[posted and mailed]
axelb@skolelinux.no wrote in news:20041004140559.9BCB3242C2@developer.skolelinux.no:
<tr> <td>word processor</td> - <td>tekstbehandlingsprogram</td> + <td>skriveprogram, tekstbehandler, tekstbehandlingsprogram</td> </tr>
Hæ? Var me ikkje einige om at eit Word Processing Program var eit «tekstbehandlingsprogram», mens me med eit «skriveprogram» meinte sokalla Text Editors -- Kwrite, Kate, Vim o.l.
tor, 07,.10.2004 kl. 21.03 +0200, skrev Karl Ove Hufthammer:
[posted and mailed]
axelb@skolelinux.no wrote in news:20041004140559.9BCB3242C2@developer.skolelinux.no:
<tr> <td>word processor</td> - <td>tekstbehandlingsprogram</td> + <td>skriveprogram, tekstbehandler, tekstbehandlingsprogram</td> </tr>
Hæ? Var me ikkje einige om at eit Word Processing Program var eit «tekstbehandlingsprogram», mens me med eit «skriveprogram» meinte sokalla Text Editors -- Kwrite, Kate, Vim o.l.
Hva er egentlig forskjellen mellom et «Word Processing Program» og en «Text Editor»? At den ene varianten er bedre egnet for utskrift på papir? At den ene varianten prosesserer ord? Jeg er redd jeg ikke har skjønt hva en «Word Processor» er for noe, og trenger noen til å komme med et eksempel på et sånt program.
Hvis Kwrite, Kate, Vim, Abiword, Gedit og Emacs er skriveprogram, hvilke program er da tekstbehandlingsprogram, og hvorfor er det så viktig å skille mellom disse begrepa?
Sigurd Gartmann sigurd-i18n-no@brogar.org skreiv i innlegget news:1097222979.3928.6.camel@steinen.brogar.org:
Hæ? Var me ikkje einige om at eit Word Processing Program var eit «tekstbehandlingsprogram», mens me med eit «skriveprogram» meinte sokalla Text Editors -- Kwrite, Kate, Vim o.l.
Hva er egentlig forskjellen mellom et «Word Processing Program» og en «Text Editor»? At den ene varianten er bedre egnet for utskrift på papir? At den ene varianten prosesserer ord? Jeg er redd jeg ikke har skjønt hva en «Word Processor» er for noe, og trenger noen til å komme med et eksempel på et sånt program.
Ein tekstbehandlingsprogram er eit program for handtering av *tekstar*. Typisk har du funksjonar for formatering av tekst, eks. halvfeit skrift, kursivering, margar, samt støtte for overskrifter, tabellar, fotnotar, innhaldslister, stavekontroll. Tekstbehandlingsprogram er WYSIWYG-program (What You See Is What You Get). Eksempel er KWord, AbiWord, OpenOffice.org Writer, Microsoft Word. Filene blir lagra i eit format som tek vare på denne formatering.
Eit skriveprogram er eit program for redigering av tekst utan formatering. Du kan verken kursivera eller gjera orda halvfeite, endra margar, fargar eller noko sånt. Spalter, tabellar eller liknande er ikkje støtta. Filene vert lagra (og handtert) som ei rekkje bokstavar/teikn etter kvarandre (+linjeskift).
Skriveprogram vert hovudsaklig brukt til programmering, HTML- redigering og kanskje veldig enkle notat. Dei meir avanserte har funksjonar som støttar opp om dette, som syntaksbasert fargelegging, autofullføring av funksjonsnamn ved programmering og innrykkshandtering.
Hvis Kwrite, Kate, Vim, Abiword, Gedit og Emacs er skriveprogram, hvilke program er da tekstbehandlingsprogram,
AbiWord er eit tekstbehandlingsprogram. Emacs kan ein kanskje seia er ein diger programpakke med mykje rart (inkludert datapsykolog og spelet Tetris).
Kort oppsummert:
Forfattarar brukar tekstbehandlingsprogram; programmerarar brukar skriveprogram.
fre, 08,.10.2004 kl. 10.29 +0200, skrev Karl Ove Hufthammer:
Sigurd Gartmann sigurd-i18n-no@brogar.org skreiv i innlegget news:1097222979.3928.6.camel@steinen.brogar.org:
Hæ? Var me ikkje einige om at eit Word Processing Program var eit «tekstbehandlingsprogram», mens me med eit «skriveprogram» meinte sokalla Text Editors -- Kwrite, Kate, Vim o.l.
Kort oppsummert:
Forfattarar brukar tekstbehandlingsprogram; programmerarar brukar skriveprogram.
Men hvorfor er ikke en tekstbehandler et skriveprogram?
Skal du skille mellom kildekodeskriveprogram og tekstbehandlere kan ikke den korrekte termen for kildekodeskrivingsprogram være «skriveprogram». Både siden en tekstbehandler også kan gå under navnet «skriveprogram», og siden en rekke skriveprogram kan så mye mer enn å skrive, som for eksempel IRC i vim, og du selv nevnte: spille spill i emacs.
Skillet befinner seg altså på WYSIWYG-biten, siden du kan redigere html i flere at tekstbehandlerne (men ikke på kildekodenivå), de mest avanserte skriveprogrammene har også ordretting og sånt.
Men siden det er umulig å sette en strek mellom de to kategoriene, fordi skriveprogrammene kan gjøre så mye mer, må vi si at tekstbehandlerne også er skriveprogram, slik at en tekstbehandler er en spesialisering av et skriveprogram.
For ordens skyld: Mitt ord «kildekodeskrivingsprogram» er brukt for å markere skiller, og er ikke ment som et erstatningsord.
Fredag 8. oktober 2004 11:28 skreiv Sigurd Gartmann:
Forfattarar brukar tekstbehandlingsprogram; programmerarar brukar skriveprogram.
Men hvorfor er ikke en tekstbehandler et skriveprogram?
Fordi me har definert det slik.
Sjølvsagt er ein tekstbehandlar eit «skriveprogram», i den grad at du kan skriva med/i det, men me har valt å bruka dei to orda nettopp til å skilja mellom to forskjellige typar program. Slikt er veldig vanlig å gjera på norsk, og på alle andre språk, for den saks skyld. (Det einaste (dårlige) eksempelet eg kjem på i farta er at ein godt kan «læra» noko av ei bildebok, men me kallar det ikkje ei «lærebok» for det. Og det kan vera bilde i ei lærebok, men me kallar det aldri «bildebok» for det.)
Skiljet er tilsvarande på engelsk. Ein kan sjølvsagt «prosserera» ord i ein «text editor» eller redigera tekst i ein «word processor», men ein har *valt* desse uttrykka nettopp til å skilja mellom to forskjellige programtypar. Etymologien er av mindre tyding.
