselminne switch – svitsj tar/tarball – tar (ikke «tjære») uncomment – avkommentere unleach – frikjøpe, låse opp, frigjøre userspace – brukerområde vest – binder/knytter sammen vulnerability - sårbarhet
On Fri, 26 Jul 2024, Johnny A. Solbu wrote:
On Friday 26 July 2024 18:08, Karl Ove Hufthammer wrote:
diskdrive - platelager
«Platelager» har jeg aldri hørt noen bruke annet enn som skrekkeksempel på elendig oversetting. Da vil jeg mye heller foreslå «Harddisk, disklager, disk»
hypertread - hypertrådet
Her ville jeg skrevet «Hypertråd».
kernelsource, -code, -file – kildekode
Dette er ikke generel kildekode, dette er spesifikt kildekoden til Linux-kjernen. Usikker på ordbruk her, men hva med «kjernekilde»?
lauch – starte/kjøre
Skal være launch i originalteksten, ikke "lauch".
Ville valgt komma mellom ordene.
preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg
Filen heter vel «preseed.cfg».
private - tilbakeføres
Her er riktig oversettelse «Privat».
quark – særhet, særegenhet
"quirk" er det engelske ordet for særhet, særegenhet
"quark" er en elementærpartikkel ("kvark" på norsk), så her er det nok (enda) en skrivefeil i den engelske originalen.
Min ordbok foreslår «Kvark», hva nå dette enn er.
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
redundans er det norske ordet for redundance. Det skal kanskje stå redundance i engelsk-feltet her?
shield – utvidelseskort, utvidelse
Jeg har aldri hørt noen oversette «shield» med utvidelse eller utvidelseskort. Her burde det være «Skjold, skjerm»
tar/tarball – tar (ikke «tjære»)
Her burde det stå «tar/tarball» også på den norske siden.
Enig med Johnnys kommentarer til oversettelsene.
Thomas
On Friday 26 July 2024 20:37, Kolbjørn Stuestøl wrote:
tar/tarball – tar (ikke «tjære»)
Her burde det stå «tar/tarball» også på den norske siden.
Linux-relatert?
Ja. tar er en kommando, men også et arkivformat som tar-kommandoen lager, med filetternavn «.tar». En tarball er et filarkiv hvor en tar-fil er pakket inn i gz-formatet. Så «foo-bar.tar.gz» er en tarball.
Før disker ble store nok til at man begynte å lagre backup på andre disker en gang på 1990-tallet var det vanlig å lagre ting på spolebånd. tar er Unixkommandoen man brukte til denne lagringen. Spolebåndsbackup er fremdeles meget meget aktivt i bruk i bedrifter som Sintef.
[Johnny A. Solbu]
«Platelager» har jeg aldri hørt noen bruke annet enn som skrekkeksempel på elendig oversetting.
At du ikke har hørt om det sier i grunnen ikke så mye om ordet platelager Det har vært godt norsk utrykk for dette siden før 1976, se for eksempel <URL: https://www.nb.no/items/a791b7a045f1e499a13f5b7d996c38d1?searchText=platelag... >.
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
redundans er det norske ordet for redundance. Det skal kanskje stå redundance i engelsk-feltet her?
Låneordet 'redundans' synes jeg er dårlig norsk, når det finnes gode norske ord som kan brukes i stedet. En kan rett og slett si at det er overflødig, eller 'redundant' for de som foretrekker fremmedord. :)
shield – utvidelseskort, utvidelse
Jeg har aldri hørt noen oversette «shield» med utvidelse eller utvidelseskort. Her burde det være «Skjold, skjerm»
At du ikke har hørt om utvidelseskort til Raspberry Pi (engelsk Raspberry Pi Shields) tror jeg heller ikke her sier så mye. 'Raspberry Pi skjold' eller 'Raspberry Pi skjerm' blir mer tåkelegging enn oppklarende oversettelse, tror jeg.
On Sat, 27 Jul 2024, Petter Reinholdtsen wrote:
[Johnny A. Solbu]
«Platelager» har jeg aldri hørt noen bruke annet enn som skrekkeksempel på elendig oversetting.
At du ikke har hørt om det
Det var ikke det han sa. Tvert i mot.
sier i grunnen ikke så mye om ordet platelager Det har vært godt norsk utrykk for dette siden før 1976,
Ordet er gammelt, men det brukes ikke. Det som brukes er "disk" og sammensetninger med disk. Det er derfor det er et skrekkeksempel på et konstruert "skrivebordsord" som ingen vil bruke.
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
redundans er det norske ordet for redundance. Det skal kanskje stå redundance i engelsk-feltet her?
Låneordet 'redundans' synes jeg er dårlig norsk, når det finnes gode norske ord som kan brukes i stedet. En kan rett og slett si at det er overflødig, eller 'redundant' for de som foretrekker fremmedord. :)
Det er et helt greit ord. At det finnes flere ord for (omtrent) det samme gjør ikke et ord dårlig. Variasjon -- redundans -- i språk og ordbøker er bare bra.
Thomas Gramstad
Kolbjørn Stuestøl skreiv 26.07.2024 19:36:
Nå blir det vlir vonleg nokre diskusjonar omkring ord og omsetjingar i lista nedanfor som bør med i fellesordlista eller ikkje. Eg kan byrje med "call". I programmering er det mykje call til subprogram og skript o.l. Der har eg brukt «oppkall av» og «kalla opp» delprogram / skript i diverse rettleiingar (ikkje i programma). (Ein skal vel vera nokså vrang om ein påstår at oppkalling i denne samanhengen er det same som å kalla opp bestefar). Så kanskje dette bør leggjast til eller erstatte «påkalle». Språk er jo mykje vaner, så eg kan gjerne påkalla høgare makter, men ikkje eit skript. For andre kan dette vere same tingen.
Einig i at «påkalle» ikkje er bra. Eg har tidlegare brukt «kalla» for verbet og «kall» for substantivet. Eksempel:
Kommandoen «%2» vart kalla med %3 parametrar, men treng berre éin. og Dette er eit Linux-spesifikt kall.
Eg synest òg «kalla opp» er greitt. Men «kalla» (dvs. «kalle» på bokmål) og «kall» er jo kortare og like lett å forstå, så me kan kanskje halda oss til det?
Så har me sjølvsagt ordet «call» utanfor programmeringssamanheng, eks. «video call», som gjerne kan vera «videosamtale» på norsk. Men det treng me kanskje ikkje føra opp? Eller bør det stå noko der, for å unngå at folk trur at «call» *alltid* må omsetjast til «kall(e)».