* Sigurd Gartmann sigurd-i18n-no@brogar.org [2004-10-08 11:28:32 +0200]:
fre, 08,.10.2004 kl. 10.29 +0200, skrev Karl Ove Hufthammer:
Sigurd Gartmann sigurd-i18n-no@brogar.org skreiv i innlegget news:1097222979.3928.6.camel@steinen.brogar.org:
Kort oppsummert:
Forfattarar brukar tekstbehandlingsprogram; programmerarar brukar skriveprogram.
Er ikke helt enig i denne definisjonen. Valg av program er ikke person-/rolle-avhengig, det er dokument-avhengig. De aller aller fleste personer bruker både teksteditorer og tekstbehandlere, men hvert til sitt bruk.
Men hvorfor er ikke en tekstbehandler et skriveprogram?
Fordi du ikke kan bruke en tekstbehandler til samme oppgave som et skriveprogram. Man kan/bør ikke bruke en tekstbehandler til å
* skrive epost * redigere oppsettfiler * lage raske notater * programmere
Både siden en tekstbehandler også kan gå under navnet «skriveprogram», og siden en rekke skriveprogram kan så mye mer enn å skrive, som for eksempel IRC i vim, og du selv nevnte: spille spill i emacs.
Selv om enkelte skriveprogram kan mer enn bare å være et enkelt redigerings- verktøy betyr ikke dette at det er noen som helst tvil om hvilken hovedfunksjon de har. Selv om du sikkert kan programmere et spill i Excel ved hjelp av makroer, betyr ikke dette at Excel ikke lenger kan kalles et regneark! Emacs havner forøvrig i en særstilling i og med at det kan disukteres om det er en editor, en lisp-maskin eller et operativsystem... ;)
Skillet befinner seg altså på WYSIWYG-biten, siden du kan redigere html i flere at tekstbehandlerne (men ikke på kildekodenivå), de mest avanserte skriveprogrammene har også ordretting og sånt.
Ja, det er helt riktig. En viktig forskjell i denne forbindelsen er at et skriveprogram som har stavekontroll har denne kontrollen knyttet til _programmet_, ikke til dokumenetet. En tekstbehandler vil ha knyttet en språk-attributt til selve dokumentet.
Men siden det er umulig å sette en strek mellom de to kategoriene, fordi skriveprogrammene kan gjøre så mye mer, må vi si at tekstbehandlerne også er skriveprogram, slik at en tekstbehandler er en spesialisering av et skriveprogram.
Gi meg et hvilket som helst program, så skal jeg alltids klare å plassere det i riktig kategori. Skillet er ikke så utydelig som du vil ha det til.
Eivind
Angående skriveprogramtyper: Jeg tror de færreste har noe begrep om at ordet «tekstbehandlingsprogram» og ordet «skriveprogram» utgjør noen forskjell. Jeg la det til fordi ordsmia (knyttet til språkrådet) ikke la noen vekt på dette skillet. Hvis vi skal ha et skille mellom tyngre skriveprogram og enklere skriveprogram, så synes jeg det er mer hensiktsmessig å bruke ordet «lite» e.l. foran det ene, for å fa med oss alle, og ikke bare de som har lest ordlista vår og/eller vært med på debatten. Dette vil jo dukke opp i diverse KDE-programmer og slikt. Meningen bør være at det er intuitivt forståelig, noe som ikke er tilfellet med ordene ovenfor. Jeg mener de tre ordene «tekstbehandler», «tekstbehandlingsprogram» og «skriveprogram i vanlig bruk er synonyme, og vi bør i stor grad støtte oss til faktisk bruk (selv om vi iblant har valgt å finne på ord der ingen norsk variant fantes, men her gir vi en ny -avgrenset- mening til et eksisterende norsk ord. Vet ikke hvor lurt det er. Har vi gjort det før?).
-Axel
On Fri, 2004-10-08 at 13:16, Axel Bojer wrote:
Angående skriveprogramtyper: Jeg tror de færreste har noe begrep om at ordet «tekstbehandlingsprogram» og ordet «skriveprogram» utgjør noen forskjell. Jeg la det til fordi ordsmia (knyttet til språkrådet) ikke la noen vekt på dette skillet. Hvis vi skal ha et skille mellom tyngre skriveprogram og enklere skriveprogram, så synes jeg det er mer hensiktsmessig å bruke ordet «lite» e.l. foran det ene, for å fa med oss alle, og ikke bare de som har lest ordlista vår og/eller vært med på debatten.
Å skille mellom små, nette editorer og elefantstore tesktbehandlere er for så vidt interessant, men det er ikke vekten vi ønsker å skille på her.
Forskjellen mellom «editor» og «word processor» er interessant å ta vare på. Det er komplett misvisende å kalle alle editorer for «lite skriveprogram»; bare tenk på Emacs! Med Windows følger det dessverre bare med en svært enkel og begrenset editor, Notepad. Dermed sitter mange med inntrykk av at editorer er små og primitive skriveprogrammer. Dette er fullstendig galt i Linux- verdenen, og når vi oversetter må vi være oss dette bevisst. Det betyr at vi ikke kan gjøre antagelser som er «intuitive» for Windows-brukere.
Dette vil jo dukke opp i diverse KDE-programmer og slikt. Meningen bør være at det er intuitivt forståelig, noe som ikke er tilfellet med ordene ovenfor.
«Intuitivt forståelig» er meningstomt. Hva betyr det egentlig? «Kan forstås uten å kjenne kontekst»?
For at noe skal forstås uten å kjenne kontekst, må enten konteksten gå inn i navnet (for langt) eller så må meningsinnholdet tynnes ut til det sier svært lite (nytale, der bare få tanker og begreper kan yttrykkes!)
Jeg mener de tre ordene «tekstbehandler», «tekstbehandlingsprogram» og «skriveprogram» i vanlig bruk er synonyme, og vi bør i stor grad støtte oss til faktisk bruk
Jeg tror du har rett. Og jeg synes det er synd. Det gjør oss ute av stand til å uttrykke et vesentlig skille på en måte som brukerne umiddelbart forstår.
fredag 8. oktober 2004, 14:00, skrev Herman Robak:
On Fri, 2004-10-08 at 13:16, Axel Bojer wrote:
Angående skriveprogramtyper: Jeg tror de færreste har noe begrep om at ordet «tekstbehandlingsprogram» og ordet «skriveprogram» utgjør noen forskjell. Jeg la det til fordi ordsmia (knyttet til språkrådet) ikke la noen vekt på dette skillet. Hvis vi skal ha et skille mellom tyngre skriveprogram og enklere skriveprogram, så synes jeg det er mer hensiktsmessig å bruke ordet «lite» e.l. foran det ene, for å fa med oss alle, og ikke bare de som har lest ordlista vår og/eller vært med på debatten.
Å skille mellom små, nette editorer og elefantstore tesktbehandlere er for så vidt interessant, men det er ikke vekten vi ønsker å skille på her.
Forskjellen mellom «editor» og «word processor» er interessant å ta vare på. Det er komplett misvisende å kalle alle editorer for «lite skriveprogram»; bare tenk på Emacs! Med Windows følger det dessverre bare med en svært enkel og begrenset editor, Notepad. Dermed sitter mange med inntrykk av at editorer er små og primitive skriveprogrammer. Dette er fullstendig galt i Linux- verdenen, og når vi oversetter må vi være oss dette bevisst. Det betyr at vi ikke kan gjøre antagelser som er «intuitive» for Windows-brukere.
:-) Men poenget er jo at de fleste dessverre *bruker* windows, dessuten er ikke alle Linux-brukere bevisst på denne forskjellen heller (er min påstand).
Dette vil jo dukke opp i diverse KDE-programmer og slikt. Meningen bør være at det er intuitivt forståelig, noe som ikke er tilfellet med ordene ovenfor.
«Intuitivt forståelig» er meningstomt. Hva betyr det egentlig? «Kan forstås uten å kjenne kontekst»?
Nja ... at ordet til en viss grad semantisk gir (iallfall) en pekepinn om hvordan ordet skal forstås, men det semantiske (analysen av ordet) skriveprogram/tekstbehandler gir dessverre ingen pekepinn til noe annet enn: program + skrive/behandle tekst (som er temmelig synonyme). Altså må man enten vite det, eller ta feil ;-)
For at noe skal forstås uten å kjenne kontekst, må enten konteksten gå inn i navnet (for langt) eller så må meningsinnholdet tynnes ut til det sier svært lite (nytale, der bare få tanker og begreper kan yttrykkes!)
Jeg mener de tre ordene «tekstbehandler», «tekstbehandlingsprogram» og «skriveprogram» i vanlig bruk er synonyme, og vi bør i stor grad støtte oss til faktisk bruk
Jeg tror du har rett. Og jeg synes det er synd. Det gjør oss ute av stand til å uttrykke et vesentlig skille på en måte som brukerne umiddelbart forstår.
... og da må vi nok la flertallet bestemme iblant, det er jo flertallet som bestemmer i et språksamfunn (til tross for språkrådets velmente forslag; de som brukes slår igjennom - ikke nædvendigvis de best funderte bestandig).
Så vi kan klage, men jeg tror det er mest hensiktsmessig slik, tross alt.
-Axel
On Fri, 2004-10-08 at 14:26, Axel Bojer wrote:
fredag 8. oktober 2004, 14:00, skrev Herman Robak:
Med Windows følger det dessverre bare med en svært enkel og begrenset editor, Notepad. Dermed sitter mange med inntrykk av at editorer er små og primitive skriveprogrammer. Dette er fullstendig galt i Linux- verdenen, og når vi oversetter må vi være oss dette bevisst. Det betyr at vi ikke kan gjøre antagelser som er «intuitive» for Windows-brukere.
:-) Men poenget er jo at de fleste dessverre *bruker* windows, dessuten er ikke alle Linux-brukere bevisst på denne forskjellen heller (er min påstand).
Vi er neppe tjent med å transplantere Windows-paradigmene på Linux. Da vil Linux fremstå som en dårligere Windows. Se http://roffe.com/no.samfunn.skole/linux-i-skolen.php for en nøyere problematisering av dette.
Jeg tror du har rett. Og jeg synes det er synd. Det gjør oss ute av stand til å uttrykke et vesentlig skille på en måte som brukerne umiddelbart forstår.
... og da må vi nok la flertallet bestemme iblant, det er jo flertallet som bestemmer i et språksamfunn (til tross for språkrådets velmente forslag; de som brukes slår igjennom - ikke nædvendigvis de best funderte bestandig).
Så vi kan klage, men jeg tror det er mest hensiktsmessig slik, tross alt.
Mon det. Skolelinux fordrer kursing og opplæring. Oversettelsen kan spille en integrert rolle i denne opplæringen. Dataalderen er ennå ung og umoden, og Windows satte ikke en god standard på alle områder. Vi bør bare kopiere det som er bra og meningsfylt.
Jeg synes også skillet mellom Text Editor og Word Processor er viktig, men for folk som ikke programmerer er skillet uklart. Dette kommer også frem av følgende fra "The Free On-line Dictionary of Computing":
text editor
<tool, text> A utility program for creating and modifying {text files}. This differs from a {word processor} in that the word processors often embed special control codes or {escape sequences} in the file to control formatting.
word processor
<text, tool> A program used to create and print (chiefly textual) documents that might otherwise be prepared on a typewriter. The key advantage of word processor is its ability to make changes easily, such as correcting spelling, changing margins, or adding, deleting, and relocating entire blocks of text. Once created, the document can be printed quickly and accurately and saved for later modifications.
Today most popular word processors, such as {Microsoft Word}, offer a much greater range of facilities than the first such programs.
Kanskje vi trenger et nytt ord for "text editor"? Jeg kommer bare på "rentekstbehandler" som kanskje ikke er så bra.
Hans
fredag 8. oktober 2004, 15:05, skrev Hans F. Nordhaug:
Jeg synes også skillet mellom Text Editor og Word Processor er viktig, men for folk som ikke programmerer er skillet uklart. Dette kommer også frem av følgende fra "The Free On-line Dictionary of Computing":
text editor
<tool, text> A utility program for creating and modifying {text files}. This differs from a {word processor} in that the word processors often embed special control codes or {escape sequences} in the file to control formatting.word processor
<text, tool> A program used to create and print (chiefly textual) documents that might otherwise be prepared on a typewriter. The key advantage of word processor is its ability to make changes easily, such as correcting spelling, changing margins, or adding, deleting, and relocating entire blocks of text. Once created, the document can be printed quickly and accurately and saved for later modifications. Today most popular word processors, such as {Microsoft Word}, offer a much greater range of facilities than the first such programs.Kanskje vi trenger et nytt ord for "text editor"? Jeg kommer bare på "rentekstbehandler" som kanskje ikke er så bra.
Hans
De tre av oss som sitter her nede på AFK mener (fortsatt) at *om* man vil ha et skille, så er ikke de orda som er nevnt her til nå særlig forståelige for folk flest. Vi foreslår «enkel/avansert tekstbehandler» i de tilfeller der dette skillet er viktig, i andre tilfeller bør alle de tre orda kunne brukes synonymt, fordi dette er vanlig praksis (jfr: språkbrukerne bestemmer over språket).