Kolbjørn Stuestøl skreiv 26.07.2024 20:37:
Den 26.07.2024 20:09, skreiv Johnny A. Solbu:
On Friday 26 July 2024 18:08, Karl Ove Hufthammer wrote:
diskdrive - platelager
«Platelager» har jeg aldri hørt noen bruke annet enn som skrekkeksempel på elendig oversetting. Da vil jeg mye heller foreslå «Harddisk, disklager, disk»
Eg har brukt disk, harddisk og meir generelt: lagringsmedium
«Platelager» var faktisk ein del brukt i «gamle dagar», då IT heitte EDB. Men no er det heilt ute. Teknisk òg, sidan moderne harddiskar (SSD-diskar) ikkje lenger er lager med plater.
Men når det gjeld «disk drive»/«disc drive» (som bør skrivast i to ord), merk at dette ikkje nødvendigvis gjeld ein harddisk. Me har for eksempel «optical disc drive» og «floppy disk drive» (stavemåten «disc» er litt vanlegare for CD-ar og DVD-ar, mens «disk» er litt vanlegare for lagringsmedium i datasamanheng, men bruken varierer).
Ordet «drive» kallar me vel helst «stasjon» på norsk, eks. «diskettstasjon» for «floppy (disk) drive». Men eg ser «stasjon» står med overstreking på fellesordlista, saman med «drev». Berre «lagringsenhet», «lagerenhet». Det er eg ueinig i. Kan me få tilbake -stasjon (som suffiks) her? Kan brukast i ord som diskettstasjon og Zip-stasjon.
Tilbake til «diskdrive». Her bør det engelske ord presiserast, slik at oppføringa vert «hard disk drive», med omsetjinga «harddisk».
hypertread - hypertrådet
Her ville jeg skrevet «Hypertråd».
Det er vel to (nærskylde) ord her. Føreslår:
hyperthread(ed) – hypertråd(et)
kernelsource, -code, -file – kildekode
Dette er ikke generel kildekode, dette er spesifikt kildekoden til Linux-kjernen. Usikker på ordbruk her, men hva med «kjernekilde»?
Me treng ikkje eiga oppføring for dette i ordlista. Det er snakk om kjeldekoden til Linux-kjernen, og då kan me omtala det som det. Og viss det er snakk om filer med «kernelsource» i namnet, skal det sjølvsagt ikkje omsetjast.
lauch – starte/kjøre
Ville valgt komma mellom ordene.
Er vel meint anten starte eller kjøre?
Ja, men me brukar vanlegvis komma i fellesordlista. Men ordet står i fellesordlista (då rettstava på engelsk, «launch») frå før.
preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg
Filen heter vel «preseed.cfg».
Er uansett ingen grunn til å ha filnamn med her. Og uansett ser dette ut til å vera noko Debian-spesifikt (https://wiki.debian.org/DebianInstaller/Preseed), så oppføringa høyrer nok ikkje heime i *felles*ordlista.
private - tilbakeføres
Her er riktig oversettelse «Privat».
Ja, og er vanleg ord, så treng ikkje stå i fellesordlista. For spesifikk dataterminologi som brukar ordet, kan me ha separate oppføringar (eks. «private key» → «privatnøkkel» (ikkje «privat nøkkel») i kryptografisamanheng).
quark – særhet, særegenhet Min ordbok foreslår «Kvark», hva nå dette enn er.
Tippar det er ei feilstaving av quirk. Treng uansett ikkje stå i fellesordlista.
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
redundans er det norske ordet for redundance. Det skal kanskje stå redundance i engelsk-feltet her?
Ja. Men me bør forkorta alternativa på norsk. Eg føreslår:
redundant/redundancy – reserve-, redundant/redundans
Ordet er ikkje mykje brukt. Her er eit eksempel:
You can specify multiple hosts for redundancy.
Det kunne me kanskje omsett noko slikt (er ikkje heilt fornøgd):
Du kan oppgje fleire vertar for å ha i reserve.
[Viss ein ikkje får tilgang til første vert, prøver ein nummer to osv.]
Thomas Gramstad skreiv 26.07.2024 20:37:
To feil i engelsken:
deamon --> daemon promt --> prompt
Og begge orda står i fellesordlista frå før (då stava rett).
(det er forresten mange som bruker prompt som norsk ord også, og det passer inn mht uttale, så det bør nok stå som et av de norske alternativene også)
Det er eg ikkje einig i. Det er eit veldig unorsk ord (mens «prompt» er eit daglegdags ord på engelsk *utanfor* dataverda).
Den gjeldande oppføringa i fellesordlista er:
prompt: ledetekst, kommandolinje
Det er i utgangspunktet greitt når ordet vert brukt som forkorting for «command prompt». Men i det siste har jo ordet òg dukka opp i KI-samanheng, eks. for tenester som ChatGPT. Her har eg sett fleire forsøk på omsetjingar. Eg har sett «leietekst» (dvs. «ledetekst» på bokmål), og det fungerer for så vidt greitt. Men det som ser ut til å ha fest seg best, er «instruksjon». Føreslår derfor at me legg inn det, slik at oppføring no vert:
prompt: ledetekst, kommandolinje, instruksjon [KI-samanheng]
Johnny A. Solbu skreiv 26.07.2024 20:59:
tar/tarball – tar (ikke «tjære»)
Her burde det stå «tar/tarball» også på den norske siden.
Linux-relatert?
Ja. tar er en kommando, men også et arkivformat som tar-kommandoen lager, med filetternavn «.tar». En tarball er et filarkiv hvor en tar-fil er pakket inn i gz-formatet. Så «foo-bar.tar.gz» er en tarball.
Ein tarball treng ikkje vera komprimert. Kjelde: https://en.wikipedia.org/wiki/Tar_(computing)
I teknisk samanheng kan me vel rett og slett kalla det «ei tar-fil» eller «ei .tar.gz-fil».
Men tarball er jo ein veldig teknisk og ugjennomsiktig term, og eg ser i mine omsetjingar at det ofte fungerer best med omskriving, eks. «the source tarball» → «arkivfila med kjeldekoden». Det er sjeldan vesentleg å nemna at arkivformatet er .tar eller .tar.gz (og ikkje for eksempel .zip eller .7z).
Petter Reinholdtsen skreiv 27.07.2024 01:12:
shield – utvidelseskort, utvidelse
Jeg har aldri hørt noen oversette «shield» med utvidelse eller utvidelseskort. Her burde det være «Skjold, skjerm»
At du ikke har hørt om utvidelseskort til Raspberry Pi (engelsk Raspberry Pi Shields) tror jeg heller ikke her sier så mye. 'Raspberry Pi skjold' eller 'Raspberry Pi skjerm' blir mer tåkelegging enn oppklarende oversettelse, tror jeg.
Einig i det, men viss det er snakk om noko som er Raspberry Pi-spesifikt, høyrer det ikkje heime i *felles*ordlista.