-Axel
On Fri, Oct 08, 2004 at 03:11:29PM +0200, Axel Bojer wrote:
fredag 8. oktober 2004, 15:05, skrev Hans F. Nordhaug:
Jeg synes også skillet mellom Text Editor og Word Processor er viktig, men for folk som ikke programmerer er skillet uklart. Dette kommer også frem av følgende fra "The Free On-line Dictionary of Computing":
[kutt]
Kanskje vi trenger et nytt ord for "text editor"? Jeg kommer bare på "rentekstbehandler" som kanskje ikke er så bra.
Hans
De tre av oss som sitter her nede på AFK mener (fortsatt) at *om* man vil ha et skille, så er ikke de orda som er nevnt her til nå særlig forståelige for folk flest. Vi foreslår «enkel/avansert tekstbehandler» i de tilfeller der dette skillet er viktig, i andre tilfeller bør alle de tre orda kunne brukes synonymt, fordi dette er vanlig praksis (jfr: språkbrukerne bestemmer over språket).
Da har jeg bare en kommentar - «enkel/avansert tekstbehandler» gir ikke dette skillet i det hele tatt. Emacs/Vim osv er jo *svært* avanserte... Eller mener du at utseende på dokumentet som behandles er «enkelt»? Jeg er ikke uenig i at de tre ordene i fellesordlista er synonyme i vanlig bruk (og dermed vanskelig kan brukes av oss til å skape et skille).
Hans
fredag 8. oktober 2004, 15:27, skrev Hans F. Nordhaug:
On Fri, Oct 08, 2004 at 03:11:29PM +0200, Axel Bojer wrote:
fredag 8. oktober 2004, 15:05, skrev Hans F. Nordhaug:
Jeg synes også skillet mellom Text Editor og Word Processor er viktig, men for folk som ikke programmerer er skillet uklart. Dette kommer også frem av følgende fra "The Free On-line Dictionary of Computing":
[kutt]
Kanskje vi trenger et nytt ord for "text editor"? Jeg kommer bare på "rentekstbehandler" som kanskje ikke er så bra.
Hans
De tre av oss som sitter her nede på AFK mener (fortsatt) at *om* man vil ha et skille, så er ikke de orda som er nevnt her til nå særlig forståelige for folk flest. Vi foreslår «enkel/avansert tekstbehandler» i de tilfeller der dette skillet er viktig, i andre tilfeller bør alle de tre orda kunne brukes synonymt, fordi dette er vanlig praksis (jfr: språkbrukerne bestemmer over språket).
Da har jeg bare en kommentar - «enkel/avansert tekstbehandler» gir ikke dette skillet i det hele tatt. Emacs/Vim osv er jo *svært* avanserte... Eller mener du at utseende på dokumentet som behandles er «enkelt»? Jeg er ikke uenig i at de tre ordene i fellesordlista er synonyme i vanlig bruk (og dermed vanskelig kan brukes av oss til å skape et skille).
Hans
ordet enkel/avansert viser ikke til programmet som sådan, men hvordan teksten behandles, altså «enkel/avansert tekstformatering». Er klar over at dette kan misforstås, så om noen har et bedre forslag, så kom med det :-)
-Axel
On Fri, 2004-10-08 at 15:27, Hans F. Nordhaug wrote:
On Fri, Oct 08, 2004 at 03:11:29PM +0200, Axel Bojer wrote:
De tre av oss som sitter her nede på AFK mener (fortsatt) at *om* man vil ha et skille, så er ikke de orda som er nevnt her til nå særlig forståelige for folk flest. Vi foreslår «enkel/avansert tekstbehandler» i de tilfeller der dette skillet er viktig, i andre tilfeller bør alle de tre orda kunne brukes synonymt, fordi dette er vanlig praksis (jfr: språkbrukerne bestemmer over språket).
Da har jeg bare en kommentar - «enkel/avansert tekstbehandler» gir ikke dette skillet i det hele tatt. Emacs/Vim osv er jo *svært* avanserte... Eller mener du at utseende på dokumentet som behandles er «enkelt»? Jeg er ikke uenig i at de tre ordene i fellesordlista er synonyme i vanlig bruk (og dermed vanskelig kan brukes av oss til å skape et skille).
Aksen enkel/avansert er absolutt interessant, og jeg gå inn for at den bør være med, men ikke den eneste!
xedit er enkel. Emacs er avansert. Abiword er mindre enn OpenOffice (men ikke helt «enkel», kanskje?)
Ville «ren tekstbehandler» versus «grafisk tekstbehandler» gi noe særlig mening? Det vil kanskje gi de rette assosiasjonene. (Ren tekst: kun saklig tekst uten fjas. For dem som kan skrive. Grafisk tekst: tekst med farger og bilder, og ikoner å klikke på)
fredag 8. oktober 2004, 15:57, skrev Herman Robak:
On Fri, 2004-10-08 at 15:27, Hans F. Nordhaug wrote:
On Fri, Oct 08, 2004 at 03:11:29PM +0200, Axel Bojer wrote:
De tre av oss som sitter her nede på AFK mener (fortsatt) at *om* man vil ha et skille, så er ikke de orda som er nevnt her til nå særlig forståelige for folk flest. Vi foreslår «enkel/avansert tekstbehandler» i de tilfeller der dette skillet er viktig, i andre tilfeller bør alle de tre orda kunne brukes synonymt, fordi dette er vanlig praksis (jfr: språkbrukerne bestemmer over språket).
Da har jeg bare en kommentar - «enkel/avansert tekstbehandler» gir ikke dette skillet i det hele tatt. Emacs/Vim osv er jo *svært* avanserte... Eller mener du at utseende på dokumentet som behandles er «enkelt»? Jeg er ikke uenig i at de tre ordene i fellesordlista er synonyme i vanlig bruk (og dermed vanskelig kan brukes av oss til å skape et skille).
Aksen enkel/avansert er absolutt interessant, og jeg gå inn for at den bør være med, men ikke den eneste!
xedit er enkel. Emacs er avansert. Abiword er mindre enn OpenOffice (men ikke helt «enkel», kanskje?)
Ville «ren tekstbehandler» versus «grafisk tekstbehandler» gi noe særlig mening? Det vil kanskje gi de rette assosiasjonene. (Ren tekst: kun saklig tekst uten fjas. For dem som kan skrive. Grafisk tekst: tekst med farger og bilder, og ikoner å klikke på)
Ikke entydig iallfall ... Emacs er jo ikke bare tekstbehandler, men mye annet også. Og også emacs, vim oa. kan brukes som grafiske programmer. Jeg holder heller en knapp på enkel/avansert av de forslagene jeg har sett til nå :-)
-Axel
On fre, 2004-10-08 at 15:50 +0200, Axel Bojer wrote:
fredag 8. oktober 2004, 15:57, skrev Herman Robak:
Ville «ren tekstbehandler» versus «grafisk tekstbehandler» gi noe særlig mening? Det vil kanskje gi de rette assosiasjonene. (Ren tekst: kun saklig tekst uten fjas. For dem som kan skrive. Grafisk tekst: tekst med farger og bilder, og ikoner å klikke på)
eg synest dette kan fungere. eg har ikkje sansen for "skriveprogram", det er for uklart. då vil eg heller halde meg til gode gamle "editor", eit ord som definitivt er etablert som lånord i norsk.
Ikke entydig iallfall ... Emacs er jo ikke bare tekstbehandler, men mye annet også. Og også emacs, vim oa. kan brukes som grafiske programmer. Jeg holder heller en knapp på enkel/avansert av de forslagene jeg har sett til nå :-)
enkel/avansert gir ikkje meining på nokon måte.
for det fyrste så står adjektivet til substantivet, og substantivet er "tekstbehandler". dermed seier adjektivet noko om "tekstbehandler". okay, kanskje kan ein seie at Word er ein "enkel tekstbehandler" og Emacs er avansert, men eg er ganske sikker på at det finnest menneske som vil oppfatte orda motsett.
for det andre, sjølv om ein i strid med norsk grammatikk skulle oppfatte adjektivet slik at det stod til "teksten", så er det like tvetydig. dokumenta eg skriv i "rein tekst" (anten det no er LaTeX, reStructuredText eller C-kode) har jamnt over mykje meir avansert struktur enn det folk skriv i Word.
Vi kom ikke til noen endelig konklusjon, så i et forsøk på å spikre fast noe:
Oppsummering: --------------------- Ordet «text editor» (og Word processor) ble sendt til ordsmia med våre forslag til norsk oversettelse. Jan Hoel i språkrådet foreslo * «redigeringsprogram» (står i lista «På godt norsk» [1]). * og «Editor»/«teksteditor» som kortversjon
Problemet med (tekst)editor er at det ikke er annet enn engelsk på norsk, og (spesielt ordsmia) arbeider jo med avløserord. Redigeringsprogram er i bruk også om lyd (noe som gjelder de aller fleste blant de 10 første treffene jeg får opp). Får opp over 800 treff.
* «skriveprogram» mener Gaute er best. Ordet er i bruk om generell tekstbehandling av alle slags, men ikke mye i bruk.
* Bruken av ordet «Tekstbehandler» ser ut til å vakle, altså til dels brukes om formateringsløse programmer og mer avanserte. Dermed er også dette ordet aktuelt.
* Word processor = Tekstbehandler er ikke noe stort problem. Mitt forslag er at vi legger til «Tekstbehandler» og «Tekstbehandlingsprogram» som synonymer (kanskje i parentes?) også. Dette fordi ordene i dag brukes slik. (se f.eks. statistikk/google)
Statistikk (googlesøk 15.10): ---------------------------------- editor - 40 900 texteditor - 39 text-editor 328 html-editor - skriveprogram - 496 tekstprogram - 216 tekstbehandler - 3240 tekstbehandlingsprogram - 242
Alternativer (Text editor): ------------------------------ «skriveprogram» «Tekstbehandler» «redigeringsprogram»
Skal vi bli enige om ett ord, eller skrive opp flere av dem? (Et navn må barnet ha ... :-)
Mvh Axel
Lenker: --------- [1] På godt norsk: www.sprakrad.no/paanorsk Om «teksteditorer»: [2] http://www.linuxguiden.no/index.php/Tekstredigering [3] http://www.google.no/search?q=cache:16n3ppoLe58J:www.orakel.chembio.ntnu.no/...
* Axel Bojer axelb@skolelinux.no [2004-10-22 16:43:04 +0200]:
Statistikk (googlesøk 15.10):
editor - 40 900 texteditor - 39 text-editor 328 html-editor - skriveprogram - 496 tekstprogram - 216 tekstbehandler - 3240 tekstbehandlingsprogram - 242
Du glemte vel forslaget fra personer i språkrådet: teksteditor - 6470 tekst-editor - 4600
Ingen tvil om hva som er mest brukt i alle fall. Så lenge den beste oversettelsen av "editor" er "redigeringsverktøy" tror jeg jeg vil foretrekke å låne "editor" også på norsk.
Eivind
lørdag 23. oktober 2004, 15:49, skrev Eivind Tagseth: | * Axel Bojer axelb@skolelinux.no [2004-10-22 16:43:04 +0200]: | > Statistikk (googlesøk 15.10): | > ---------------------------------- | > editor - 40 900 | > texteditor - 39 | > text-editor 328 | > html-editor - | > skriveprogram - 496 | > tekstprogram - 216 | > tekstbehandler - 3240 | > tekstbehandlingsprogram - 242 | | Du glemte vel forslaget fra personer i språkrådet: | teksteditor - 6470 | tekst-editor - 4600 | | Ingen tvil om hva som er mest brukt i alle fall. Så lenge den beste | oversettelsen av "editor" er "redigeringsverktøy" tror jeg jeg vil | foretrekke å låne "editor" også på norsk.
Jeg utelot det, og begrunnet helt først hvorfor jeg ikke er for det, men, ok. Det ble foreslått. Men dette er altså som fremmedord. Jeg var ute etter et avløserord, og da passer ikke disse inn. Jeg tror vi burde finne et avløserord; noe av grunnen til at det engelske er blitt brukt er nok at dette er et teknisk ord for mange. brukt av personer som leser like mye engelsk faglitteratur som norsk, og kanskje også en arv fra dataens tidligere dager. Jeg er ute etter et ord som er iallfall *litt* mer gjennomsiktig for nye norske lesere, og de gamle som ser betydningen av et avløserord ;-)
Hvis det er mange som ikke ønsker å bruke dette, så kan vi eventuelt føre opp «editor» som et alternativ også. Er det mange som ikke vil ta i bruk f.eks «skriveprogram» i sine oversettelser?
Hvis ikke synes jeg vi kan gå inn for «skriveprogram».
Mvh Axel
On Fri, 2004-10-08 at 15:50, Axel Bojer wrote:
fredag 8. oktober 2004, 15:57, skrev Herman Robak:
xedit er enkel. Emacs er avansert. Abiword er mindre enn OpenOffice (men ikke helt «enkel», kanskje?)