Det er mykje terminologi som er spesifikk for eitt system (eks. program eller maskinvare), og der har omsetjaren vanlegvis kontroll sjølv. I nokre tilfelle (gjerne for større system) kan me ev. laga separate ordlister, slik for eksempel Kolbjørn Stuestøl har laga for reknearkfunksjonane i LibreOffice: https://www.stuestoel.no/office/calc/calc-funcs-forklaringar.php
Den 28.07.2024 11:56, skreiv Karl Ove Hufthammer:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 26.07.2024 19:36:
Nå blir det vlir vonleg nokre diskusjonar omkring ord og omsetjingar i lista nedanfor som bør med i fellesordlista eller ikkje. Eg kan byrje med "call". I programmering er det mykje call til subprogram og skript o.l. Der har eg brukt «oppkall av» og «kalla opp» delprogram / skript i diverse rettleiingar (ikkje i programma). (Ein skal vel vera nokså vrang om ein påstår at oppkalling i denne samanhengen er det same som å kalla opp bestefar). Så kanskje dette bør leggjast til eller erstatte «påkalle». Språk er jo mykje vaner, så eg kan gjerne påkalla høgare makter, men ikkje eit skript. For andre kan dette vere same tingen.
Einig i at «påkalle» ikkje er bra. Eg har tidlegare brukt «kalla» for verbet og «kall» for substantivet. Eksempel:
Kommandoen «%2» vart kalla med %3 parametrar, men treng berre éin. og Dette er eit Linux-spesifikt kall.
Eg synest òg «kalla opp» er greitt. Men «kalla» (dvs. «kalle» på bokmål) og «kall» er jo kortare og like lett å forstå, så me kan kanskje halda oss til det?
Ikkje noko problem. «Kall(a)» er enkelt og greit.
Så har me sjølvsagt ordet «call» utanfor programmeringssamanheng, eks. «video call», som gjerne kan vera «videosamtale» på norsk. Men det treng me kanskje ikkje føra opp? Eller bør det stå noko der, for å unngå at folk trur at «call» *alltid* må omsetjast til «kall(e)».
Trur nok at omsetjarane er såpass oppegåande at dei skjønar skilnaden, men bør kanskje ta med "call" i tydinga samtale for å vere sikker. Kanskje også «ringe (opp)».
Karl Ove Hufthammer skreiv 26.07.2024 18:08:
Det neste me bør gjera, er kanskje å legga inn forslaga til nye ord frå Ole-Erik Yrvin. Han kom med desse i oktober 2018. Det er nok ikkje alle som høyrer heime i fellesordlista vår (eks. «across» bør vel heller få stå i ei vanleg engelsk–norsk ordbok), men eg limer iallfall inn heile lista her. Kom gjerne med tilbakemelding på enkeltord.
Eg har no gått igjennom alt i lista frå a–h, prøvd å ta omsyn til kommentarane her på lista og synsa litt sjølv. Her er mitt forslag:
acknowledge(verb) -ment (subst) – anerkjennelse, bekreftelse, kreditering across – over, mellom announced – varslet barring – sperring, unntak utgår (generelle ord)
batch – rekkefølge, bunke, haug, samling
belief – syn, oppfatning, tro, holdning utgår (generelt ord)
board, circuit+ – kretskort, datakort, kort boot loader – oppstartslaster, oppstarter → oppstartslaster
business – foretak, virksomhet, bedrift utgår (generelt ord)
call – påkalle → kall (-s) / kalle (-v) [programmering], samtale/oppringing («video call» → «videosamtale»)
case study – enkeltstudie, studie av en enhet utgår (generelt ord)
chroot - chroot utgår (generelt ord)
commons – allmenning, fellesskap, fellesskapseie, forening, allemannseie, (kreativt) felleseie, allmenneie utgår (er vel mest relevant når det gjeld «Creative Commons», og då skal det ikkje omsetjast)
community – samarbeidsfelleskap, forening → fellesskap, (nettsamfunn)
compatibility – samsvar vert vel helst kalla kompatibilitet «samsvar» passar sjeldan kan nokre gongar omskrivast utgår?
confer - tildele confer tyder jo ikkje tildele, så veit ikkje i kva samanheng dette er aktuelt har ikkje sett ordet brukt, så utgår?
confined – utestengt, innestengt corresponding – overensstemmende - samsvarende utgår (generelle ord)?
crack – innbrudd, forsøk, inntrengning, åpning, sprekk → knekke (eks. passord), bryte seg inn i?
creator – bidragyter, produsent, utføre, innholdsleverandør Denne er litt meir komplisert. Ofte er det snakk om «creator» av eit dataprogram, og då passar «opphavsperson» bra. Men i spesifikt PDF-metadata tyder «Creator» programmet som dokumentet vart laga i. Så det kan «Opphavsprogram» fungera. Så føreslår: «opphavsperson, (i PDF-metadata:) opphavsprogram»
credit – anerkjennelse, henvisning Står alt «credits» i ordlista: «medvirkning/medvirkende, bidrag(-sytere)» Ville nok helst byta rekkjefølgja, då det i dataprogram er snakk om bidragsytarar.
curate – hjelpe, bote, rette, kurere, støtte utgår (generelt ord, og omsettingane her er uansett feil)
dashboard – skjermbilde, grensesnitt omsettingane passar ikkje generelt (men kan gjera det i enkelte tilfelle) ville vel heller hatt «oversiktsbilde, dashbord», men dette er veldig kontekstavhengig
databoard – se board utgår (uaktuelt)
deamon – nisse Det evige nisseproblemet! Dette har me diskutert og krangla om i over 20 år! Men er det verkeleg folk som synest «nisse» er eit uttrykk for «daemon» *i dag*? Ordet vart innført i fellesordlista i 2003 med grunngjeving av at det då alt var brukt 160 gongar i KDE. I dag er det brukt nøyaktig 0 gongar, så det argumentet held ikkje. Og det er jo òg slik at ein brukar «daemon» mindre og mindre på engelsk (det er eit forvirrande ord, med religiøse konnotasjonar), og går over til «service». Og «tjeneste» på norsk er jo den naturlege omsetjinga, som òg er mykje brukt (eks. i Microsoft-programvare). Så eg anbefaler: «tjeneste»
deconfigur - før grensesnittet tas ned utgår (rart ord?)
dedicated – egne, øremerket veldig kontekstavhengig. Ein har «dedicated» maskinvare og «dedicated GPU». Og «dedicated (Internet) connection» står alt i fellesordlista («fastlinje, fast internettforbindelse») utgår?