Ville «ren tekstbehandler» versus «grafisk tekstbehandler» gi noe særlig mening? Det vil kanskje gi de rette assosiasjonene. (Ren tekst: kun saklig tekst uten fjas. For dem som kan skrive. Grafisk tekst: tekst med farger og bilder, og ikoner å klikke på)
Ikke entydig iallfall ... Emacs er jo ikke bare tekstbehandler, men mye annet også. Og også emacs, vim oa. kan brukes som grafiske programmer. Jeg holder heller en knapp på enkel/avansert av de forslagene jeg har sett til nå :-)
Men da gjør du antagelser om hva det er som er «avansert». Hvilke antagelser? Hvorfor? Vil de holde over tid?
fredag 8. oktober 2004, 16:16, skrev Herman Robak:
On Fri, 2004-10-08 at 15:50, Axel Bojer wrote:
fredag 8. oktober 2004, 15:57, skrev Herman Robak:
xedit er enkel. Emacs er avansert. Abiword er mindre enn OpenOffice (men ikke helt «enkel», kanskje?)
Ville «ren tekstbehandler» versus «grafisk tekstbehandler» gi noe særlig mening? Det vil kanskje gi de rette assosiasjonene. (Ren tekst: kun saklig tekst uten fjas. For dem som kan skrive. Grafisk tekst: tekst med farger og bilder, og ikoner å klikke på)
Ikke entydig iallfall ... Emacs er jo ikke bare tekstbehandler, men mye annet også. Og også emacs, vim oa. kan brukes som grafiske programmer. Jeg holder heller en knapp på enkel/avansert av de forslagene jeg har sett til nå :-)
Men da gjør du antagelser om hva det er som er «avansert». Hvilke antagelser? Hvorfor? Vil de holde over tid?
Det vet vi ikke :-) Jeg tror vi må gå utfra situasjonen nå, språket om noen år kan ha endret seg på mange punkter - på samme måte som situasjone kan det :-)
-Axel
Fredag 08 oktober 2004 15:57 skreiv Herman Robak:
Ville «ren tekstbehandler» versus «grafisk tekstbehandler» gi noe særlig mening? Det vil kanskje gi de rette assosiasjonene. (Ren tekst: kun saklig tekst uten fjas. For dem som kan skrive. Grafisk tekst: tekst med farger og bilder, og ikoner å klikke på)
Hmm, nei, eg trur at om «rein tekstbehandlar» står åleine, vil folk gå ut frå at det er snakk om ein heilt vanleg tekstbehandlar (slik dei kjenner tekstbehandlarar frå før). Det same gjeld òg «enkel tekstbehandlar».
«Tekstbehandlar» er eit etablert og velfungerande ord, så eg veit ikkje om det er så lurt å dytta «text editor» inn i dette omgrepet. Eg hellar til at det skiljet me har hatt mellom «tekstbehandlar» og «skriveprogram» er det mest tenlege. Då kan ein heller seia det slik at ein tekstbehandlar er eit avansert skriveprogram (fordi tekstbehandlaren opnar for tekstformatering, dokumentstruktur, osv.)
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
fredag 8. oktober 2004, 16:21, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 08 oktober 2004 15:57 skreiv Herman Robak:
Ville «ren tekstbehandler» versus «grafisk tekstbehandler» gi noe særlig mening? Det vil kanskje gi de rette assosiasjonene. (Ren tekst: kun saklig tekst uten fjas. For dem som kan skrive. Grafisk tekst: tekst med farger og bilder, og ikoner å klikke på)
Hmm, nei, eg trur at om «rein tekstbehandlar» står åleine, vil folk gå ut frå at det er snakk om ein heilt vanleg tekstbehandlar (slik dei kjenner tekstbehandlarar frå før). Det same gjeld òg «enkel tekstbehandlar».
«Tekstbehandlar» er eit etablert og velfungerande ord, så eg veit ikkje om det er så lurt å dytta «text editor» inn i dette omgrepet. Eg hellar til at det skiljet me har hatt mellom «tekstbehandlar» og «skriveprogram» er det mest tenlege. Då kan ein heller seia det slik at ein tekstbehandlar er eit avansert skriveprogram (fordi tekstbehandlaren opnar for tekstformatering, dokumentstruktur, osv.)
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
Så ditt forslag er «tekstbehandlar» = word processor «skriveprogram» = text editor ?
-A.
Fredag 08 oktober 2004 16:34 skreiv Axel Bojer:
Så ditt forslag er «tekstbehandlar» = word processor «skriveprogram» = text editor ?
Ja, nett som i dag.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
fredag 8. oktober 2004, 16:45, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 08 oktober 2004 16:34 skreiv Axel Bojer:
Så ditt forslag er «tekstbehandlar» = word processor «skriveprogram» = text editor ?
Ja, nett som i dag.
I dag av noen kanskje ;-) og «tekstbehandlingsprogram» som synonym til «word processor» da vel?
Jeg tror bare noen vil være med på dette skillet , og de aller fleste vil misforstå. (Altså ikke særlig brukervennlig for de fleste). Men, ok, hvis det er slik at det er flertall for en slik løsning så får det bli slik :-/
Hvis dette blir konklusjonen bør noen skrive en opplysende kommentar a-la de vi har allerede med lenke fra ordlista, for de som ikke tenker seg om vil det slett ikke være klart (med mindre man vet det fra før).
-Axel
Fredag 08 oktober 2004 16:52 skreiv Axel Bojer:
fredag 8. oktober 2004, 16:45, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 08 oktober 2004 16:34 skreiv Axel Bojer:
Så ditt forslag er «tekstbehandlar» = word processor «skriveprogram» = text editor ?
Ja, nett som i dag.
I dag av noen kanskje ;-) og «tekstbehandlingsprogram» som synonym til «word processor» da vel?
«Tekstbehandlingsprogram» er vel unødvendig langt når me har «tekstbehandlar»?
Jeg tror bare noen vil være med på dette skillet , og de aller fleste vil misforstå. (Altså ikke særlig brukervennlig for de fleste). Men, ok, hvis det er slik at det er flertall for en slik løsning så får det bli slik :-/
«Tekstbehandlar» vil ikkje bli misforstått, så sant ingen finn på å omtala «text editor» som «rein/enkel tekstbehandlar».
«Skriveprogram» er så godt som ledig som faguttrykk, og difor kan me som Karl Ove seier definera tydinga sjølve. Ordet er ikkje meir uklart enn «text editor». (Bortsett frå at «text editor» er etablert.)
Dersom det finst eit krystallklårt, sjølvforklarande ord for «text editor», så er jo det fint, men å kalla det «rein/enkel tekstbehandlar» gjer berre vondt verre, synest eg.