defaser – gjøre uleselig utgår (sjeldan ord)
deploy - utplassere dette ordet bør med, men eg er usikker på om «utplassere» er eit godt ord. I mine omsettingar har eg komma unna med ulike variantar og omskrivingar: (eks. «Deploying images...» → «Tek i bruk diskbilete», «network deployment», «nettverksinstallering», «Select the disk to deploy the image to» → «Vel disken du vil leggja diskbiletet på», «Self hostable, easy to deploy, via <1>Docker</1>, or <2>Ansible</2>.» → «Kan driftast privat – lett å setja opp via <1>Docker</1> og <2>Ansible</2>», «deployments» → «utrullingar»)
derive – avlede utgår (generelt ord)
diskdrive - platelager lagar heller nokre separate ord for ulike variantar her (kjem tilbake til denne) («platelager» er ikkje aktuell)
distinguised – øremerket, eget, kjenne- tegnet, atskilt Einaste plass eg kjem på dette er aktuelt, er i LDAP-samanheng, for DN («Distinguished Name», som eg har omsett som «Eintydig namn») utgår?
dual booth – dobbelt oppstart OK (viss me fjernar t-en i «dobbelt» og h-en i «booth»)?
endeavour – innsats, bestrebelse, oppgave, anstrengelse, forsøk, gjøre alt man kan, innholdsleverandør, innhold utgår (generelt ord)
federative - samvirkende Er vel helst snakk om «federated», som me ofte kan kalla «koblet sammen» og i meir teknisk samanheng «fødererte»? Eller er «samvirkende» OK?
fly – i flukten, underveis utgår (generelt ord)
generate – generere, lage, opparbeide Kanskje «lage» først? Eg over overraska over kor ofte det fungerer (eks. «Generating key pairs...» → «Lagar nøkkelpar...»). Forslag: «lage, generere»
grant – donasjon, gave, overføring, bevilgning, avsetning I datasamanheng er det vel vanlegvis snakk om å «grant access» og sånt, og då er jo «gi tilgang» o.l. (ofte «gje løyve» på nynorsk) aktuelt. utgår, sidan det er eit ganske generelt ord.
hash tag - emneknagg OK, så lenge ein forstår at det er snakk noko slikt: #emneknagg
hard disk drive - platelager → harddisk
hypertread - hypertrådet → «hyperthread(ed) → hypertråd(et)»
Open for kommentarar. (Og resten av alfabetet følgjer ein annan dag.)
On Wednesday 07 August 2024 22:08, Karl Ove Hufthammer wrote:
confer - tildele confer tyder jo ikkje tildele, så veit ikkje i kva samanheng dette er aktuelt har ikkje sett ordet brukt, så utgår?
«confer» er «konferere» på norsk. Det er jo ikke et dataord?
Støtter utgåelse.
Ingen som bruker "nisse" for daemon, så enig i at det er best at den utgår.
Men om den likevel skal være med, så må fremdeles "deamon" rettes til "deamon" i listen.
Thomas
On Wed, 7 Aug 2024, Karl Ove Hufthammer wrote:
Karl Ove Hufthammer skreiv 26.07.2024 18:08:
Det neste me bør gjera, er kanskje å legga inn forslaga til nye ord frå Ole-Erik Yrvin. Han kom med desse i oktober 2018. Det er nok ikkje alle som høyrer heime i fellesordlista vår (eks. «across» bør vel heller få stå i ei vanleg engelsk–norsk ordbok), men eg limer iallfall inn heile lista her. Kom gjerne med tilbakemelding på enkeltord.
Eg har no gått igjennom alt i lista frå a–h, prøvd å ta omsyn til kommentarane her på lista og synsa litt sjølv. Her er mitt forslag:
acknowledge(verb) -ment (subst) – anerkjennelse, bekreftelse, kreditering across – over, mellom announced – varslet barring – sperring, unntak utgår (generelle ord)
batch – rekkefølge, bunke, haug, samling
belief – syn, oppfatning, tro, holdning utgår (generelt ord)
board, circuit+ – kretskort, datakort, kort boot loader – oppstartslaster, oppstarter → oppstartslaster
business – foretak, virksomhet, bedrift utgår (generelt ord)
call – påkalle → kall (-s) / kalle (-v) [programmering], samtale/oppringing («video call» → «videosamtale»)
case study – enkeltstudie, studie av en enhet utgår (generelt ord)
chroot - chroot utgår (generelt ord)
commons – allmenning, fellesskap, fellesskapseie, forening, allemannseie, (kreativt) felleseie, allmenneie utgår (er vel mest relevant når det gjeld «Creative Commons», og då skal det ikkje omsetjast)
community – samarbeidsfelleskap, forening → fellesskap, (nettsamfunn)
compatibility – samsvar vert vel helst kalla kompatibilitet «samsvar» passar sjeldan kan nokre gongar omskrivast utgår?
confer - tildele confer tyder jo ikkje tildele, så veit ikkje i kva samanheng dette er aktuelt har ikkje sett ordet brukt, så utgår?
confined – utestengt, innestengt corresponding – overensstemmende - samsvarende utgår (generelle ord)?
crack – innbrudd, forsøk, inntrengning, åpning, sprekk → knekke (eks. passord), bryte seg inn i?
creator – bidragyter, produsent, utføre, innholdsleverandør Denne er litt meir komplisert. Ofte er det snakk om «creator» av eit dataprogram, og då passar «opphavsperson» bra. Men i spesifikt PDF-metadata tyder «Creator» programmet som dokumentet vart laga i. Så det kan «Opphavsprogram» fungera. Så føreslår: «opphavsperson, (i PDF-metadata:) opphavsprogram»
credit – anerkjennelse, henvisning Står alt «credits» i ordlista: «medvirkning/medvirkende, bidrag(-sytere)» Ville nok helst byta rekkjefølgja, då det i dataprogram er snakk om bidragsytarar.
curate – hjelpe, bote, rette, kurere, støtte utgår (generelt ord, og omsettingane her er uansett feil)
dashboard – skjermbilde, grensesnitt omsettingane passar ikkje generelt (men kan gjera det i enkelte tilfelle) ville vel heller hatt «oversiktsbilde, dashbord», men dette er veldig kontekstavhengig
databoard – se board utgår (uaktuelt)
deamon – nisse Det evige nisseproblemet! Dette har me diskutert og krangla om i over 20 år! Men er det verkeleg folk som synest «nisse» er eit uttrykk for «daemon» *i dag*? Ordet vart innført i fellesordlista i 2003 med grunngjeving av at det då alt var brukt 160 gongar i KDE. I dag er det brukt nøyaktig 0 gongar, så det argumentet held ikkje. Og det er jo òg slik at ein brukar «daemon» mindre og mindre på engelsk (det er eit forvirrande ord, med religiøse konnotasjonar), og går over til «service». Og «tjeneste» på norsk er jo den naturlege omsetjinga, som òg er mykje brukt (eks. i Microsoft-programvare). Så eg anbefaler: «tjeneste»
deconfigur - før grensesnittet tas ned utgår (rart ord?)
dedicated – egne, øremerket veldig kontekstavhengig. Ein har «dedicated» maskinvare og «dedicated GPU». Og «dedicated (Internet) connection» står alt i fellesordlista («fastlinje, fast internettforbindelse») utgår?
defaser – gjøre uleselig utgår (sjeldan ord)
deploy - utplassere dette ordet bør med, men eg er usikker på om «utplassere» er eit godt ord. I mine omsettingar har eg komma unna med ulike variantar og omskrivingar: (eks. «Deploying images...» → «Tek i bruk diskbilete», «network deployment», «nettverksinstallering», «Select the disk to deploy the image to» → «Vel disken du vil leggja diskbiletet på», «Self hostable, easy to deploy, via <1>Docker</1>, or <2>Ansible</2>.» → «Kan driftast privat – lett å setja opp via <1>Docker</1> og <2>Ansible</2>», «deployments» → «utrullingar»)
derive – avlede utgår (generelt ord)
diskdrive - platelager lagar heller nokre separate ord for ulike variantar her (kjem tilbake til denne) («platelager» er ikkje aktuell)
distinguised – øremerket, eget, kjenne- tegnet, atskilt Einaste plass eg kjem på dette er aktuelt, er i LDAP-samanheng, for DN («Distinguished Name», som eg har omsett som «Eintydig namn») utgår?
dual booth – dobbelt oppstart OK (viss me fjernar t-en i «dobbelt» og h-en i «booth»)?
endeavour – innsats, bestrebelse, oppgave, anstrengelse, forsøk, gjøre alt man kan, innholdsleverandør, innhold utgår (generelt ord)
federative - samvirkende Er vel helst snakk om «federated», som me ofte kan kalla «koblet sammen» og i meir teknisk samanheng «fødererte»? Eller er «samvirkende» OK?
fly – i flukten, underveis utgår (generelt ord)
generate – generere, lage, opparbeide Kanskje «lage» først? Eg over overraska over kor ofte det fungerer (eks. «Generating key pairs...» → «Lagar nøkkelpar...»). Forslag: «lage, generere»
grant – donasjon, gave, overføring, bevilgning, avsetning I datasamanheng er det vel vanlegvis snakk om å «grant access» og sånt, og då er jo «gi tilgang» o.l. (ofte «gje løyve» på nynorsk) aktuelt. utgår, sidan det er eit ganske generelt ord.
hash tag - emneknagg OK, så lenge ein forstår at det er snakk noko slikt: #emneknagg
hard disk drive - platelager → harddisk
hypertread - hypertrådet → «hyperthread(ed) → hypertråd(et)»
Open for kommentarar. (Og resten av alfabetet følgjer ein annan dag.)
On Wednesday 07 August 2024 22:19, Thomas Gramstad wrote:
Men om den likevel skal være med, så må fremdeles "deamon" rettes til "deamon" i listen.
Rettes til «daemon» mener du vel. :-) Jeg tenker at den kan være med, og at «tjeneste» foreslås som oversettelse.
Dessuten tror jeg at den religiøse undertonen til ordet er helt bevisst. I dataverden er det kutyme når man skal finne på ord på nye ting at har man muligheten så velger man ord som folk vil smile eller le litt av når de leser det.
Johnny A. Solbu skreiv 07.08.2024 22:30:
Rettes til «daemon» mener du vel. 🙂 Jeg tenker at den kan være med, og at «tjeneste» foreslås som oversettelse.
Dessuten tror jeg at den religiøse undertonen til ordet er helt bevisst. I dataverden er det kutyme når man skal finne på ord på nye ting at har man muligheten så velger man ord som folk vil smile eller le litt av når de leser det.
Her er historia om opphavet: https://ei.cs.vt.edu/~history/Daemon.html
On Wed, 7 Aug 2024, Johnny A. Solbu wrote:
On Wednesday 07 August 2024 22:19, Thomas Gramstad wrote:
Men om den likevel skal være med, så må fremdeles "deamon" rettes til "deamon" i listen.
Rettes til «daemon» mener du vel. :-)
Eh ja, noe sånt :-)
Jeg tenker at den kan være med, og at «tjeneste» foreslås som oversettelse.
Godt forslag.
Dessuten tror jeg at den religiøse undertonen til ordet er helt bevisst. I dataverden er det kutyme når man skal finne på ord på nye ting at har man muligheten så velger man ord som folk vil smile eller le litt av når de leser det.
Hmm... reset = oppstandelse ? :-D
Thomas
Et alternativ for daemon kan forresten være bakgrunnsprosess.
-- Happy hacking Petter Reinholdtsen
Eg støttar bakgrunnsprosess. Eventuelt bakgrunnst[j]eneste.
Leif
Den 07.08.2024 23:12, skreiv Petter Reinholdtsen:
Et alternativ for daemon kan forresten være bakgrunnsprosess.
-- Happy hacking Petter Reinholdtsen _______________________________________________ E-postlista l10n-no http://lister.huftis.org/listinfo.cgi/l10n-no-huftis.org
su. den 28. 07. 2024 klokka 12.40 (+0200) skreiv Karl Ove Hufthammer:
Kolbjørn Stuestøl skreiv 26.07.2024 20:37:
quark – særhet, særegenhet Min ordbok foreslår «Kvark», hva nå dette enn er.
Tippar det er ei feilstaving av quirk. Treng uansett ikkje stå i fellesordlista.
vil gjette grunnen til at dette ordet er med i lista hans er "quirks mode", ein kompatibilitetsmodus i nettlesarar.
https://en.wikipedia.org/wiki/Quirks_mode
om det skal med i lista, er det heile uttrykket som bør inn. men eg trur ikkje det er verdt å omsetje til noko anna enn "quirks-modus".
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
redundans er det norske ordet for redundance. Det skal kanskje stå redundance i engelsk-feltet her?
Ja. Men me bør forkorta alternativa på norsk. Eg føreslår:
redundant/redundancy – reserve-, redundant/redundans
Ordet er ikkje mykje brukt. Her er eit eksempel:
You can specify multiple hosts for redundancy.
Det kunne me kanskje omsett noko slikt (er ikkje heilt fornøgd):
Du kan oppgje fleire vertar for å ha i reserve.
[Viss ein ikkje får tilgang til første vert, prøver ein nummer to osv.]
ein har oftast aktiv-aktiv redundans (alle tenarane jobbar og deler på oppgåvene), og då vert det feil å seie dei er i reserve, generelt sett. "overkapasitet" er meir teknisk korrekt, IMHO. i ditt eksempel kan også "feiltoleranse" fungere.