Med helsing, Gaute Hvoslef Kvalnes
fredag 8. oktober 2004, 17:18, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 08 oktober 2004 16:52 skreiv Axel Bojer:
fredag 8. oktober 2004, 16:45, skrev Gaute Hvoslef Kvalnes:
Fredag 08 oktober 2004 16:34 skreiv Axel Bojer:
Så ditt forslag er «tekstbehandlar» = word processor «skriveprogram» = text editor ?
Ja, nett som i dag.
I dag av noen kanskje ;-) og «tekstbehandlingsprogram» som synonym til «word processor» da vel?
«Tekstbehandlingsprogram» er vel unødvendig langt når me har «tekstbehandlar»?
Greit, enig!
Jeg tror bare noen vil være med på dette skillet , og de aller fleste vil misforstå. (Altså ikke særlig brukervennlig for de fleste). Men, ok, hvis det er slik at det er flertall for en slik løsning så får det bli slik :-/
«Tekstbehandlar» vil ikkje bli misforstått, så sant ingen finn på å omtala «text editor» som «rein/enkel tekstbehandlar».
Jeg er ikke helt overbevist, men gir meg hvis detter er de de fleste mener.
«Skriveprogram» er så godt som ledig som faguttrykk, og difor kan me som Karl Ove seier definera tydinga sjølve. Ordet er ikkje meir uklart enn «text editor». (Bortsett frå at «text editor» er etablert.)
Hmm. Google finner 4770 treff, så ikke helt nytt, men ok, det er kanskje ikke overbelasta.
Dersom det finst eit krystallklårt, sjølvforklarande ord for «text editor», så er jo det fint, men å kalla det «rein/enkel tekstbehandlar» gjer berre vondt verre, synest eg.
Tja, tvetydig er alt i hop iallfall. Men det er vel «skriveprogram» også, det kan vel omfatte all slags skriveprogram?
Men noe entydig løsning har vi ikke i noe fall. Slik sett er det kanskje enklest å bruke ditt forslag. Tenkepause noen dager i fall noen finner noe bedre?
-Axel
On fre, 2004-10-08 at 17:18 +0200, Gaute Hvoslef Kvalnes wrote:
«Skriveprogram» er så godt som ledig som faguttrykk, og difor kan me som Karl Ove seier definera tydinga sjølve. Ordet er ikkje meir uklart enn «text editor». (Bortsett frå at «text editor» er etablert.)
Dersom det finst eit krystallklårt, sjølvforklarande ord for «text editor», så er jo det fint, men å kalla det «rein/enkel tekstbehandlar» gjer berre vondt verre, synest eg.
for det vesle det er verdt: eg er einig i dette.
likevel synest eg godt vi kan bruke energi på å finne eit enno betre ord.
det "opplagte" alternativet er å bruke "redigere" for "edit", altså "tekstredigerar", men det har kanskje litt mange stavingar i seg. eg skal tenkje meir på dette i helga :-)
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget news:200410081718.22660.gaute@verdsveven.com:
«Skriveprogram» er så godt som ledig som faguttrykk, og difor kan me som Karl Ove seier definera tydinga sjølve. Ordet er ikkje meir uklart enn «text editor». (Bortsett frå at «text editor» er etablert.)
Og elles bør me vera klar over at ordpara «word processor» og «text editor» ikkje er so mykje brukt *saman*, i same situasjon, at det vert problem av det.
Eksempel på bruk: I eindel e-postprogram finna valet «bruk eksternt skriveprogram».
Altso vil «tekstbehandlar» og «skriveprogram» sjeldan brukast til å *skilja* mellom to forskjellige program; dei vil heller vera naturlige ord å bruk på dei to forskjellige programtypane.
fredag 22. oktober 2004, 23:08, skrev Karl Ove Hufthammer:
Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget
news:200410081718.22660.gaute@verdsveven.com:
«Skriveprogram» er så godt som ledig som faguttrykk, og difor kan me som Karl Ove seier definera tydinga sjølve. Ordet er ikkje meir uklart enn «text editor». (Bortsett frå at «text editor» er etablert.)
Og elles bør me vera klar over at ordpara «word processor» og «text editor» ikkje er so mykje brukt *saman*, i same situasjon, at det vert problem av det.
Eksempel på bruk: I eindel e-postprogram finna valet «bruk eksternt skriveprogram».
Altso vil «tekstbehandlar» og «skriveprogram» sjeldan brukast til å *skilja* mellom to forskjellige program; dei vil heller vera naturlige ord å bruk på dei to forskjellige programtypane.
Hvis det du sier er rett, så er det et argument for ikke å bry seg om å ha ulike ord, men slå de to sammen, siden alså sammenhengen ordet brukes i forklarer hva som menes.
-Axel
fredag 22. oktober 2004, 23:11, skrev Axel Bojer: | fredag 22. oktober 2004, 23:08, skrev Karl Ove Hufthammer: | > Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget | > | > news:200410081718.22660.gaute@verdsveven.com: | > > «Skriveprogram» er så godt som ledig som faguttrykk, og difor | > > kan me som Karl Ove seier definera tydinga sjølve. Ordet er | > > ikkje meir uklart enn «text editor». (Bortsett frå at «text | > > editor» er etablert.) | > | > Og elles bør me vera klar over at ordpara «word processor» og | > «text editor» ikkje er so mykje brukt *saman*, i same situasjon, | > at det vert problem av det. | > | > Eksempel på bruk: I eindel e-postprogram finna valet «bruk | > eksternt skriveprogram». | > | > Altso vil «tekstbehandlar» og «skriveprogram» sjeldan brukast til | > å *skilja* mellom to forskjellige program; dei vil heller vera | > naturlige ord å bruk på dei to forskjellige programtypane. | | Hvis det du sier er rett, så er det et argument for ikke å bry seg om å ha | ulike ord, men slå de to sammen, siden alså sammenhengen ordet brukes i | forklarer hva som menes. | | -Axel
Men utenom dét; er ditt innlegg å forstå som et forsvar for å bruke «skriveprogram»?
-AB
fredag 22. oktober 2004, 23:11, skrev Axel Bojer: | fredag 22. oktober 2004, 23:08, skrev Karl Ove Hufthammer: | > Gaute Hvoslef Kvalnes gaute@verdsveven.com skreiv i innlegget | > | > news:200410081718.22660.gaute@verdsveven.com: | > > «Skriveprogram» er så godt som ledig som faguttrykk, og difor | > > kan me som Karl Ove seier definera tydinga sjølve. Ordet er | > > ikkje meir uklart enn «text editor». (Bortsett frå at «text | > > editor» er etablert.) | > | > Og elles bør me vera klar over at ordpara «word processor» og | > «text editor» ikkje er so mykje brukt *saman*, i same situasjon, | > at det vert problem av det. | > | > Eksempel på bruk: I eindel e-postprogram finna valet «bruk | > eksternt skriveprogram». | > | > Altso vil «tekstbehandlar» og «skriveprogram» sjeldan brukast til | > å *skilja* mellom to forskjellige program; dei vil heller vera | > naturlige ord å bruk på dei to forskjellige programtypane. | | Hvis det du sier er rett, så er det et argument for ikke å bry seg om å ha | ulike ord, men slå de to sammen, siden alså sammenhengen ordet brukes i | forklarer hva som menes. | | -Axel
Men bortsett fra dét; er ditt innlegg å forstå som et forsvar for å bruke «skriveprogram»?