Karl Ove Hufthammer skreiv 07.08.2024 22:08:
Eg har no gått igjennom alt i lista frå a–h, prøvd å ta omsyn til kommentarane her på lista og synsa litt sjølv. Her er mitt forslag:
Og her er mine merknadar til resten av lista. Kommenter/syns gjerne.
installer – installatør, installerer → -installering, installeringsprogram
instant – komer samtidig utgår (generelt ord)
interpreter – tolk, fortolker (i program) → fortolker
kernelsource, -code, -file – kildekode utgår (anten dekt av kernel + source, eller for spesifikt)
manipulate - håndtere utgår (generelt ord)
map – kartlegge, legge map (verb) – adressere, vise videre står frå før i ordlista (med litt andre omsetjingar)
matcher – samsvarer, treffer, tilsvarer står frå før i ordlista, men kan kanskje legga til «er lik»?
name resolution – navneoppslag OK
pending - venter OK
periphal – tilleggsutstyr ev. òg tilleggsenhet? (skal òg retta stavemåten)
pool – samle inn, innringe, forstår ikkje heilt forslaga, men av og til kan vel «samling» fungera? ser òg «forråd» er brukt fleire gongar
preseed – forhåndsutfylt, preceed.cfg utgår (Debian-spesifikt)
private - tilbakeføres ???
promt – ledetekst, kommandolinje står for før, men kan legga til: prompt → instruksjon [KI-samanheng]
provide – levere, kommer fra, gi, har med, tar hensyn til utgår (generelt)
purge – tvinge, fjerne → renske vekk, slette fysisk?
quark – særhet, særegenhet var meint «quirk»? kan ha «kompatibilitetsmodus» for «quirks mode»
reconfigure – nykonfigurert, rekonfigurert' → sette opp på nytt
record – ta opp, registrere står («ta opp») i ordlista frå før, men kan kanskje legga til «spille inn»?
recovery - gjenoppretting recover («gjenopprette») står frå før, så utgår?
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet reserve-, redundant/redundans, overkapasitet?
represent – fremstilling, bilde, symbol research – utforske, forske, lete etter, finne research - forske, utforske utgår (generelt)
resporitories – kildebrønner : package repository → pakkebrønn Git repository → depot
seek pattern – søkestreng utgår (generelt)
set – angi, velge, sette inn, sette → velge, angi (gjeld berre verbet)
shield – utvidelseskort, utvidelse utgår
subnet - delnett kanskje, eller skal dette ikkje omsetjast? subnet mask – nett (verks) maske subnet mask – nett (verks) maske same kommentar her
subvert/subversive – skade/skadelig utgår (generelt)
swap – vekselminne ser det er brukt, men er ikkje «veksleminne» eller «vekslefil» meir korrekt?
switch – svitsj har me noko norsk namn for dette (i nettverkssamanheng)?
tar/tarball – tar (ikke «tjære») → tarball
uncomment – avkommentere → fjern kommentering?
unleach – frikjøpe, låse opp, frigjøre ikkje aktuelt i dataspråk? (og er feilstava)
userspace – brukerområde OK?
vest – binder/knytter sammen forstår ikkje denne
vulnerability - sårbarhet OK
On Monday 23 September 2024 18:36, Karl Ove Hufthammer wrote:
private - tilbakeføres
Foreslår at det utgår, det er alt for generelt til at det hører hjemme i en Dàta-ordliste.
promt – ledetekst, kommandolinje står for før, men kan legga til: prompt → instruksjon [KI-samanheng]
«promt» må være skrivefeil. Rett skriving er prompt.
quark <snipp>
Er ikke han innehaver av en bar og spillebule på romstasjonen Deep Space 9? ;-)
reconfigure – nykonfigurert, rekonfigurert' → sette opp på nytt
Merk at det står «reconfigure», ikke «reconfigureD» med D. Det er en aksjon som skal utføres, ikke noe som er utført.
Jeg ville droppet den avsluttende t-en i de to ordene.
swap – vekselminne ser det er brukt, men er ikkje «veksleminne» eller «vekslefil» meir korrekt?
Det er vanligst å omtale det som veksleminne/vekselminne (hva det nå er som er rett skrivemåte).
I Linux er det desidert vanligst med en swap-Partisjon, ikke -fil. I Windows er det _alltid_ en fil, og så vidt jeg husker er Microsoft konsekvente med å omtale det som en fil.
userspace – brukerområde OK?
Brukerområdet er vanligvis omtalt som hjemmemappen til en bruker, mens userspace er en kernel-ting. Det er den delen av minnet som kjører brukernes programmer og prosesser.
On Mon, 23 Sep 2024, Karl Ove Hufthammer wrote:
Karl Ove Hufthammer skreiv 07.08.2024 22:08:
Eg har no gått igjennom alt i lista frå a–h, prøvd å ta omsyn til kommentarane her på lista og synsa litt sjølv. Her er mitt forslag:
Og her er mine merknadar til resten av lista. Kommenter/syns gjerne.
promt – ledetekst, kommandolinje
Skal stå prompt.
Jeg har nå nevnt det to ganger, og det samme har Solbu tror jeg. "promt" finnes ikke.
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
overtallighet, ikke overtallinghet
resporitories – kildebrønner
skal stå repositories
seek pattern – søkestreng utgår (generelt)
Å? Den synes jeg burde være med.
subnet - delnett kanskje, eller skal dette ikkje omsetjast?
Kan vel også oversettes til subnett?
sub- er norsk forstavelse.
tar/tarball – tar (ikke «tjære») → tarball
"tar" ser ut som presens av verbet å ta.
uncomment – avkommentere → fjern kommentering?
"avkommentere" er bra; "avpublisere" har allerede blitt et innarbeidet ord.
unleach – frikjøpe, låse opp, frigjøre ikkje aktuelt i dataspråk? (og er feilstava)
Sikker på at det er feilstavet? Både "leach" og "leech" er engelske verb med flere betydninger. Men enig i at det uansett er irrelevant å ha med, så det er teoretisk.
userspace – brukerområde OK?
Enig med Solbu i at brukerområde = hjemmemappe (eller hjemmekatalog).
Thomas Gramstad
On Tuesday 24 September 2024 00:11, Thomas Gramstad wrote:
tar/tarball – tar (ikke «tjære») → tarball
"tar" ser ut som presens av verbet å ta.
Men det er også et spesifikt arkivformat.
On Tue, 24 Sep 2024, Johnny A. Solbu wrote:
On Tuesday 24 September 2024 00:11, Thomas Gramstad wrote:
tar/tarball – tar (ikke «tjære») → tarball
"tar" ser ut som presens av verbet å ta.
Men det er også et spesifikt arkivformat.
Ja, selvfølgelig. Men den konteksten mangler kanskje.
Eller kanskje parentesen (ikke "tjære") kan stå i ordlista også, ikke bare i eposten.
Thomas Gramstad
[Thomas Gramstad]
userspace – brukerområde OK?
Enig med Solbu i at brukerområde = hjemmemappe (eller hjemmekatalog).
Språkbruken her er 'brukerland' og 'kjerneland' for 'user space' og 'kernel space'. Dette er operativsystemkonsepter som forteller hvilken omgivelse datamaskinen utfører instrukser i.
Alternativene 'brukerrom' og 'brukerområde' har allerede motstridende betydninger (henholdsvis sted å ta narkotika i trygge omgivelser og sted der en lagrer brukerens filer), så de kan ikke brukes.
må. den 23. 09. 2024 klokka 18.36 (+0200) skreiv Karl Ove Hufthammer:
Karl Ove Hufthammer skreiv 07.08.2024 22:08:
Eg har no gått igjennom alt i lista frå a–h, prøvd å ta omsyn til kommentarane her på lista og synsa litt sjølv. Her er mitt forslag:
Og her er mine merknadar til resten av lista. Kommenter/syns gjerne.
kommentar til dei andre på lista: det som står på fyrste linje er den opprinnelege dyslektiske linja. det er ikkje naudsynt å kommentere på feil i den linja, dei fleste her kan gjenkjenne skrivefeilane. framlegget til Karl Ove er linja med →.
interpreter – tolk, fortolker (i program) → fortolker
likar ikkje denne. "perl-fortolkaren"? nei, då vil eg heller foreslå "språktolk, om du synest "tolk" vert for kort.
matcher – samsvarer, treffer, tilsvarer står frå før i ordlista, men kan kanskje legga til «er lik»?
litt avhengig av kontekst så er "er lik" ein spesifikk samanlikningsoperator, dvs. eksakt likskap.
her er det som står i ordlista i dag:
match -s treff, samsvar match -v samsvare med, stemme overens med, passe med, finne (passende)
om vi skal ta Ole-Erik Yrvin på ordet, så er det snakk om det engelske substantivet "matcher", og då vil eg foreslå "sammenligningsmetode".
pool – samle inn, innringe, forstår ikkje heilt forslaga, men av og til kan vel «samling» fungera? ser òg «forråd» er brukt fleire gongar
her er det verbet "pool", men substantivet bør også inn.
pool -v samle pool -s samling
private - tilbakeføres ???
veldig mystisk, ja.
promt – ledetekst, kommandolinje står for før, men kan legga til: prompt → instruksjon [KI-samanheng]
synest i grunnen "ledetekst" fungerer veldig godt også i KI-samanheng.
purge – tvinge, fjerne → renske vekk, slette fysisk?
her er sannsynlegvis motivasjonen for ordet "apt-get purge" i Debian. det fjernar både pakken og konfigurasjonsfilene som høyrer til pakken. "renske" passar altså godt. "slette fysisk" vert litt for konkret. i e-post og lagringssamanheng kunne eg tenkje meg "slette permanent" som ei mogleg omsetjing.
quark – særhet, særegenhet var meint «quirk»? kan ha «kompatibilitetsmodus» for «quirks mode»
einig i å leggje inn "quirks mode" om noko.
record – ta opp, registrere står («ta opp») i ordlista frå før, men kan kanskje legga til «spille inn»?
greit for meg.
recovery - gjenoppretting recover («gjenopprette») står frå før, så utgår?
ja, det verkar redundant ;-)
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet reserve-, redundant/redundans, overkapasitet?
altså, "reserve-, overkapasitet, redundant/redundans" ? veit ikkje om det er hensiktsmessig med slike forkortingsteknikkar. skriv orda fullt ut. kva med:
redundancy - feiltoleranse, reservekapasitet, overkapasitet redundant - feiltolerant, har reservekapasitet, overkapasitet (?)
switch – svitsj har me noko norsk namn for dette (i nettverkssamanheng)?
i gamle dagar heitte ein switch ein bridge, altså ein svitsj var ei (nettverks)bru. men i dag er nok "svitsj" ordet som vert brukt i 99,99% av tilfella.
uncomment – avkommentere → fjern kommentering?
eg synest "avkommentere" er eit OK ny-verb.
userspace – brukerområde OK?
som Petter seier, "brukarland" og "kjerneland". legg altså inn kernelspace også, gjerne med referanse til kvarandre?
vest – binder/knytter sammen forstår ikkje denne
ikkje eg heller.
Den 24.09.2024 13:12, skrev Kjetil Torgrim Homme:
må. den 23. 09. 2024 klokka 18.36 (+0200) skreiv Karl Ove Hufthammer:
Karl Ove Hufthammer skreiv 07.08.2024 22:08:
Eg har no gått igjennom alt i lista frå a–h, prøvd å ta omsyn til kommentarane her på lista og synsa litt sjølv. Her er mitt forslag:
Og her er mine merknadar til resten av lista. Kommenter/syns gjerne.
<snip>
interpreter – tolk, fortolker (i program) → fortolker
likar ikkje denne. "perl-fortolkaren"? nei, då vil eg heller foreslå "språktolk, om du synest "tolk" vert for kort.
Synes egentlig ikke interpreter er et godt ord på engelsk engang, for det er jo et program som leser og kjører et menneskelig leselig språk. Jeg skjønner at tanken på engelsk er at den tolker det menneskelige leselige språket for maskinen, men det vil jeg si at en kompilator også gjør, selv om det ene gjøres live à la en tolk og det andre gjøres offline à la en oversetter.
matcher – samsvarer, treffer, tilsvarer står frå før i ordlista, men kan kanskje legga til «er lik»?
litt avhengig av kontekst så er "er lik" ein spesifikk samanlikningsoperator, dvs. eksakt likskap.
her er det som står i ordlista i dag:
match -s treff, samsvar match -v samsvare med, stemme overens med, passe med, finne (passende)
om vi skal ta Ole-Erik Yrvin på ordet, så er det snakk om det engelske substantivet "matcher", og då vil eg foreslå "sammenligningsmetode".
Vil tro det er substantivet, for matcher ville vært det engelske låneordet på norsk. Usikker på om sammenlikningsmetode er det rette ordet, for et kompilert regulært uttrykk gir en matcher som kan finne treff, altså noe som sammenlikner eller noe som søker. Man kan kanskje lage "en sammenlikner", men det høres kanskje litt rart ut på norsk.
<snip>
record – ta opp, registrere står («ta opp») i ordlista frå før, men kan kanskje legga til «spille inn»?
greit for meg.