-AB
Axel Bojer axelb@skolelinux.no skreiv i innlegget news:200410222311.45266.axelb@skolelinux.no:
Altso vil «tekstbehandlar» og «skriveprogram» sjeldan brukast til å *skilja* mellom to forskjellige program; dei vil heller vera naturlige ord å bruk på dei to forskjellige programtypane.
Hvis det du sier er rett, så er det et argument for ikke å bry seg om å ha ulike ord, men slå de to sammen, siden alså sammenhengen ordet brukes i forklarer hva som menes.
Nei. Det er framleis snakk om to heilt forskjellige typar program, og i nokre tilfelle vil orda brukast til å skilja mellom dei. Det eg seier er at me ikkje bør overdramatisera problemet med mistydingar som kan oppstå.
For samanlikningas skyld kan ein godt sjå på ordpara klesskap og kjøleskap. Sjølv om begge orda beskriv «skap», vil det (sjølvsagt) aldri oppstå forvirring i praksis. Likevel er det greitt å ha to forskjellige ord på desse omgrepa!
Og ja, mitt syn er at orda tekstbehandlar og skriveprogram er fullt ut brukbare, sjølv om dei ikkje er perfekte. Det får me leva med. Når USA-narar klarar det (med sine text editors og word processors, som ein godt kan argumentera for at betyr det same), klarar nok me det òg!
On Fri, 2004-10-08 at 15:05, Hans F. Nordhaug wrote:
Jeg synes også skillet mellom Text Editor og Word Processor er viktig, men for folk som ikke programmerer er skillet uklart.
...
Kanskje vi trenger et nytt ord for "text editor"? Jeg kommer bare på "rentekstbehandler" som kanskje ikke er så bra.
Egentlig burde tekstbehandlerne hete dokumentbehandlere. Så kunne editorene kalles tekstbehandlere. For det er det de gjør; behandler tekst, og bare tekst.
Men det ser ut til at vi får problemer med å finne en dekkende oversettelse som er bekvem og bruke og som alle vil forstå. I likhet med mangt annet, blir dette dårlig oversatt hvis man oversetter ord for ord!
Må vi ha to ord, ett for hvert av de engelske begrepene? Eller skal vi gå inn for en finere inndeling, hvor vi også skiller på programstørrelse og tiltenkt bruksområde? Vi skal ikke være redde for å prøve å bli bedre enn original- språket.
Jeg inviterer herved til idédugnad for et rikere og mer presist ordtilfang for å navngi programmer som håndterer tekster og dokumenter. Kjør debatt!
On Fri, Oct 08, 2004 at 03:45:46PM +0200, Herman Robak wrote:
On Fri, 2004-10-08 at 15:05, Hans F. Nordhaug wrote:
Jeg synes også skillet mellom Text Editor og Word Processor er viktig, men for folk som ikke programmerer er skillet uklart.
...
Kanskje vi trenger et nytt ord for "text editor"? Jeg kommer bare på "rentekstbehandler" som kanskje ikke er så bra.
Egentlig burde tekstbehandlerne hete dokumentbehandlere. Så kunne editorene kalles tekstbehandlere. For det er det de gjør; behandler tekst, og bare tekst.
Jeg har tenkt det samme selv...
Men det ser ut til at vi får problemer med å finne en dekkende oversettelse som er bekvem og bruke og som alle vil forstå. I likhet med mangt annet, blir dette dårlig oversatt hvis man oversetter ord for ord!
Må vi ha to ord, ett for hvert av de engelske begrepene? Eller skal vi gå inn for en finere inndeling, hvor vi også skiller på programstørrelse og tiltenkt bruksområde? Vi skal ikke være redde for å prøve å bli bedre enn original- språket.
Jeg inviterer herved til idédugnad for et rikere og mer presist ordtilfang for å navngi programmer som håndterer tekster og dokumenter. Kjør debatt!
Jeg tar meg en tur hjem og hører med min ikke-datakyndig norsk lektor samboer - kanskje hun har noen glimrende forslag?
Hans
* Sigurd Gartmann sigurd-i18n-no@brogar.org [2004-10-08 10:09:38 +0200]:
tor, 07,.10.2004 kl. 21.03 +0200, skrev Karl Ove Hufthammer: Hva er egentlig forskjellen mellom et «Word Processing Program» og en «Text Editor»? At den ene varianten er bedre egnet for utskrift på papir? At den ene varianten prosesserer ord? Jeg er redd jeg ikke har skjønt hva en «Word Processor» er for noe, og trenger noen til å komme med et eksempel på et sånt program.
Hvis Kwrite, Kate, Vim, Abiword, Gedit og Emacs er skriveprogram, hvilke program er da tekstbehandlingsprogram, og hvorfor er det så viktig å skille mellom disse begrepa?
Slik er min forståelse:
En teksteditor redigerer ren tekst. Den har ikke noe forhold til skrifttyper, overskrifter, innholdsfortegnelser o.l. Den er lettvektig og gir brukeren full kontroll over dokumentet han redigerer.
Eksempler er gedit, vi, notepad osv.
En tekstbehandler _har_ derimot et forhold til skrifttyper, innholdsfortegnelser, referanser osv. De er som regel store og tunge og gir brukeren mindre kontroll over dokumentet han redigerer.
Eksempler er AbiWord, OpenOffice m.m.
For eksempel bruker man som regel en teksteditor for å redigere LaTeX eller HTML. Man kan imidlertid også bruke en tekstbehandler for å gjøre det samme, som f.eks. lyx eller dreamweaver (mulig jeg strekker tekstbehandler- begrepet litt langt ved å inkludere HTML-verktøy).
Det er viktig å skille mellom de, fordi de har hver sine klart avgrensede bruksområder. En vil ikke bruke OpenOffice til å redigere et shell-skript og man vil som regel ikke bruke vi til å skrive en avhandling (ikke nå for tiden i alle fall).
Det er også viktig at folk ikke bruker en tekstbehandler for å skrive epost uten at man er veldig klar over hva man gjør.
Eivind