Er det relevant med substantivet også? "Database record" - "Databaseregistrering". Eller som datatype i noen programmeringsspråk som Java.
<snip>
vest – binder/knytter sammen forstår ikkje denne
ikkje eg heller.
Er det verbet "vest", fra Webster: "to grant or endow with a particular authority, right, or property". Synes ikke oversettelsen passer helt, da.
- Sigmund
Thomas Gramstad skreiv 24.09.2024 00:11:
seek pattern – søkestreng utgår (generelt)
Å? Den synes jeg burde være med.
Eg har sett igjennom alle omsetjingane eg har tilgang til, på både nynorsk og bokmål, og finn ikkje ein einaste der «seek pattern» er med. Finn heller ingen relevante treff på nettet. Det tyder på at dette ikkje er eit vanleg dataord som bør inn i fellesordlista vår.
Thomas Gramstad skreiv 24.09.2024 00:11:
subnet - delnett kanskje, eller skal dette ikkje omsetjast?
Kan vel også oversettes til subnett?
sub- er norsk forstavelse.
Andre alternativ er undernett eller delnett.
Førebels hoppar eg over ordet.
Sigmund Hansen skreiv 24.09.2024 15:38:
record – ta opp, registrere står («ta opp») i ordlista frå før, men kan kanskje legga til «spille inn»?
greit for meg.
Er det relevant med substantivet også? "Database record" - "Databaseregistrering". Eller som datatype i noen programmeringsspråk som Java.
Me har alt ei oppføring for substantivet. I databasesamanheng heiter «a record» på norsk «ein post». Meir generelt er det «ei oppføring».
Kjetil Torgrim Homme skreiv 24.09.2024 13:12:
interpreter – tolk, fortolker (i program) → fortolker
likar ikkje denne. "perl-fortolkaren"? nei, då vil eg heller foreslå "språktolk, om du synest "tolk" vert for kort.
Ein interpreter kan jo vera så mangt. Men eg kan la «tolk, fortolker» stå, om det er stemning for det.
matcher – samsvarer, treffer, tilsvarer står frå før i ordlista, men kan kanskje legga til «er lik»?
litt avhengig av kontekst så er "er lik" ein spesifikk samanlikningsoperator, dvs. eksakt likskap.
Ja. Det var meint som alternativ der det er snakk om slik likskap. Om for eksempel «checksums» eller «passwords» matches, kan me godt skriva at dei «sjekksummane er like» og «passorda er like» på norsk.
her er det som står i ordlista i dag:
match -s treff, samsvar match -v samsvare med, stemme overens med, passe med, finne (passende)
om vi skal ta Ole-Erik Yrvin på ordet, så er det snakk om det engelske substantivet "matcher", og då vil eg foreslå "sammenligningsmetode".
Jo. Men det ser ut som substantivet «matcher» er så sjeldant (finn ingen treff i omsetjingane), at me godt kan la det utgå.
pool – samle inn, innringe, forstår ikkje heilt forslaga, men av og til kan vel «samling» fungera? ser òg «forråd» er brukt fleire gongar
her er det verbet "pool", men substantivet bør også inn.
pool -v samle pool -s samling
OK. Ser ikkje vekk frå at det i spesifikke samanhengar kan finnast betre ord verbet, men me kan la det stå slik.
promt – ledetekst, kommandolinje står for før, men kan legga til: prompt → instruksjon [KI-samanheng]
synest i grunnen "ledetekst" fungerer veldig godt også i KI-samanheng.
For så vidt einig. Men slik det vert ståande, vert «ledetekst» eit meir generelt ord, som òg kan brukast for KI-samanheng.
purge – tvinge, fjerne → renske vekk, slette fysisk?
her er sannsynlegvis motivasjonen for ordet "apt-get purge" i Debian. det fjernar både pakken og konfigurasjonsfilene som høyrer til pakken. "renske" passar altså godt. "slette fysisk" vert litt for konkret. i e-post og lagringssamanheng kunne eg tenkje meg "slette permanent" som ei mogleg omsetjing.
Då heller «slette for godt» i staden for «slette permanent».
redundans – reserve, overskudd, overflødighet, overtallinghet
reserve-, redundant/redundans, overkapasitet?
altså, "reserve-, overkapasitet, redundant/redundans" ? veit ikkje om det er hensiktsmessig med slike forkortingsteknikkar. skriv orda fullt ut. kva med:
redundancy - feiltoleranse, reservekapasitet, overkapasitet redundant - feiltolerant, har reservekapasitet, overkapasitet (?)
Alle orda som er skilde med komma er meint som separate oppføringar (kanskje ikkje konsistent gjennomført). Første ordet var atslå ikkje meint som ei forkorting, men som eit prefiks. Kan brukast i ord som «reservedisk», «reservevert», «reserveadresse».
switch – svitsj har me noko norsk namn for dette (i nettverkssamanheng)?
i gamle dagar heitte ein switch ein bridge, altså ein svitsj var ei (nettverks)bru. men i dag er nok "svitsj" ordet som vert brukt i 99,99% av tilfella.
OK, då brukar me det. Ordet står ikkje i Nynorskordboka eller Bokmålsordboka, men det står i NAOB. Og det bør jo vera godt kjent. (Som eit apropos voks eg opp med ordet «svits», som nok er det same, men då tydde det bilnøkkel.)
uncomment – avkommentere → fjern kommentering?
eg synest "avkommentere" er eit OK ny-verb.
OK, då lèt eg det stå. Altså at begge variantane står.
userspace – brukerområde OK?
som Petter seier, "brukarland" og "kjerneland". legg altså inn kernelspace også, gjerne med referanse til kvarandre?
OK. Nye ord for meg, men gode ord, synest eg.
Karl Ove Hufthammer skreiv 23.09.2024 18:36:
Eg har no gått igjennom alt i lista frå a–h, prøvd å ta omsyn til kommentarane her på lista og synsa litt sjølv. Her er mitt forslag:
Og her er mine merknadar til resten av lista. Kommenter/syns gjerne.
Har gått gjennom og prøvd å ta omsyn til kommentarane her på e-postlista (òg dei i e-postar eg ikkje svara på, då eg var einig). Her er ein flettespurnad med det eg kom fram til var aktuelle endringar:
https://gitlab.com/l10n-no/l10n-no-dok/-/merge_requests/6
Eg ventar nokre dagar med å fletta denne inn, slik at alle som vil, får sett over. Viss de har kommentarar til dei foreslåtte endringane, gjer slik:
Har de konto på GitLab (det er gratis og lett å oppretta), kan de godt kommentera direkte der, på dei aktuelle linjene (under fana «Endringer»). Elles kan de kommentera her på e-postlista.